Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslag fra stortingstingsrepresentantene
Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson, hvor det
foreslås å innføre et nasjonalt forbud mot fyrverkeri.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne trekker frem konsekvenser av fyrverkeri
på områder som brannskader av fysisk eiendom, skader på mennesker og
dyrevelferd.
Komiteen merker
seg videre at forslagsstillerne underbygger sitt forslag med uttalelser
fra bl.a. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, overlege
Nils Bull ved Haukeland universitetssykehus samt tall fra Tryg Forsikring
som grunnlag for å forby privat bruk av fyrverkeri.
Komiteen merker
seg videre at forslagsstillerne viser til anbefalinger fra Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om at det bør foretas en utredning
vedrørende eventuelt forbud mot privat bruk av fyrverkeri.
Komiteen merker
seg avslutningsvis at forslagsstillerne ønsker at den enkelte kommune
bør få utvidede rettigheter til å innføre forbud mot privat bruk
av fyrverkeri.
Komiteen har i brev
av 21. mars 2024 bedt justis- og beredkspasministeren om uttalelse
i saken.
Komiteen merker
seg videre at statsråden i sitt svarbrev av 10. april 2024, vedlagt
denne innstillingen, viser forståelse for flere av de ovennevnte
problemstillinger, samt at hun viser til sitt svarbrev av samme
dato til Dokument 8:107 S (2023–2024), da disse er sammenfallende.
Justis- og beredskapsministeren trekker frem at et slik forbud vil
få svært ulike konsekvenser for innbyggerne, avhengig av befolkningstetthet
og hvor man bor i landet. Statsråden ønsker ikke et totalforbud
der kun innbyggere som bor i byer, vil kunne oppleve fyrverkeri.
Komiteen viser videre
til at statsråden trekker frem at allerede eksisterende regelverk
gir noen fullmakter for kommunene til å begrense oppskyting av fyrverkeri
i utsatte områder, begrunnet ut fra hensynet til liv, helse, miljø
eller materielle verdier.
Komiteen merker
seg avslutningsvis at statsråden trekker frem at departementet vil
vurdere å be Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB)
om å tydeliggjøre kommunenes muligheter og hvilke hensyn kommunene
bør legge vekt på i sine vurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Dokument 8:107
S (2023–2024), og merknad i Innst. 322 S (2023–2024) som retningsgivende
også her:
«Komiteens flertall viser til at kommunene
har forskjellige behov ulike steder i landet, og at dette taler
for ulike løsninger. Flertallet mener at kommunene derfor skal få
lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri.
Flertallet mener også at et eventuelt nytt regelverk for
bruk av fyrverkeri må klargjøre hva som inngår i definisjonen av
‘privat fyrverkeri’. Det vil for eksempel være forskjell på om det
er enkeltpersoner i en familie, eller profesjonelle aktører på en
festival som står bak en slik bruk, og dette krever en grundigere
utredning.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener de gjeldende reglene for privat
bruk av fyrverkeri er gode, og vil ikke støtte noen endringer av disse.
Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn ikke støtte det foreliggende representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag
107 S (2023–2024) om å gi kommunene mulighet til å forby fyrverkeri
fremmet av Kathy Lie, Andreas Sjalg Unneland, Birgit Oline Kjerstad
og Grete Wold.
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i denne saken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Representantforslag 107
S (2023–2024) om å gi kommunene mulighet til å forby fyrverkeri
er til behandling parallelt i justiskomiteen. Disse medlemmer viser
til de merknader og forslag som partiene er en del av i den saken,
jf. Innst. 322 S (2023–2024).