Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:152 S (2023–2024)
om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst. Komiteen viser til fiskeri- og havministerens
brev av 24. april 2024 med statsrådens vurdering av representantforslaget.
Brevet er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
at norsk selfangst foregår i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland,
og at det i inneværende år er satt av 1,5 mill. kroner til selfangst
over statsbudsjettet. Komiteen merker
seg at formålet med subsidiene er at de fastsatte kvotene på grønlandssel
blir tatt, og å tilrettelegge for en mer lønnsom selfangstnæring.
Komiteen viser til
departementets vurdering av saken, der det slås fast at det har
vært en nedadgående interesse både for deltakelse i fangsten og
i interessen for selprodukter i markedet, og at tilskuddet til næringen
de siste årene derfor har vært avgjørende for at rederier velger
å gå på fangst. Komiteen viser videre
til at statsråden varsler en vurdering om hvorvidt det er hensiktsmessig
å videreføre tilskuddet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til ovennevnte svarbrev
fra statsråden og henvisning til at selfangst skal skje på en dyrevelferdsmessig
forsvarlig måte. Norsk selfangst skal basere seg på vitenskapelig
tilgjengelige råd, med sikte på å stabilisere bestanden.
Disse medlemmer noterer
seg at det tildeles et tilskudd til selfangstnæringen for at den
skal kunne skape størst mulige verdier basert på råstoff fra sel.
Et høstbart overskudd av bestanden kan brukes til formål som selkjøtt
og andre produkter, noe som det er viktig å legge til rette for,
med mål om å bevare den tradisjonelle kunnskapen som er knyttet
til selfangsten. Tilskuddet har blitt gradvis redusert over flere
år. Et av formålene med tilskuddet har vært å stimulere til vekst
i næringen slik at den på sikt kunne stå på egne ben økonomisk. Disse medlemmer merker seg at statsråden
vil høste av erfaringer fra årets utlyste runde med tilskudd for selfangstnæringen.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Senterpartiet,
viser til at statsråden i ovannemnde brev til komiteen har understreka
at regelverket for fangst av sel skal gå føre seg på ein dyrevelferdsmessig
forsvarleg måte. Vidare viser fleirtalet til
at statsråden i brevet gjer det klart at ho tar brot på lovverket
og omsynet til dyrevelferd på høgste alvor. Fleirtalet har
vidare merka seg at statsråden gjer gjeldande at fleire av tilvisingane
til regelverket for selfangst i representantforslaget er upresise,
og at ho viser til gjeldande forskrift om utøvinga av selfangst. Fleirtalet har vidare òg merka seg at
statsråden opplyser at ho ikkje er kjend med at det har skjedd brot
på regelverket i samband med selfangsten i 2023.
Fleirtalet konstaterer
at eit av føremåla med tilskotet har vore å stimulere til vekst
i næringa slik at ho på sikt skal kunne stå på eigne bein økonomisk.
Vidare har det dei siste åra likevel vore nedgåande interesse både
i deltaking i fangsten og i interessa for selprodukt i marknaden.
Vidare viser fleirtalet til at statsråden opplyser
at tilskota derfor ikkje kan seiast å ha skapt auka lønsemd i næringa
over tid. Fleirtalet har òg merka seg
at for inneverande år var tilskotet på 1,5 mill. kroner, og at det
har blitt redusert gradvis dei siste åra.
Fleirtalet viser
til at statsråden opplyser at ho etter årets sesong vil vurdere
om det er føremålstenleg å vidareføre tilskotet til selfangsten. Fleirtalet meiner det vil vere føremålstenleg
å avvente denne vurderinga.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget
fra Venstre om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst,
og vil påpeke at norsk selfangst og fangst av hval og andre sjøpattedyr
har lange og stolte tradisjoner, og har vært en viktig næring for
kystsamfunn i lange tider.
Disse medlemmer viser
til at norsk fangst av sjøpattedyr har fått mye motbør og til tider
urettmessig kritikk, og hatt svært uforutsigbare rammebetingelser de
siste 30 årene. Dette har medført at flere har valgt å slutte med
fangst av sel og andre sjøpattedyr, noe som igjen har medført at
mottaksapparat på land er blitt nedbygd og nesten helt avviklet.
Disse medlemmer viser
til at norsk selfangst foregår i Vestisen mellom Jan Mayen og Grønland.
I år er det blitt satt av 1,5 mill. kroner i statsbudsjettet til
selfangst, som fordeles mellom rederier og mottak som tar imot råstoff
fra sel. Det er i år bare to fartøy igjen på fangst i Vestisen.
Formålet med tilskuddet er å sikre at de fastsatte kvotene på grønlandssel
blir tatt, og stimulere til vekst i næringen slik at den på sikt
vil kunne stå på egne ben økonomisk som en mer lønnsom selfangstnæring.
Tilskuddet skal bidra til at selfangstnæringen (fartøy- og mottakssiden)
skal kunne skape størst mulig verdier basert på råstoff fra sel.
De siste årene har det imidlertid vært nedadgående interesse både
for deltakelse i fangsten og for selprodukter i markedet, som i
stor grad kan tilskrives uforutsigbare rammebetingelser.
Disse medlemmer viser
til at Norges kvote for grønlandssel fastsettes på bakgrunn av kvoteråd
basert på beste tilgjengelige kunnskap, og innebærer en bærekraftig
høsting av bestanden.
