Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy

2.1 Sammendrag

Regjeringa foreslår å endre reglane i merverdiavgiftsloven om tilbakeføring av frådragsført meirverdiavgift ved kjøp av personkøyretøy. Framlegget går i hovudsak ut på å erstatte dagens sjablongverdiar med den faktiske verdien til køyretøyet når det vert selt vidare eller på anna måte tatt ut av avgiftspliktig verksemd. Føremålet med framlegget er meir nøytrale reglar ved at frådragsført meirverdiavgift etter tilbakeføring betre reflekterer verdifallet køyretøyet faktisk har medan det vert nytta i den avgiftspliktige verksemda.

Stortinget gjorde følgjande oppmodingsvedtak ved behandlinga av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022, sjå Innst. 2 S (2021–2022) (vedtak 35 punkt 13):

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til el-varebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til el-bil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Regjeringa varsla i revidert nasjonalbudsjett 2022, statsbudsjettet 2023 og statsbudsjettet 2024 høyring av meir nøytrale meirverdiavgiftsreglar for leasing mv. og sendte ut eit framlegg om dette på høyring hausten 2023. I Innst. 239 S (2023–2024) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023 går det fram at oppmodingsvedtaket ikkje kan kvitterast ut før forslaget er lagt fram for Stortinget. Regjeringa ser det slik at oppmodningsvedtaket er følgt opp med framlegget i proposisjonen.

Innføring av meir nøytrale meirverdiavgiftsreglar er venta å auke inntektene til staten med om lag 250 mill. kroner i heilårsverknad, med påløpt verknad på 125 mill. kroner og bokført verknad på 85 mill. kroner i 2024. Framlegget skal ikkje gje auka inntekter for staten. Auka inntekter som følgjer av framlegget, vert tilbakeført gjennom reduksjonar i bilavgiftene. Regjeringa foreslår å bruke meirprovenyet til å redusere den nye vektkomponenten i eingongsavgifta som gjeld alle personbilar, og fjerne eingongsavgifta for rullestoldrosjar. Endringane i eingongsavgifta er nærare omtalte i kapittel 3 i proposisjonen. Samla vil drosjenæringa få ei skattelette, og det vil verte billigare å lease, leige og eige rimelege elbilar.

Departementet syner til framlegg til endring i merverdiavgiftsloven § 9-6 samt framlegg til overgangsføresegn til merverdiavgiftsloven § 9-6.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde 1. juli 2024, men likevel slik at gjeldande reglar kan nyttast for personkøyretøy som vert levert før endringa tek til å gjelde. Dette gjeld òg i høve der køyretøyet vert registrert etter 1. juli 2024. Dette er i tråd med forslaget som har vore på høyring.

Departementet foreslår vidare at gjeldande reglar for tilbakeføring òg kan nyttast for køyretøy som vert levert etter 1. juli 2024, dersom det er inngått bindande kjøpekontrakt eller bindande leigeavtale før 14. mai 2024. Departementet meiner at ei slik løysing vil gjere reglane tilstrekkeleg føreseielege for bransjen og hindre konsekvensar som dei næringsdrivande og dei som leiger bil, kan oppfatte som urimelege.

Framlegget er venta å auke inntektene til staten med om lag 250 mill. kroner i heilårsverknad, med påløpt verknad på 125 mill. kroner og bokførd verknad på 85 mill. kroner i 2024. Det er lagt til grunn at ein del av bilane som ville vorte leasa med dagens regelverk, heller vil verte kjøpt etter endringa. Dei som eig bilane sjølv, betaler full meirverdiavgift på kjøpstidspunktet, i motsetning til dei som leaser bil. Dei betaler meirverdiavgift på leiga over fleire år. Når fleire kjøper bilar framfor å lease, vil meirverdiavgiftsinntektene auke på kort sikt. Endringa vil òg styrke konkurranseevna til elbilar, med låg eingongsavgift og med låg eller inga meirverdiavgift. Isolert sett vil dette kunne trekkje ned provenyet. Etter kvart som dei nye reglane gjer seg gjeldande, vil inntektene auke. Den langsiktige inntektsauken er venta å utgjere om lag 500 mill. kroner årleg. Provenyanslaget er usikkert, og vil avhenge av åtferdsendringar. Meirprovenyet frå omlegginga vert tilbakeført gjennom reduksjonar i eingongsavgifta, sjå kapittel 3 i proposisjonen.

