Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Helge André Njåstad og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget der forslagsstillerne foreslår at det nedsettes et granskingsutvalg for gjennomgang av saken om drapet på Birgitte Tengs, herunder politiets, påtalemyndighetens og domstolenes arbeid.

Komiteen merker seg forslagsstillernes begrunnelse for forslaget, slik det er presentert i representantforslaget.

Komiteen viser til brev fra justis- og beredskapsdepartementet av 23. april 2024 med en vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre unntatt representanten Stensland, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at uskyldspresumsjonen i straffesaker og retten til en rettferdig rettergang er grunnleggende menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. For å unngå fremtidige justisfeil og uriktige domfellelser, mener flertallet det er viktig å påse at feil og mangler som påpekes av domstolene, følges opp og fører til faktisk endring i arbeidsmetoder og praksis hos alle involverte aktører.

Flertallet viser til at det i etterkant av frifinnelsesdommen i Tengs-saken er identifisert flere læringspunkter og iverksatt mange tiltak som følge av saken. Flertallet merker seg i denne sammenheng at Riksadvokaten, i en pressemelding datert 19. desember 2023, utalte følgende:

«Lagmannsretten har i dommen pekt på mangler ved påtalemyndighetens etterforskings- og påtalearbeid. Riksadvokaten har naturligvis merket seg kritikken. På bakgrunn av denne, sakens offentlige interesse, dens utfall og betydning for de involverte, vil påtalemyndigheten gjennomføre en evaluering med tanke på å identifisere eventuelle læringspunkter.»

Flertallet viser til at regjeringen i 2023 oppnevnte et uavhengig utvalg som skal granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken med formål å finne årsakene til at Kristiansen ble uriktig dømt, klarlegge hvorfor begjæring om gjenåpning først ble tatt til følge etter lang tid og gjentatte begjæringer, identifisere eventuelle læringspunkter for å redusere risikoen for uriktige domfellelser i fremtiden, og sikre et godt gjenåpningsinstitutt. Granskingsutvalgets arbeid omfatter følgelig håndteringen av saken hos alle aktører som har vært involvert, herunder politiet, påtalemyndigheten, domstolene, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, Den rettsmedisinske kommisjon og Gjenopptakelseskommisjonen.

Flertallet vil derfor påpeke at mandatet til dette utvalget dermed allerede ivaretar intensjonen i representantforslaget, og vil derfor avvente utvalgets rapport som er ventet i løpet av 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Stensland oppfatter at statsråden i svarbrevet av 23. april 2024 deler synet på den historiske fremstillingen og problembeskrivelsen i representantforslaget. Disse medlemmer merker seg også at statsråden mener det ikke kan utelukkes at en gransking vil kunne tilføre saken ytterligere informasjon, hvoretter dette eksemplifiseres med informasjon knyttet til de fire ringpermene i gjenåpningssaken på 2000-tallet, før det konkluderes med at statsråden ikke mener det er tilstrekkelig grunnlag for å sette ned et offentlig granskingsutvalg i saken.

Disse medlemmer viser til den utførlige beskrivelsen av saksforløpet som fremgår av representantforslagets bakgrunnstekst. Slik disse medlemmer ser det, gir denne en god og dekkende beskrivelse av sakens rettslige og menneskelige sider. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at dette sakskomplekset bør belyses på den måten som gjøres ved et offentlig granskingsutvalg. Som det også er fremhevet i begrunnelsen for representantforslaget, er ikke dette drevet av et ønske om å henge ut flere myndighetsorganer. Men disse medlemmer mener at vi som samfunn bør forsøke å lære mest mulig av hvordan denne saken kunne utvikle seg på den måten den har gjort. Dette for å forhindre at noe lignende skjer igjen.

Disse medlemmer merker seg argumentasjonen om at en gransking av Tengs-saken vil være overlappende med den pågående granskingen av Baneheia-saken, og at dette tilsier at det ikke bør nedsettes et offentlig granskingsutvalg i Tengs-saken. Disse medlemmer viser til at det er vesentlige forskjeller i de faktiske omstendighetene i de to sakene, og mener derfor at gransking av den ene saken ikke er et vektig argument mot å granske den andre saken. Disse medlemmer vil tillegge at det er naturlig at mandatet for det granskingsutvalget som nå foreslås, anpasses med det arbeidet som skal utføres ved granskingen av Baneheia-saken.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et granskingsutvalg for gjennomgang av saken om drapet på Birgitte Tengs. Utvalget skal gjennomgå alle deler av saken som omfatter politiet, påtalemyndigheter og domstolenes arbeid. Granskingsutvalget skal også gis adgang til å se på andre saker som kan utfylle deres arbeid.»