Gjennom Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet
– for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036
ønsker regjeringen å understreke at det er nødvendig å prioritere
mer ressurser til forsvar, sikkerhet og beredskap, og at denne langtidsplanen
er et historisk forsvarsløft styrke som skal vår forsvarsevne og
gjøre at Norge tar større ansvar for egen og alliertes sikkerhet.
Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er ifølge
regjeringen varig endret. Krig i Europa og i Midtøsten, og tilspisset
global konkurranse om militær, politisk, økonomisk og teknologisk
makt preger landet vårt. Regjeringen mener at Norge må regne med
å leve med et farligere og mer uforutsigbart Russland i mange år.
Forholdet til Russland vil i lang tid fremover være krevende, og på
mange måter definerende for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Nordområdene er Norges viktigste strategiske
interesseområde, og blir militært enda viktigere for Russland og
for våre allierte. Ivaretakelse av norske interesser og bidrag til
mest mulig stabilitet i våre nærområder vil kreve mer av Norge,
politisk og militært. Overfor Russland har vår evne til å kombinere
avskrekking, beroligelse, forutsigbarhet og langsiktighet vært viktige
bidrag til regional stabilitet. Regjeringen påpeker at vi skal fortsette
med det.
Klimaendringene bidrar til økt spenning og utvidede
operasjonsområder i Arktis. De økonomiske mulighetene som følger
av nedsmelting av havisen i Arktis gjør området interessant for
stadig flere aktører, og særlig Kina viser økende interesse for
nordområdene.
Regjeringen understreker at NATO er viktig for
Norge. Forsvaret av Norge er basert på erkjennelsen av at sikkerhetsutfordringene
overgår det Norge vil være i stand til å håndtere alene. 75 år i
verdens sterkeste militære og politiske allianse har sikret fred
og vært Norges sikkerhetsgaranti. Styrkingen av Forsvaret skal understøtte
tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv
garantist for norsk og alliert sikkerhet.
Regjeringen vektlegger at et samlet Norden i
NATO er historisk. Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker vår sikkerhet.
En ny militær geografi er under etablering i vår region. Norge og
våre nærområder knyttes mer direkte til Østersjøregionen. Norges
rolle som mottaksland for allierte forsterkninger blir viktigere
for å bidra til å forsvare NATO-landene Sverige og Finland.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen innebærer
at aktørene i totalforsvaret må være mer aktive i det daglige for
sammen å avverge og håndtere trusler i overgangene mellom fred,
krise og krig. Totalforsvarets viktigste oppgave er å fungere i
krig og det må derfor trene og øve i fred. Dette styrker også samfunnets
totale motstandskraft og utholdenhet mot sammensatte trusler og
annen sikkerhetstruende virksomhet.
Regjeringen mener at Norge må ta mer ansvar
for egen og alliert sikkerhet, og at det må brukes mer av fellesskapets
ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap, også i sivil sektor.
Norges sikkerhet må forsvares hver dag, på og utenfor norsk territorium.
Kontinuerlig aktivitet forebygger marginalisering. Norsk innflytelse
og handlingsrom er størst før en krise eller konflikt inntreffer.
Forsvaret skal forebygge og motvirke konflikt
i kontinuerlig og tett samvirke med våre allierte. Regjeringen legger
vekt på at vi skal styrke Forsvaret på en måte som gir oss innflytelse
og økt nasjonalt handlingsrom til å påvirke våre omgivelser, for
å ivareta stabilitet i våre nærområder.
Regjeringen peker på at Forsvaret har økt både
operativ aktivitet, tilstedeværelse i prioriterte områder og etablert
god situasjonsforståelse de siste årene. Et høyt operasjonstempo
over tid har medført stor belastning på strukturen som helhet og
har på enkelte områder medført slitasje på ansatte, og større behov
for vedlikehold av materiell. Materiellet i Forsvaret skiftes ut.
Overgangen mellom eksisterende og nytt materiell utfordrer til tider
Forsvarets evne til å gjennomføre planlagt aktivitet.
Regjeringens første prioritet i denne langtidsplanen er
å få det forsvaret Norge har til å virke. Det anbefales å anskaffe
mer ammunisjon, reservedeler, drivstoff og materiell for å bedre
beredskapen og øke utholdenheten. Forsvarssektoren skal vedlikeholde
og utbedre viktig infrastruktur og bygningsmassen i Forsvaret, samt øke
kapasiteten til å ta imot allierte styrker. Forsvaret må lykkes
med å rekruttere og beholde folk med riktig kompetanse.
