Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fungerende leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, viser til Prop. 98 S (2023–2024) Endringer i statsbudsjettet 2024 under Landbruks- og matdepartementet (Reindriftsavtalen 2024/2025). Komiteen viser videre til at reindriftsavtalen ved siden av reindriftsloven er det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken, og at reindriftspolitikken bygger på Stortingets behandling av Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter. Det overordnede politiske målet er at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.

Komiteen merker seg at det er enighet mellom partene om en ramme for Reindriftsavtalen 2024/2025 på 225 mill. kroner, som er en økning på 25 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale. Komiteen merker seg videre at hovedprioriteringene i avtalen er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og beredskap.

Komiteen viser til at de direkte tilskuddene foreslås økt med 16,55 mill. kroner, og at produksjonstilskuddet og kalveslaktetilskuddet er særlig prioritert. Komiteen registrerer også at satsen for kalveslaktetilskuddet økes fra 650 000 kroner per kalv til 700 000 kroner per kalv. I tillegg heves inntektsgrensen for ektefelle-/samboertillegget fra 250 000 kroner til 300 000 kroner.

Komiteen merker seg at partene er enige om å sette av 73,9 mill. kroner til Reindriftens utviklingsfond (RUF), og at avtalepartene er enige om å styrke de frie midlene til disposisjon for styret for RUF. Denne økningen skal legge til rette for en satsing på infrastrukturtiltak, som et tiltak for klimatilpasning i reindriften.

Komiteen merker seg videre at partene er enige om å styrke beredskapsfondet med 10 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2024/2025.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av Fosen-saken. I Høyesteretts dom 11. oktober 2021 ble vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen kjent ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Høyesterett fant videre at de avbøtende tiltakene i konsesjonene ikke var tilstrekkelige for å unngå vesentlige negative konsekvenser for reindriften i området, og at vedtaket derfor var i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. En meklingsprosess ble iverksatt i mars 2023, og det er nå inngått minnelige avtaler mellom sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og vindkraftselskapene. Sør-Fosen sijte og Fosen Vind DA kom til enighet om en avtale 18. desember 2023, mens Nord-Fosen sijte og Roan Vind DA kom til enighet om en avtale 6. mars 2024. Avtalen forplikter staten til blant annet å skaffe til veie et tilleggsareal utenfor Fosen reinbeitedistrikt, som kan brukes som vinterbeite for begge sijtene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Staten ved Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har blitt enige om Reindriftsavtalen 2024/2025. Avtalen har en ramme på 225 mill. kroner. Det er en økning på 25 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale. Disse medlemmer merker seg at hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2024/2025 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og beredskap.

Disse medlemmer vil påpeke at reindriftsavtalens ramme har økt betydelig de siste seks årene;

fra 123,1 mill. kroner for 2018/2019,

til 136,1 mill. kroner for 2019/2020,

til 149,5 mill. kroner for 2020/2021,

til 164,5 mill. kroner for 2021/2022,

til 180 mill. kroner for 2022/2023,

til 200 mill. kroner for 2023/2024,

og nå økes rammen til 225 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2024/2025.

Totalt er reindriftsavtalens ramme økt med betydelige 101,9 mill. kroner de siste seks årene.

Disse medlemmer viser til rapporten «Totalregnskap for reindriftsnæringen – regnskap 2022 og budsjett 2023», hvor det fremgår at summen av inntekter for reindriften i 2022 var på 504,3 mill. kroner, fordelt på «Produksjonsbaserte inntekter» på 228,8 mill. kroner (45,4 pst.), «Statstilskudd» på 167,3 mill. kroner (33,2 pst.) og «Erstatninger» på 108,2 mill. kroner (21,4 pst.). Ut fra disse tallene kan en lese at de produksjonsbaserte inntektene gikk ned fra 48 pst. til 45 pst. av totalinntektene for reindriften fra 2021 og til 2022, og det er svært bekymringsfullt at det legges opp til så betydelige økninger i statstilskudd til næringen som gjør reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd.