Disse medlemmer vil
påpeke at selfangst utøves av profesjonelle fangstfolk, og at regelverket
for selfangst er utarbeidet for at fangsten i dag skal kunne foregå
på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det stilles krav til mottak
om å ha installert og klargjort utstyr for produksjon av råstoff
fra selfangsten, herunder skinn, spekk, olje, kjøtt, mel og ev.
andre produkter. Dette for å utnytte mest mulig av råstoffet til
konsum og til andre formål.
Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å høste av hele næringspyramiden, og
sjøpattedyr er en toppkonsument som også må beskattes for å unngå ubalanse
i næringskjeden. Nyere forskning fastslår at sjøpattedyrene i Nordøst-Atlanteren
årlig konsumerer 25 millioner tonn biomasse, og at en betydelig
del av dette er fisk fra kommersielt utnyttede bestander. Fangsten
av sjøpattedyr i samme område har over tid blitt redusert, og fangsten
har dermed en stadig mindre innvirkning på bestandene av sjøpattedyr.
Potensialet i å utnytte mat fra sjøpattedyrbestandene er langt fra
utnyttet, i en verden som etterspør ren og klimavennlig mat. Sjøpattedyr
er i vesentlighet en betydelig konkurrent til norsk fiskerinæring,
og økt fangst av sjøpattedyr kan bidra til økte kvoter på andre
kommersielt utnyttede bestander lavere ned i næringskjeden.
Disse medlemmer mener
høsting av sel, hval og andre sjøpattedyr må økes for å bedre balansen
i næringspyramiden, og for å oppnå dette behøves det en opptrapping
og stabil satsing over tid for å gjenoppbygge fangstledd og mottaksapparat
på land.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en femårig opptrappingsplan for å bidra
til økt fangst av sel, hval og andre sjøpattedyr.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at norsk selfangst er en liten, men verdsatt
næring som bidrar til å opprettholde kultur og mattradisjoner i
flere nordlige kystsamfunn. Norsk selfangst er underlagt strenge
krav under forskrift om utøvelse av selfangst som har hjemmel i
havressurslova, noe som sikrer bærekraftig og økologisk forsvarlig
fangst. Høsting og bærekraftig bruk av Norges naturressurser er
et viktig prinsipp i en pågående klima- og naturkrise. Dette medlem viser til forskning fra
Artsdatabanken, hvor de siste tre vurderingene fra 2010, 2015 og
2021 konkluderer med at grønlandsselen har livskraftige bestander. Dette medlem vil også påpeke at selfangsten
er et viktig tiltak for bestandsregulering. Til referanse befinner
over 50 pst. av Europas populasjonsstørrelse av grønlandssel seg
innenfor norske områder, og utgjør mellom 5 til 25 pst. av global
populasjonsstørrelse.
Dette medlem påpeker
at i år er det bare to av fire søkere som fikk innvilget søknad
fra tilskuddsordningen. Likevel er det tvil blant selfangerne om
beløpene er tilstrekkelige, ettersom tilskuddet er av samme størrelse
som forrige år, samtidig som utgiftene påvirkes av prisvekst.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen videreføre
tilskuddsordningen til selfangst i takt med prisveksten for å sikre videre
bestandsregulering og opprettholdelse av tradisjoner i kystsamfunn.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til argumentasjon for og forslag om å fjerne
subsidiene over statsbudsjettet til selfangst slik det framgår i
Representantforslag 152 S (2023–2024) fra representanter fra Venstre.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at
sel er sårbare for klimaendringer fordi de er avhengige av havis
for å føde. Tidligere foregikk fødslene i Vestisen i norsk farvann,
men på grunn av endringer i isens utbredelse foregår dette nå i
grønlandsk farvann. Disse medlemmer viser
til at Artsdatabanken skriver følgende:
«Klimaendringer i Arktis vil ha stor
betydning for de arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et
varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse
og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen,
og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til
bestandsnedgang.»
Disse medlemmer stiller
seg undrende til at departementet i denne situasjonen vil «sikre»
å ta ut kvoten av grønlandssel. Til tross for at grønlandssel per
i dag ikke kategoriseres som «truet», utgjør havissmelting en trussel
som kan senke bestanden.
Disse medlemmer understreket
at opprettholdelse, eller i verste fall en økning, av subsidiene
til selfangst vil være i strid med Norges internasjonale forpliktelser.
Det følger av FNs naturavtale at Norge er forpliktet til å redusere
trusler mot naturmangfold. Dette inkluderer blant annet å «innen
2025 identifisere og, innen 2030 eliminere, gradvis avskaffe eller
endre insentiver, herunder subsidier, som er skadelige for naturmangfold».
Disse medlemmer viser
videre til høringsinnspill fra NOAH – for dyrs rettigheter, som
poengterer at det er stor risiko for dårlig dyrevelferd i fangsten
og at det har vært gjentakende regelverksbrudd i næringen. I tillegg
er et klart flertall av den norske befolkningen negative til selfangstsubsidier.
Disse medlemmer viser
også til at statsråden varsler at det skal gjennomføres en vurdering
om hvorvidt det er hensiktsmessig å videreføre tilskuddet. Disse medlemmer mener at det er et unødvendig
arbeid og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å fjerne subsidiene over statsbudsjettet til selfangst.»