3.1 Folkehelse og levekår i den samiske befolkningen
Komiteen viser til
at meldingen gir en bred beskrivelse av folkehelseutfordringer i
et tverrsektorielt perspektiv, og i tillegg vektlegger helsefremmende
ressurser i samisk kultur og samfunnsliv. Komiteen merker
seg at en erkjennelse av at folkehelse- og levekårspolitikken til
nå i liten grad har vektlagt samiske perspektiver legges til grunn
i meldingen, og at meldingen peker på områder hvor dette skal styrkes. Komiteen viser til at meldingens hovedtilnærming
er at samiske perspektiver, skal integreres i det ordinære arbeidet,
samtidig som samisk språk og kultur skal vernes og stimuleres.
Komiteen viser til
at det er begrenset med kunnskap om folkehelse og levekår i den
samiske befolkningen. Det ser ifølge meldingen ut til at det bare
er små forskjeller mellom samers og øvrig befolknings helse, særlig
sammenliknet med urfolk i andre deler av verden. Meldingen avdekker
imidlertid at samene rapporterer litt oftere om dårlig psykisk helse
enn ikke-samer. De rapporterer også i større grad å ha vært utsatt
for vold enten i barndom eller voksen alder, og å bli diskriminert
eller hetset på grunn av sin samiske bakgrunn.
Komiteen viser til
at stortingsmeldingen inneholder en strategi med seks innsatsområder
for å fremme gode levekår og god helse og livskvalitet i den samiske
befolkningen:
-
fremme gode levekår
i den samiske befolkningen
-
inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken
-
folkehelsearbeid for å fremme god psykisk
helse og livskvalitet
-
fremme sunne levevaner og helsefremmende
miljø
-
styrke kunnskapen om folkehelse og levekår
i den samiske befolkningen
-
fremme samarbeid over landegrenser om folkehelse
i den samiske befolkningen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus,
mener temaene folkehelse og levekår i årets stortingsmelding om
samisk språk, kultur og samfunnsliv er viktige å få belyst. Dette er
temaer som må ses i sammenheng med oppfølgingen av Sannhets- og
forsoningskommisjonens rapport, overlevert Stortinget 1. juni 2023.
Det er fortsatt fornorskningssår i den samiske befolkningen som
påvirker folkehelsen og levekår, og flertallet mener storsamfunnet
i større grad enn til nå må få kunnskap om dette, blant annet gjennom
forskning og dokumentasjon, for å kunne iverksette relevante tiltak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
som framhever at Norge skal være et foregangsland når det gjelder
urfolks rettigheter, at regjeringen vil sikre gode rammevilkår for
samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv, og videre at kommunene
har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene. Disse medlemmer vil påpeke at i gode
rammevilkår ligger også innsats for å fremme god helse og livskvalitet
i den samiske befolkningen og å forebygge sykdom, skade og for tidlig
død.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, støtter regjeringen i å løfte samiske
perspektiver inn i den generelle folkehelsepolitikken, slik regjeringen
varsler i meldingen, med begrunnelse i at det i den samiske kulturen
finnes et verdigrunnlag som beskytter mot sykdom og lav livskvalitet.
Gjennom å styrke forståelsen for samisk tradisjon og levemåte, vil
den generelle folkehelsepolitikken også virke bedre i den samiske
befolkningen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, slutter seg til meldingens
seks innsatsområder, som er å fremme gode levekår i den samiske
befolkningen, inkludere samiske perspektiver i folkehelsepolitikken, folkehelsearbeid
for å fremme god psykisk helse og livskvalitet, fremme sunne levevaner
og helsefremmende miljø, styrke kunnskapen om folkehelse og levekår
i den samiske befolkningen og fremme samarbeid over landegrenser
om folkehelse i den samiske befolkningen.
Dette flertallet vil
understreke viktigheten av å ta barn og unges opplevelser med hets
og mobbing på grunn av sin samiske identitet på alvor. Stortingsmeldingen
peker på at i skriftlige innspill og i innspillsmøter har psykisk
helse og selvmordsforsøk blitt trukket fram.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, viser til at regjeringen skal legge
frem en handlingsplan mot samehets og følge opp opptrappingsplanen
for psykisk helse.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, vil understreke hvor viktig
det er at helsepersonell har kunnskap om samisk kultur, og at det
er viktig at barn og unge kan møte helsepersonell som behersker
samisk språk.