Disse medlemmer viser videre til samme rapport hvor det fremgår at det i 2022 var 961 årsverk innenfor reindriften, og 562 siidaandeler. Antall årsverk for reindrift i reinlagene er inkludert med 22 i 2021, og de er lagt til i antall årsverk i samisk reindrift og i antall siidaandeler. Antall siidaandeler har vært relativt stabilt de siste fem årene, mens antall årsverk de siste årene har økt noe.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at reindriftsavtalen i større grad må benyttes for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktighetene av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Disse medlemmer mener tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og produksjonsbaserte inntekter, i større grad må prioriteres, og såfremt man skal forsøke å nå målene om en økonomisk og økologisk bærekraftig reindriftsnæring, må reineiere som har reindrift som hovednæring prioriteres samtidig som tilskudd til reineiere som har dette som binæring reduseres eller avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»

Disse medlemmer viser til at reindriften er en arealavhengig næring, og tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. De siste tiårene er mediebildet fra reindriften preget av beitekriser, nedbygging av natur og beiteområder og av at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og frem til 2019 er doblet, og at det er om lag 150 000 rein – i perioder frem til 2015 var antallet betydelig høyere. I samme periode er betydelig beitemark blitt frigitt ved at jordbruk er lagt ned og jordbruksareal er redusert fra 109 000 dekar til 91 000 dekar. Samtidig er antall sauebruk i Finnmark redusert fra 2 126 i 1970 til 129 i 2019, slik at det også er mindre press på utmarksbeiter.

Disse medlemmer vil påpeke at et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at reindriftsloven av 2007 ble iverksatt, er det gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. Innrapporterte reintall per 1. april 2015 viste at siidaandelene i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger om reintallet er i samsvar med beiteressursene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven, og i den sammenheng gjøre nye vurderinger og fastsette øvre reintall slik at de i større grad samsvarer med beiteressursene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler synet på at en bærekraftig reindriftsnæring må bygge på et reintall som er tilpasset ressursgrunnlaget. Disse medlemmer merker seg at også regjeringen deler denne oppfatningen, og viser videre til at regjeringen allerede i april 2023 varslet at arbeidet med en helhetlig revisjon av reindriftsloven var igangsatt, med sikte på en overlevering av en proposisjon til Stortinget allerede våren 2025. Disse medlemmer merker seg videre at den helhetlige gjennomgangen av reindriftsloven nok en gang ble bekreftet av regjeringen i brev til komiteen senest i april 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Norske Reindriftsamers Landsforbunds krav til årets reindriftsavtale om avgiftsrefusjon på veibruksavgift på drivstoff. Disse medlemmer viser til at reindriftens driftskjøretøy, i likhet med driftskjøretøy i landbruket, i liten grad benytter vei. Det bør derfor utredes hvordan reindriften, i likhet med jordbruket, skal ha tilgang på avgiftsfritt drivstoff og gis fritak fra veibruksavgift på drivstoff.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy i reindriften.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at problematikken knyttet til veibruksavgift ikke omtales i årets avtale, som er inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Disse medlemmer viser til den enigheten som ligger til behandling i denne saken, og støtter avtalen slik den ligger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at rovvilttap fører til betydelige produksjonstap, indirekte tap, merarbeid, større driftsutgifter, innskrenking i bruken av beiteområdene og mindre valgfrihet for flokkstrukturering. Store rovvilttap fører til at produksjonsdyr går tapt, samtidig som tilveksten i form av kalv blir tatt av ørn og annet rovvilt. Denne utviklingen er alarmerende og vil på et tidspunkt føre til kollaps i næringen. Disse medlemmer mener bestandsmålene må beregnes ut fra hvor stor bestanden ville vært uten tap av rein til rovvilt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil på det sterkeste understreke viktigheten av den restriktive rovdyrpolitikken regjeringspartiene legger til grunn gjennom Hurdalsplattformen. Disse medlemmer viser videre til rovviltforlikets todelte målsetting. Det er av disse medlemmers oppfatning særdeles viktig at forvaltningen legger til rette for næringsutøvernes mulighet til å drive bærekraftig, uten altfor store rovvilttap. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av de beslutningene som tas av rovviltnemndene, og fremholder at deres avgjørelser skal tillegges stor vekt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at de beiteprioriterte områdene skal respekteres, og at skadegjørende rovvilt i disse områdene må felles eller fjernes uten ugrunnet opphold.