Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
viser til at utgangspunktet for komiteens behandling er et representantforslag
om å iverksette en uavhengig granskning av Fosen-saken. Videre viser komiteen til at det i brev til komiteen
fra energiministeren 30. april 2024 redegjøres for historikk i saken og
gis en gjennomgang av rettsprosessen og de rettslige og faktiske
forhold som lå til grunn for Høyesteretts dom og myndighetenes oppfølging
i etterkant av dommen, en dom som endte med at saken ble løst gjennom
minnelige avtaler mellom partene med bidrag fra staten.
Komiteen er i likhet
med energiministeren glad for at Fosen-saken er løst, og at det
er funnet en løsning som både kan ivareta reindriften på Fosen i
et generasjonsperspektiv, og som samtidig opprettholder fortsatt kraftproduksjon
i området. Gitt sakens varighet og karakter har imidlertid belastningen
for de to reindriftsgruppene på Fosen som har stått i dette i 20
år, åpenbart vært svært stor, og større enn det som det kan forventes at
man må tåle av en rettsprosess.
Komiteen er også
bekymret for at saken over tid har svekket tilliten til staten.
Komiteen stiller
spørsmål ved om de rettslige prosessene i tilstrekkelig grad ivaretar
hensyn til partene, når det er et så langt tidsrom mellom konsesjonstidspunkt
og en høyesterettsdom hvor en anførsel om ugyldighet fører fram. Komiteen mener det i lys av Fosen-saken
er grunn til å stille en klar forventning om at forvaltningen gjør
grundige vurderinger av dette.
Komiteen viser til
at energiministeren i sitt svar til komiteen redegjør for at prognosene
for hvordan vindkraft ville påvirke reindriftens framtidige utvikling på
Fosen, er sentralt i domstolenes behandling. Det framkommer at Høyesterett
legger til grunn lagmannsrettens bevisvurdering, som tilsa at prognosene
som lå til grunn for saksbehandlingen for konsesjonen, var innenfor
det som ble ansett forsvarlig på daværende tidspunkt. Slik komiteen forstår det, la Høyesterett
til grunn at kunnskap på domstidspunktet, det vil si oppdatert kunnskap
tilkommet etter konsesjonstidspunktet, tilsa at det uten tilfredsstillende
avbøtende tiltak forelå en krenkelse av konvensjonen om sosiale
og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
har forståelse for at vedtak i forvaltningen må fattes ut fra beste
tilgjengelige kunnskap til enhver tid.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at staten visste om de pågående rettsprosessene,
men likevel fortsatte aktiviteten – også etter at Høyesterett konkluderte
med at tillatelsene til å drive vindkraft var ugyldige. Disse medlemmer vil uttrykke at dette
er uheldig, særlig overfor en del av befolkningen som historisk
har opplevd store overtramp fra statens side, jf. sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport.
Komiteen vil
uttrykke at det er svært bekymringsverdig at Høyesterett kan komme
til en konklusjon hvor de legger til grunn at tillatelsene til å
drive vindkraft er ugyldige, åtte år etter at konsesjonen er gitt.
Komiteen viser til
at det gikk to år fra Høyesteretts dom til partene fant en løsning
i Fosen-saken. Komiteen vil videre peke
på at energiministeren i sitt svar til komiteen sier at han gjerne
skulle sett at saken hadde blitt løst raskere, men at det ikke fantes
en enkel løsning på saken som kunne iverksettes raskt, og at departementet
var rettslig forpliktet til å foreta nye utredninger av sakens forhold
og basere eventuelle endringer i konsesjonene på alminnelige forvaltningsrettslige krav
til kunnskapsgrunnlag og begrunnelse.