Regjeringen anbefaler å styrke Sjøforsvaret
betydelig ved å anskaffe minimum fem nye fregatter med maritime
helikoptre med anti-ubåt kapasitet. Det anbefales videre å anskaffe
minimum fem ubåter, og det skal utvikles og anskaffes en standardisert
fartøysklasse i to størrelser. Regjeringen foreslår at Hæren utvikles
fra én til tre brigader og styrkes med langtrekkende presisjonsild,
flere kampvogner, luftvern og helikoptre for landstyrkene. Spesialstyrkene
tilføres nye helikoptre.
Regjeringen anbefaler at Heimevernets størrelse skal
øke til totalt 45 000 soldater, og at Heimevernet skal utrustes
bedre, og øve og trene mer. Videre anbefales det at Norges beskyttelse
mot lufttrusler skal styrkes betydelig. Radarsystemene skal oppgraderes,
og flere luftvernbatterier skal bidra til at vi kan beskytte flere
områder samtidig. Regjeringen vil anskaffe langtrekkende luftvern
for økt beskyttelse mot ballistiske missiler – en kapasitet vi i
dag ikke har i Norge. For å tilrettelegge for at alle øvrige satsinger
skal gi effekt i Forsvaret styrkes sentrale felleskapasiteter innenfor
etterretning, i verdensrommet, i det digitale rom, og innenfor ledelse, kommando
og kontroll.
Regjeringen mener at det må satses på personellet
i Forsvaret gjennom et stort personell- og kompetanseløft. Sektoren
skal styrkes med flere tusen ansatte, vernepliktige og reservister.
Det skal utdannes flere offiserer og befal, innsatsen for å beholde
personell skal styrkes, flere vernepliktige skal gjennomføre førstegangstjeneste
og bruken av reservister, som har sitt daglige virke utenfor Forsvaret,
skal øke.
For at forsvarssektoren skal vokse, må det skaffes
til veie mer materiell, IKT og infrastruktur til rett tid og med
tilstrekkelig volum. Flere anskaffelser skal gjøres i samarbeid
med allierte nasjoner, og det skal anskaffes mer hyllevare og likt
materiell som våre allierte. Klima- og miljøkrav skal også følges
opp i forsvarssektorens anskaffelser.
Forsvaret skal tilby gode bo- og arbeidsforhold
til sine vernepliktige og ansatte. Dette er viktig for å tiltrekke
seg og beholde folk, og for å tilrettelegge for ansatte som flytter
eller pendler for å kunne utføre viktige oppgaver. Regjeringen vil
etablere tilstrekkelig med boliger, kvarter og kaserner av god kvalitet.
Klimaendringer, teknologisk utvikling og et
mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare
Norge og hvem som må samarbeide for å gjøre det. Regjeringen vil
bidra til en mer fremtidsrettet forsvarssektor ved å styrke satsingen
på forskning og utvikling, vektlegge innovasjon i større grad og
styrke arbeidet med utslippsreduksjon og klimaomstilling.
For å finansiere planen legger regjeringen opp
til en opptrapping med et samlet økonomisk omfang på 600 mrd. kroner
over en periode på tolv år. Opptrappingen nås særlig gjennom tre
markante økonomiske løft. Hvert av de tre løftene er på 15 mrd.
kroner. Det første løftet skjer i 2024–2025 for å hente inn etterslep,
få dagens forsvar til å virke og for å øke investeringene. Det neste
løftet kommer i 2028 for å legge til rette for den maritime satsingen.
Det siste løftet skjer i 2032 for å kunne realisere de siste delene
av Forsvarets struktur og et høyere driftsnivå. I tillegg legges
det opp til en jevnest mulig opptrapping mellom de tre løftene,
som da vil utgjøre om lag 4 mrd. kroner i årene mellom løftene.
Regjeringen legger et tolvårsperspektiv til
grunn for langtidsplanen. Det forplikter denne og kommende regjeringer
og storting over tid, og vil gi forsvarssektoren forutsigbarhet
til å gjennomføre det betydelige løftet.
En betydelig bruk av fellesskapets ressurser
på forsvar stiller krav til at de brukes forsvarlig og i tråd med Stortingets
vedtak. Regjeringen skal derfor gjøre omfattende endringer i styringen
av forsvarssektoren, og styrker kontrollen for å sikre at opptrappingen
resulterer i økt forsvarsevne.
Regjeringen peker på vi står i et sikkerhetspolitisk tidsskille.
En utvikling som truer vår handlefrihet og den internasjonale rettsorden
krever tydelige politiske svar og prioriteringer. Regjeringen mener
derfor at denne langtidsplanen er den viktigste for utviklingen
av vår forsvarsevne på mange tiår.