Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran, Anette Trettebergstuen
og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Aleksander Stokkebø
og Yngve Sætre, fra Senterpartiet, Dagny Sunnanå Hausken og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle
Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at pensjoner under utbetaling skal reguleres i tråd med
utviklingen i lønns- og prisvekst. Grunnbeløpet skal reguleres i
samsvar med lønnsveksten. Komiteen viser
videre til at tallgrunnlaget for reguleringen har vært drøftet med
organisasjonene for pensjonistene, de funksjonshemmede og arbeidstakerne.
Reguleringen for 2024 vil gi en vekst i gjennomsnittlig grunnbeløp
på 5,15 pst., som innebærer en vekst i grunnbeløpet fra 1. mai på
4,56 pst. Nytt grunnbeløp fra 1. mai 2024 er 124 028 kroner. Alderspensjon
under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon
vil øke med 2,76 pst. fra 1. mai 2024.
Komiteen viser videre
til at et bredt flertall på Stortinget i mars 2024 vedtok, i forbindelse
med behandling av Innst. 233 S (2023–2024) jf. Meld. St. 6 (2023–2024)
Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, at regler
for regulering av minstesatser skal endres slik at de vil følge
veksten i grunnbeløpet. Dette vil i perioder med reallønnsvekst
innebære en høyere regulering av minstenivåene når nye regler er vedtatt
og har trådt i kraft.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at Stortinget tidligere
har vedtatt å regelfeste at organisasjonene i forbindelse med de
årlige trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål med betydning
for pensjonistene. Disse medlemmer mener
at intensjonen med dette vedtaket ikke har blitt fulgt opp.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2025 gjennomføre Stortingets tidligere vedtak om
at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene
skal kunne forhandle om andre spørsmål av betydning for pensjonistene.»
Disse medlemmer mener
at regelfestingen må omfatte at det avsettes en pott til eldrepolitiske
tiltak som organisasjonene kan forhandle med regjeringen om.
Disse medlemmer mener
at minste pensjonsnivå skal være en pensjon til å kunne leve av
uten at man skal gjøres avhengig av sosiale tilleggsytelser. Disse medlemmer mener det er uholdbart
at minste pensjonsnivå i Norge er lavere enn EUs fattigdomsgrense EU
60, som nå er anslått til 297 350 kroner for enslige. Minste alderspensjonsnivå
for enslige er anslått til 264 134 kroner.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp
mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen
gjennomføres i statsbudsjettet for 2025.»
Disse medlemmer viser
til at gjenlevendetillegget fra og med årets trygdeoppgjør ikke
lenger skal øke på lik linje med resten av pensjonen, noe som fremstår som
usosialt. Dette er en uholdbar innstramning overfor en gruppe av
enslige pensjonister og disse medlemmer mener
at gjenlevendetillegget skal reguleres på lik linje med resten av
pensjonen.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at gjenlevendetillegget reguleres på lik linje med resten av
pensjonen og at dette gjennomføres i forbindelse med statsbudsjettet
for 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartietviser til at Fremskrittspartiet i sitt
alternative statsbudsjett for 2024 foreslo en økning i minstepensjonen
med 10 000 kroner som en del av en opptrapping av minste pensjonsnivå
til EU60.
Disse medlemmer viser
til at siden regjeringen Støre overtok regjeringsmakten, har skattebelastningen for
mange pensjonister økt. Dette kommer på toppen av den store prisveksten
som rammer alle husholdninger samtidig som løpende pensjoner underreguleres. Disse medlemmer mener at dette er en
uholdbar utvikling, og at skattebelastningen for pensjonister må reduseres.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at i en tid med
sterk prisvekst, økende fattigdom og forskjeller i makt og rikdom
trengs en effektiv omfordelingspolitikk, for lave ytelser er en
driver av videre fattigdom i Norge. Disse medlemmer mener
at å havne utenfor arbeidslivet ikke skal være ensbetydende med
fattigdom. Det er ikke verdig. Et trygt gulv å stå på er positivt
for samfunnsdeltakelse og en forutsetning for en velfungerende velferdsstat.
Disse medlemmer mener
at arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og minstepensjoner må opp
over fattigdomsgrensen.
Disse
medlemmer mener at trygdeoppgjøret mangler en sosial profil,
og viser til at pensjonister og trygdede med lav inntekt vil få
en lavere inntektsvekst i kroner og ører enn mottakere med høyere
inntekt med dagens reguleringsregime. Disse
medlemmer viser til at det i lønnsoppgjør er vanlig med lavlønnstillegg
og kronetillegg for å sikre at alle arbeidstakere får en rettferdig
inntektsvekst, og mener at det bør vurderes tilsvarende ordninger
for trygder og pensjoner. Disse medlemmene viser
til skriftlig innspill fra Pensjonistforbundet og SAFO. Disse medlemmer mener en slik ordning
kan være en systematisk måte å sikre egne løft for dem med minst
utover den årlige prosentvise reguleringen, slik som Stortinget
en rekke ganger har økt minstepensjoner og minsteytelser i statsbudsjett
og revidert budsjett tidligere.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en ordning der det bevilges et kronetillegg til pensjonister og
uføre med lav inntekt for å jevne ut økte inntektsforskjeller. For
alderspensjonister bør økningen være slik at den sikrer alle et
minimum på to tredeler av oppreguleringen for personer med lavlønnstillegg
i frontfagsoppgjøret. For uføretrygdede bør økningen være slik at
den sikrer alle minst tilsvarende lavtlønnsprofilen i frontfaget.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslo å fryse nivået på minsteytelser og garantipensjon
på dagens nivå i Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem
med en styrket sosial profil. Disse medlemmer viser
til at dette ikke er en del av den inngåtte avtalen om pensjon.
Derfor mener disse medlemmer at nivåene
for minstepensjon og garantipensjon må økes.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
en plan for årlig opptrapping av minstepensjon og garantipensjon for
enslige opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i
opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2025 med en
økning på 10 000 kroner.»
Disse medlemmer viser
til skriftlig innspill fra Pensjonistforbundet og SAFO om å sette
av en pott til fordeling i forhandling mellom organisasjonene og
regjeringen til eldrepolitiske tiltak. Det handler blant annet om
at pensjonister gjerne vil og kan bidra inn i frivillig arbeid,
men at det bør legges bedre til rette for. En pott kan brukes til
å styrke den lokale frivillige koordineringen gjennom eldrerådene
for eksempel.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om en ordning med seniorpolitiske tiltak som skal
forhandles mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen.»
Disse medlemmer viser
til at minsteytelsene på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er
under fattigdomsgrensen. Disse medlemmer mener
at disse ytelsene må økes, fordi ingen blir friskere eller mer motivert
av å leve i fattigdom. Ringvirkningene på fysisk og psykisk helse
er veldokumenterte.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2025 med en varig økning
av minstesatsene på uføretrygd og arbeidsavklaringspenger med 0,05 G.»
Disse medlemmer viser
til at den økonomiske sosialhjelpen er så lav at det er vanskelig
å ha nok til livets opphold, og at den i noen tilfeller kan være
svært detaljstyrende. Disse medlemmer mener
derfor at den bør bli rausere, at flere utgifter regnes med i et
nødvendig livsopphold, og at den må økes.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med evalueringen av den økonomiske sosialhjelpen fastsette en ny
norm i tråd med SIFOs referansebudsjett.»