Komiteen viser videre
til at energiministeren fremhever at departementet raskt etter dommen
la frem en plan for oppfølging gjennom en prosess for å vurdere
omgjøring av vedtakene. Videre merker komiteen seg
at dialogen mellom reindriften, konsesjonærene og departementet
over lengre tid ga liten framdrift i saken. Selv om komiteen mener det ikke er unaturlig
gitt sakens kompleksitet, og at oppfatningen av høyesterettsdommen
var ulik mellom staten og partene i saken, er det likevel etter komiteens skjønn statens ansvar at prosessene
drives framover. Tilnærmet stillstand knyttet til konsultasjonene
om videre utredningsprogram som følge av svak tillit til forvaltningen fra
reindriftens side, slik energiministeren beskriver, er en utfordring
som komiteen stiller spørsmål ved om departementet
kunne håndtert på en annen måte tidligere i prosessen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
anser det som positivt at energiministeren etter hvert i april 2023
initierte en prosess med uavhengig mekling som heldigvis ga resultater.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne peker på demonstrasjonene som ble holdt av aktivister
fra miljøbevegelsen og samiske organisasjoner våren 2023. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende
at energiministeren initierte en prosess med mekling først etter
at urfolks rettigheter ble satt på agendaen gjennom store demonstrasjoner. Disse medlemmer vil understreke at det
var aktivistene som løftet saken, og takker dem som sto opp for både
egne og andres rettigheter.
Komiteen har
også merket seg at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
har trukket fram at et opplegg med uavhengig mekling er en internasjonalt anerkjent
metode i denne typen saker, og var tidlig ute med støtte til denne
prosessen. Komiteen oppfatter at den
uavhengige meklingen sikret en mer tillitsbasert dialog mellom partene
og staten, der det var rom for å lete etter felles løsninger fremfor
å stå fast i rettslige posisjoner. Komiteen mener
dette er erfaringer som også kan være relevante å ta med seg i avtaleforhandlinger
og konsultasjoner om framtidige utbyggingssaker.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil
understreke at utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om vindkraftens
negative påvirkning på reindrift og hvordan dette kan utgjøre en
trussel for sørsamisk kulturutøvelse, i seg selv er alvorlig. At
forvaltningen følger opp behovet for økt kunnskap og kompetanse
på en tilfredsstillende måte, framstår som svært avgjørende for
å hindre at en ny Fosen-sak oppstår.
Komiteen merker
seg at energiministeren tilrår at forslaget ikke vedtas. Dette begrunnes
blant annet med at saken nå er løst, og at domstolenes bevisvurdering
ikke gir grunn til å betvile at departementets saksbehandling i
2013, da konsesjonene ble gitt, lå innenfor det som var forsvarlig.
Energiministeren viser videre til at det også er iverksatt flere
prosesser i forvaltningen for å ta lærdom av Fosen-saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener at reindriften på Fosen har vært gjennom en lang prosess,
og at man nå bør se framover og fokusere på å iverksette de løsningene
man har kommet fram til i fellesskap.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener at reindrifta på Fosen har vært gjennom en lang
prosess, og at norske myndigheter framover må bestrebe seg på å
sikre reell dialog og konsultasjoner med Sametinget og andre relevante
aktører om planlagte tiltak som angår samiske rettigheter og interesser. Disse medlemmer viser til at lignende
situasjoner kan oppstå også i framtiden, for eksempel knyttet til
elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya.
Komiteen vil
understreke at regjeringen har et stort ansvar for å sikre at erfaringene
fra Fosen-saken medfører reell endring, for å hindre at lignende
situasjoner oppstår igjen.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag til vedtak:
«Stortinget ber regjeringen ta lærdom
av Fosen-saken. Bedre kunnskap om vindkraftens påvirkning på reindrift,
styrket kompetanse på ivaretakelse av reindrift som samisk kulturbærer
i kommunal, regional og statlig forvaltning og mulige tiltak som
tilrettelegger for raskere avklaring av rettslig prøving av gyldighetsspørsmål,
bør vektlegges. Regjeringen bes redegjøre for Stortinget om framdrift
i arbeidet på egnet vis i løpet av høsten 2024.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener reindrift er en næringsaktivitet
og ikke en kulturaktivitet. Dette medlem viser
til at reindrift ikke utøves kun av samer, og at det langt fra er
slik at alle samer driver eller er tilknyttet reindrift. Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
ta lærdom av Fosen-saken. Bedre kunnskap om vindkraftens mulige
påvirkning på reindrift bør vektlegges.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet de
Grønne forventer at regjeringen nå tar lærdom av Fosen-saken
og kommer med en grundig redegjørelse for sitt arbeid og framdriften i
løpet av høsten 2024. Disse medlemmer vil
vurdere spørsmålet om en uavhengig granskning på nytt i etterkant
av regjeringens redegjørelse og understreker at en manglende oppfølging
av saken kan svekke tilliten til staten ytterligere. Disse medlemmer vil også vurdere behovet
for en videre oppfølging av saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen
etter redegjørelsen.