Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslag fra stortingstingsrepresentantene
Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein
hvor det foreslås at regjeringen bes fremme forslag som innebærer
krav til at sosiale medier som TikTok kun kan eies av ikke-kinesiske
selskaper som tilfredsstiller nasjonale sikkerhetshensyn, for å
kunne operere i Norge.
Komiteen viser til
justis- og beredskapsdepartementets brev av 22. april 2024 med en
vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen registrerer
at forslagsstillerne viser til at Representantenes hus i USA har
vedtatt at det kinesiske selskapet ByteDance, som er det kinesiske
morselskapet til Tiktok, må selge seg ut av videoappen TikTok innen
et halvt år. Hvis ikke vil TikTok ikke lenger kunne tilby tjenesten
i USA. Forslagsstillerne viser blant annet til at kinesiske lover
tillater myndighetene underhånden å kreve data fra kinesiske selskaper
og borgere for etterretningsformål.
Komiteen viser videre
til at forslagsstillerne uttrykker bekymring for at kinesiske myndigheter
vil kunne kontrollere TikToks algoritmer, og at de kan bruke selskapets
innholdsanbefalinger til å påvirke, splitte eller desorientere opinionen.
Videre uttrykker forslagsstillerne bekymring knyttet til at barn
og unge ikke blir beskyttet mot skadelig innhold.
Komiteen merker
seg statsrådens svarbrev, hvor statsråden viser til flere av de
samme problematiske sidene ved applikasjonen som forslagsstillerne
gjør. Statsråden viser videre til at regjeringens mål ikke er å
forby tjenester som mange finner glede i, men i stedet oppfordre
til bevissthet rundt bruk og sørge for at tjenesten er så trygg
som mulig og følger norske lover og regler. Statsråden fremholder
at det alltid vil være viktig å vurdere nasjonale sikkerhetshensyn,
blant annet knyttet til påvirkning, desinformasjon og annen sammensatt
virkemiddelbruk, men påpeker at det ikke er ønskelig med et generelt
forbud for selskaper med eierinteresser fra ett land å tilby tjenester
i Norge.
Komiteen mener forslaget
om å kreve kinesisk nedsalg i TikTok fremstår lite prinsipielt,
og det reiser en rekke spørsmål, som hvor grensen skal settes, og
hva dette har å si for andre apper eller kinesiske produkter som
forbrukerelektronikk, telekommunikasjon, droner og biler som også
samler inn store mengder data som potensielt kan kreves delt med
kinesiske myndigheter.
Komiteen mener et
forslag som dette løser lite. Man har få maktmidler til rådighet
utover å forby TikTok. Det er etter komiteens syn
for inngripende.
Komiteen deler statsrådens
syn som fremkommer i svarbrev datert 22. april 2024 der flere av
de problematiske sidene ved applikasjonen beskrives. Statsråden
viser videre til at regjeringens mål ikke er å forby tjenester som
mange finner glede i, men i stedet oppfordre til bevissthet rundt
bruk og sørge for at tjenesten er så trygg som mulig og følger norske
lover og regler. Statsråden fremholder at det alltid vil være viktig
å vurdere nasjonale sikkerhetshensyn, blant annet knyttet til påvirkning,
desinformasjon og annen sammensatt virkemiddelbruk.
Komiteen mener det
store omfanget av datainnhenting fra apper og elektronisk utstyr
er en utfordring, og mener alt som kan bidra til en bevisstgjøring
rundt dette er av det gode. Men et ensidig forbud mot et kinesisk
eierskap i TikTok er ikke en løsning på dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg de grepene
som nå gjøres i USA, som det også er vist til i begrunnelsen for
representantforslaget. Disse medlemmer mener
det er naturlig at Norge ser hen til hvordan EU-landene forholder
seg til TikTok fremover, og legger praksisen på en linje som samsvarer
med dette. Disse medlemmer vil følgelig
ikke støtte forslaget om en nasjonal regulering på nåværende tidspunkt.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler flere
av bekymringene forslagsstillerne trekker frem knyttet til appen
TikTok. Disse medlemmer er likevel av
den oppfatning at et defacto forbud mot TikTok i Norge ikke vil
løse utfordringene forslagsstillerne trekker frem generelt og på
lang sikt. Disse medlemmer viser til at
TikTok kun er en av flere problematiske apper, og disse
medlemmer mener at det er behov for en langt mer helhetlig
og langsiktig tilnærming til utfordringene knyttet til bruken av
denne typer tjenester, og at svaret heller er å adressere de mekanismene
som er skadelige enn å forby en enkeltapp.
Disse medlemmer merker
seg at forslagsstillerne er bekymret for at kinesiske myndigheter
etter kinesisk lovverk underhånden kan kreve data fra kinesiske selskaper
og borgere. Disse medlemmer deler også denne
bekymringen, men vil bemerke at de samme myndighetene fortsatt vil
ha mulighet til å kjøpe de samme opplysningene fra andre tjenestetilbydere,
da andre apper fortsatt kan selge data om brukere på det åpne markedet.
Disse medlemmer viser
til at sosiale medier preges av en rekke store, multinasjonale selskap
som har hatt stor grad av frihet til å utforme en reklamebasert
forretningsmodell drevet av brukerdata som omsettes. Disse medlemmer viser til at et forbud
mot overvåkningsbasert reklame, drastisk vil redusere muligheten
til å samle og selge folks personopplysninger.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede,
med sikte på å innføre, et forbud mot reklame som er basert på masseovervåking,
sporing og profilering av enkeltpersoner.»
Disse medlemmer er
i likhet med forslagsstillerne bekymret for at algoritmene kan brukes
til å påvirke, splitte og desorientere opinionen. Disse
medlemmer viser til at innsamlingen og sammenstillingen av informasjon
om brukere ikke bare bryter med retten til privatliv, men gjør brukerne
sårbare for manipulasjon, diskriminering og svindel.
Disse medlemmer viser
til at sosiale medietjenester justeres for å få brukerne til å bruke
så mye tid som mulig på appene, og promoterer sensasjonalistisk og
provoserende innhold, inneholder avhengighetsskapende mekanismer,
og underbygger ekkokamre. Det vises til at dette er særlig problematisk
når brukeren av tjenestene er barn.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede regulering av og eventuelt forbud mot vanedannende og manipulerende
algoritmer.»
Disse medlemmer viser
videre til at den nye EU-loven for digitale tjenester – Digital
Services Act (DSA) – har trådt i kraft i Europa. Det vises til at
formålet med DSA blant annet er å forebygge ulovlig og skadelig innhold
på internett. DSA stiller krav som skal sikre større transparens
om adferdsbasert markedsføring, ytterligere regulering av manipulerende
design og inneholder også et forbud mot målretting av reklame mot barn
og unge basert på deres opplysninger, og et forbud mot målretting
basert på sensitive opplysninger. DSA inneholder også regler som
skal gjøre det lettere å fjerne ulovlig innhold, og det innføres
større åpenhet om og klagerett på eventuell moderering. Disse medlemmer viser til Innst. 191
S (2023–2024) hvor Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
implementering av forordningen om digitale tjenester, om å sikre
et forbud mot adferdsbasert markedsføring rettet mot barn og unge.
Disse medlemmer mener
at det haster å få innlemmet DSA i EØS-avtalen.