Dette flertallet viser
til tall fra SAMINOR 2-undersøkelsen, hvor det fremgår at personer
med samisk bakgrunn i større grad rapporterer å ha vært utsatt for vold
sammenlignet med den øvrige befolkningen i samme geografiske område. Dette flertallet vil understreke at vold
og overgrep er en utfordring som må løses i fellesskap mellom det
samiske samfunnet og norske myndigheter. Dette
flertallet ser det som positivt at problemstillingen knyttet
til vold og overgrep i samiske samfunn, samt vold og overgrep rettet
mot samiske kvinner som foregår utenfor samiske miljøer, de siste årene
har blitt løftet frem av et bredt sett av aktører, ikke minst av
Sametinget. Dette flertallet vil understreke
viktigheten av å fremholde innsatsen for å forebygge og bekjempe
vold og overgrep i samiske samfunn, blant annet gjennom økt kunnskap
om vold og overgrep, holdningsskapende arbeid, forskning om årsaker
til og konsekvenser av vold og overgrep, og ikke minst økt kunnskap
og kompetanse på samisk og om samisk språk og kultur i det offentlige
hjelpeapparatet. Dette er avgjørende for å bedre være i stand til
å forebygge, avdekke og bekjempe vold og overgrep.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Pasientfokus, viser til Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028)
Trygghet for alle, som er regjeringens samlede innsats på feltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus påpeker at mangelen
på samiske språkbærere i hjelpeapparatet er en av de største hindringene
for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Skal
innbyggere og pasienter med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp,
er det avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur. Ideelt
sett bør de som skal møte samiske innbyggere og pasienter, være
samiske språkbærere, det vil si ansatte som har samisk som sitt
hverdagsspråk og inngående kunnskap om samisk kultur og levesett.
Disse medlemmer viser
til at det er behov for å utvikle kunnskapsbasert metodikk og verktøy
tilpasset samiske barn, unge og voksne, og det må være tilstrekkelig
kapasitet og tilgjengelighet i tjenestene slik at pasientene får
god og riktig hjelp til riktig tid. Disse
medlemmer presiserer at alle pasienter skal sikres gode og likeverdige
tjenester, uavhengig av etnisitet, språk, kultur og geografi.
Disse medlemmer viser
til at Sámi klinihkka holder til i Karasjok. Sámi klinihkka ble
åpnet i 2020 og samler spesialisthelsetjenestetilbudet innenfor
somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling til den samiske befolkningen.
Klinikken ble etablert etter initiativ fra regjeringen Solberg i
Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 for å styrke helsetilbudet
til den samiske befolkningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at den samiske befolkningen i Norge har rett på likeverdige
helsetjenester som ivaretar deres språklige og kulturelle behov.
Norge er forpliktet gjennom en rekke lover og internasjonale konvensjoner
til å tilby den samiske befolkningen likeverdige helsetjenester.
Likeverdighetsprinsippet skal sikre samiske pasienter en differensiert
og tilpasset helsetjeneste som ivaretar deres samiske språk og kultur.
Dette er en forutsetning for god kvalitet på helsehjelpen som blir
gitt, også for pasientsikkerheten. Det er gjort lite for å sikre
samer likeverdige helsetjenester i kommunehelsetjenesten i nærheten av
der folk bor og lever. Og spesielt gjelder dette i områder der samer
er i minoritet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at sørsamisk helsenettverk,
sammen med kommunene Røros og Snåsa og St. Olavs hospital, har gjennomført
et treårig pilotprosjekt fra 2020 til 2023. Målet med prosjektet
var å pilotere om et samisk helseteam i sørsamisk område vil kunne
være med på å gi likeverdige helsetjenester. De har jobbet på tvers
av kommuner og forvaltningsnivåer. Slik har de sikret samiske pasienter
gode pasientforløp mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten,
bidratt med kompetanseheving og senket terskelen for samiske pasienter
til å kontakte helsevesenet. Dette medlem viser
til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027,
hvor det påpekes at kommunene vil ha en avgjørende og sentral rolle
i arbeidet med å utvikle de samiske samfunnene, og at for å fremme
gode levekår og god helse og livskvalitet i den samiske befolkningen
må det samiske perspektivet integreres i det ordinære arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Stortinget
i 2018 oppnevnte Sannhets- og forsoningskommisjonen, som fikk i
oppdrag å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener
og norskfinner. Kommisjonen skulle kartlegge fornorskingspolitikken
og dens virkninger, og foreslå tiltak som bidrar til forsoning.
Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin endelige rapport
1. juni 2023. Kommisjonen understreket blant annet at mange av de
grepene som norske myndigheter har vedtatt for å motvirke effektene
av fornorskingspolitikken, ikke blir gjennomført i praksis.
Disse medlemmer støtter
derfor Sametingets innspill til komiteen om at meldingen burde inneholdt en
konkret handlingsplan med mål og frister, slik at man sikrer at
innsatsområdene faktisk følges opp.
Sametinget skriver videre i sitt høringssvar
til meldingen:
«I sak 006/24 Sannhet og forsoning –
Menneskelige omkostninger heter det blant annet:
‘Sametinget mener det er god grunn til å konkludere
med at fornorskningspolitikken og velferdsstatens svikt direkte
og indirekte har bidratt til faktorer som enda i dag påvirker samers
helse, levekår og livskvalitet negativt.’
Sametinget har i sine merknader lagt
vekt på fornorskningens betydning for samers helse i dag. Sametinget
oppfatter at resten av meldingsteksten ikke tar ordentlig tak i
og anerkjenner de store helseutfordringene fornorskningen har bidratt
til og fremdeles bidrar til.»
Disse medlemmer vil
understreke at det i det videre arbeidet med folkehelse og levekår
i den samiske befolkningen er viktig å ta innover seg innspillet
fra Sametinget, og sikre at helseutfordringer forbundet med fornorsking
får større fokus i arbeidet.