Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig
Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda, Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle,
frå Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum,
frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
frå Sosialistisk Venstreparti, fung. leiar Torgeir Knag Fylkesnes,
frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og frå Miljøpartiet
Dei Grøne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, viser til Dokument 8:164
S (2023–2024) om å ivareta nasjonal sikkerhet på den norske handelsflåten. Komiteen viser vidare til fiskeri- og
havministerens brev frå 4. juni 2024 med statsråden si vurdering
av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillinga. Komiteen viser vidare til at det har
kome to høyringsinnspel i samband med saka, frå høvesvis Norges
Rederiforbund og Norsk Sjøoffiserforbund. Komiteen merker
seg den tryggingspolitiske situasjonen som følgje av Russlands angrepskrig
mot Ukraina, og at det har skapt ei rekkje utfordringar og problemstillingar
knytt til tryggleik og beredskap. Identifikasjon og tiltak for å
redusere sårbarheiter, sikre samfunnskritiske funksjonar og Noregs
nasjonale interesser er derfor eit viktig omsyn på mange område.
Fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, viser vidare
til at Noreg er ei sjøfartsnasjon med ein handelsflåte på om lag
1 600 skip over 100 bruttotonn som seglar over heile verda, og som
er bemanna av sjøfolk frå mange ulike nasjonar. Fleirtalet understrekar
at dette løftar ei rekkje dilemma, som samstundes må vert vegne
opp mot omsyn til bemanning, konkurransesituasjonen til norsk skipsfart
og Noregs rolle som sjøfartsnasjon.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Venstre
og Miljøpartiet Dei Grøne, viser til at det for å oppretthalde
Noregs posisjon som sterk sjøfartsnasjon for framtida er viktig
å ha regelverk og ordningar som både sikrar at skip føretrekker
å vera registrerte i NIS, at norske skip får rekruttert høgt kvalifisert
mannskap, og at sikkerheita er godt ivareteken både for skipsfarten
og Noreg. Fleirtalet er einige i intensjonen
i representantforslaget og vil understreke at det er viktig å arbeide
med tiltak for å ivareta nasjonal sikkerheit kontinuerleg.
Fleirtalet viser
vidare til svaret frå statsråden, der det kjem fram at det er igangsett
eit arbeid for å sjå på gjeldande dispensasjonspraksis kva gjeld
tilsetting av kapteinar frå land som utgjer ein sikkerheitsrisiko
for Noreg. Fleirtalet understrekar at
det er fleire ulike omsyn som må verte vegne opp mot kvarandre i
denne saka. Det er viktig å tette sårbarheiter og svekke sikkerheitsrisikoen
med målretta tiltak, samtidig er det viktig at tiltaka er forholdsmessige
og ikkje får utilsikta verknader som ein ikkje er bevisst på. Ei
vurdering av reell sikkerheitsrisiko, som statsråden nemner i sitt
svar, er viktig for å kunne velje hensiktsmessige tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker
at den norske handelsflåten både spiller en nøkkelrolle for norsk
næringsliv, og som en sikkerhetspolitisk ressurs dersom Norge havner
i en krigssituasjon. Sett i lys av dagens sikkerhetssituasjon, med
Russlands angrepskrig mot Ukraina, mener disse medlemmer det
er svært alvorlig at det i stort omfang er gitt dispensasjoner fra
nasjonalitetskravet for kapteiner på skip i NIS-registeret fra land
som utgjør en sikkerhetsrisiko for Norge. Disse
medlemmer påpeker at PST har slått fast at russiske fartøy
er blitt brukt, og vil bli brukt, til spionasje i norske havner
og fjorder. Disse medlemmer mener derfor
det er åpenbare sikkerhetshull i dispensasjonsordningen når norske
skip som i praksis fungerer som russiske, gjennom kun å benytte seg
av russisk mannskap slik Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen,
uttalte til Aftenposten 28. mai 2024.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
en revidering av forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for
sjøfolk, med hensyn til nåværende sikkerhetspolitiske omstendigheter.»
Disse medlemmer viser
til viktigheten handelsflåten har hatt historisk både utenom og
i fredstid. Disse medlemmer mener eventuelle
lojalitetskonflikter i handelsflåten mot norsk styringsmakt kan
få alvorlige konsekvenser i en eventuell krigssituasjon. Når det
i tillegg er en betydelig andel kapteiner og mannskap på den norske
handelsflåten fra land som utgjør en stor sikkerhetsrisiko for Norge,
utgjør det en betydelig risiko for norsk sikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
muligheten til å gi dispensasjon fra nasjonalitetskravet for kapteiner
på skip i NIS-registeret fra land som utgjør en stor sikkerhetsrisiko
for Norge.»
Disse medlemmer viser
til PSTs nasjonale trusselvurdering 2024, der det slås fast at Russland
utgjør den største trusselen for etterretningsaktivitet fra sivile fartøy,
samtidig som det slås fast at Kina også kan benytte sivile fartøy
til å innhente informasjon om norske forhold. Ved å benytte skip
som seiler under norsk flagg, kan russisk mannskap ha tilgang til
sensitiv informasjon om norske havner, infrastruktur og maritime
operasjoner. Disse medlemmer påpeker
at dette ikke er tilgjengelig for skip som seiler under russisk
flagg, men vil være tilgjengelig for et skip med norsk flagg og russisk
mannskap.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
alle tillatelser og ordninger for personer fra land som utgjør en
stor sikkerhetsrisiko for Norge, i alle sektorer, med mål om å tette
sårbarheter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til sak i Aftenposten 1. juni 2024, der det er avdekket at det siden
2015 har vært en kraftig økning i antall russiske statsborgere som
har skaffet seg farledsbevis, hvilket betyr at skip som skulle hatt
en los om bord, slipper å ha det. Disse medlemmer viser videre
til uttalelser fra Norsk Losforbund som er kritiske til utbredelsen
av farledsbevis til russiske statsborgere.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
dagens praksis med utstedelse av farledsbevis ikke hensyntar sikkerhet
i tilstrekkelig grad og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
utstedelser av farledsbevis til statsborgere av land som utgjør
en stor sikkerhetsrisiko for Norge.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til høringsinnspill
til saken fra Rederiforbundet, og anerkjenner utfordringene knyttet
til frafall av kapteiner i en tid med mangel på norske sjøfolk. Disse medlemmer mener derfor rekruttering
av norske sjøfolk er viktig både for næringen og fra et sikkerhetspolitisk
perspektiv. Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:110 S (2023–2024) om å styrke nettolønnsordningen
for sjøfolk, der Fremskrittspartiet blant annet fremmet forslag
om å fjerne taket på alle segmenter i tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Disse medlemmer mener nylige avdekkinger
av sikkerhetsrisikoer knyttet til russiske kapteiner og mannskap
i norske havner, gjør det ytterligere kritikkverdig at regjeringen
Støre har svekket tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.