Tilbakeføringsplikt basert på faktisk verdi kan medføre noko risiko ved verdivurderinga dersom køyretøyet vert omdisponert på ein annan måte enn ved sal mellom uavhengige partar. Ettersom ein stor del av køyretøya er venta å verte selt til kjøpar som ikkje har interessefellesskap med seljar, legg departementet til grunn at samla risiko ved verdivurderinga av køyretøya er avgrensa.

Departementet legg til grunn at framlegget ikkje vil påverka dei administrative kostnadene for Skatteetaten i nemneverdig grad. For dei avgiftspliktige vil den nye ordninga være meir komplisert å handtere enn dagens sjablongreglar. Dette betyr ikkje så mykje for verksemder som driv med persontransport og som ikkje bytter bil så ofte. For verksemder som driv med bilutleige og leasing, og som har stort omløp av køyretøy, vil belastninga bli større. Departementet legg til grunn at de administrative kostnadene som følgje av framlegget likevel er relativt små, og at bransjen er godt rusta til å handtere dette.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innvendingene mot den foreslåtte endringen i reglene om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Særlig gjelder dette påpekningen av de uheldige virkninger endringen vil ha for så vel leasingkunder som aktørene innenfor utleie-, finansierings- og kjøretøybransjen. Disse medlemmer kan ikke se at forslaget svarer opp den opprinnelige målsettingen om å styrke elbilenes posisjon i markedet, etter de endringene i avgiftsregelverk og rentenivå som har funnet sted siden anmodningsvedtaket fra 2021 ble gjort. Forslaget vil gjøre alle biler som det betales moms av, vesentlig dyrere å lease, hvilket ikke kan støttes av disse medlemmer. Videre er en iverksettelse av endringen på svært kort varsel, gitt de problematiske sidene som beskrives i høringsuttalelsene, ikke akseptabel. Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre støtter hovedprinsippene i den foreslåtte endringen knyttet til tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift ved kjøp av personkjøretøy. Dette medlem viser imidlertid til at flere høringsinstanser har pekt på at forslaget kan få dramatiske og til dels utilsiktede konsekvenser for turistnæringen generelt og bilutleie- og bildelingsselskaper spesielt. Dette medlem foreslår derfor at korttidsutleie (inntil 30 dager) og bildeling av elbiler fritas for merverdiavgift for å kompensere for dette. Dette medlem foreslår videre at beløpsgrensen for fritak for omsetning og leasing av elbiler økes til 600 000 kroner, og at regjeringens forslag om lettelser i vektkomponenten i engangsavgiften forbeholdes elbiler.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 6-8 første og andre ledd skal lyde:

(1) Omsetning av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med 600 000 kroner.

(2) Leasing av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom leasingvirksomhetens kostpris for det leasede personkjøretøyet er 600 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 600 000 kroner dividert med kostpris. Med leasing menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden etter skriftlig avtale er minst 30 dager.

II

§ 6-8 tredje ledd skal lyde:

(3) Utleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift. Med utleie menes utleie av personkjøretøy hvor leieperioden er mindre enn 30 dager.

§ 6-8 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd, som skal lyde:.

Departementet kan gi forskrift om hvilke kjøretøy som omfattes av første til tredje ledd.

III

Endringene under I og II trer i kraft straks.»

Dette medlem viser videre til Venstres samlede forslag til skatte- og avgiftsendringer i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Forrige kapittel
Neste kapittel