Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde
og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole
André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet,
Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen
Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser
til finansministerens uttalelse om representantforslaget av 25. april 2024.
Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
forslagene i Dokument 8:143 S (2023–2024). Komiteen viser
videre til departementets svarbrev med vurdering av forslagene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den
norske modellen er basert på at lønnsandelen i industrien skal være
stabil over tid, og at oppgjøret i industrien fungerer som en norm
for andre lønnsoppgjør. Det innebærer at lønnsandelen kan falle
enkelte år og øke i andre, og at andelen ikke faller over tid. De
siste årene har lønnsoppgjørene vært høye sammenlignet med tidligere,
og SSB anslår at det vil bli reallønnsvekst i 2024 frem til 2027.
Dette innebærer at lønnstakere med høy sannsynlighet vil få økt
kjøpekraft de neste årene, og at lønnsandelen vil nærme seg nivået
den var på før 2022.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, peker også
på at bl.a. frikortgrensen og personfradraget har blitt økt jevnt
og trutt over tid, og av ulike regjeringer, og at dette har ført
til lavere beskatning av lave inntekter.
Dette flertallet viser
til at større endringer i skattesystemet ellers behandles i de ordinære
budsjettprosesser.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og
Kristelig Folkeparti, foreslår at representantforslaget ikke
vedtas.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at forslagsstillerne
mener at for lite av verdiene arbeiderene skaper, tilfaller folk
flest. Forslagsstillerne viser også til at det i 2022 og 2023 har
vært et tydelig fall i lønnsandelen i industrien. De peker på at
det heller ikke har vært noen reallønnsvekst for vanlige arbeidere
siden 2015, og ser dette i motsetning til reallønnsveksten i tidsrommet
mellom 2000 og 2015. Videre peker forslagsstillerne på at det i
tillegg til at det, etter deres syn, trengs sterkere politiske grep
for å sikre en mer rettferdig fordeling av verdiene før skatt, så
må skattesystemet også bidra mer for å sikre at arbeidsfolk sitter
igjen med mer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
styrt trygt i en urolig tid hvor folk har merket prisveksten på
lommeboka. Gjennom et mer rettferdig skattesystem hvor de med store
formuer og inntekter bidrar mer, har regjeringspartiene prioritert
lavere eller uendret inntektsskatt for 8 av 10. I løpet av vår regjering har
vi økt personfradraget med 35 800 kroner, altså nærmere 70 pst.,
økt frikortgrensen med omtrent 10 000 kroner og mer enn doblet fagforeningsfradraget. Regjeringen
har gjennomført omfordelende grep i hvert eneste budsjett, og bare
i 2024-budsjettet økte personfradraget med 8 650 kroner. Det bidrar
til at lønnsmottakere sitter igjen med en betydelig større del av
inntekten sin. At regjeringen har mer enn doblet fagforeningsfradraget,
noe de borgerlige partiene har stemt imot, har gjort det billigere
å være fagorganisert. Samtidig vet vi at fagorganisering er et av
de mest effektive grepene for å løfte folk ut av lav inntekt. Derfor
er fagforeningsfradraget viktig for både vår samfunnsmodell og i
møte med den høye prisveksten de siste årene. At lønningene igjen
øker mer enn prisene, vil også føre til at folk får bedre råd.
Disse medlemmer peker
på at folk også får bedre råd ved å gjøre velferden mer omfattende
og billigere. De siste årene har regjeringen økt barnetrygden betraktelig.
Barnetrygden for barn over seks år er 5 500 kroner høyere i år enn
under den borgerlige regjeringen. Regjeringen har økt barnetrygden
mest for enslige forsørgere, hvor barnefattigdommen er overrepresentert,
noe bl.a. Høyre stemte imot. Fra august 2024 gjør regjeringen barnehageplasser
historisk billig ved å kutte barnehageprisene med 1 000 kroner i
måneden. Med gratis halvdagsplass i SFO for 1.–3. klassinger sparer
en familie rundt 20 000 kroner i skoleåret per elev. Det hjelper både
på økonomien til mange småbarnsfamilier og sikrer større inkludering
på kort og lang sikt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har
økt næringsbeskatningen vesentlig gjennom å innføre nye skatter
og midlertidige avgifter, samtidig som eierbeskatningen er økt betydelig.
Det har økt skattebelastningen for norske bedrifter og bidratt til
økt uforutsigbarhet. Disse medlemmer mener
det er viktig å se skatteendringene i sammenheng, og Høyre og Venstre
har derfor i budsjettbehandlingen foreslått å fjerne den ekstra
arbeidsgiveravgiften og redusere eierbeskatningen, samtidig som
skattene reduseres for de med lavere og middels inntekter. Det er
nødvendig for å sikre at det er attraktivt å investere i norske
bedrifter og arbeidsplasser, og at skattesystemet og nivået ikke
er til hinder for at det kan skje.
Disse medlemmer mener
at større endringer i skattesystemet som hovedregel bør gjøres ut
fra en helhetlig vurdering der virkningene av skatteendringene kan
sees i sammenheng. Siden skattereformen i 1992 har det vært tradisjon
for at større endringer i skattesystemet gjøres gjennom brede forlik
i Stortinget. Skatteutvalget, som ble utnevnt av regjeringen Solberg
og videreført av regjeringen Støre, la frem NOU 2022: 20 i desember
2022. Det skulle danne grunnlaget for en bred og helhetlig gjennomgang
av skattesystemet i Stortinget. Disse medlemmer mener
det er svært uheldig at regjeringen Støre ikke vil fremme en stortingsmelding
som oppfølging av skatteutvalgets arbeid, og at Stortinget dermed
ikke får muligheten til en bred gjennomgang av skattesystemet. En
slik gjennomgang kunne bidratt til at eventuelle endringer ble gjort
på en grundig og forutsigbar måte, som kunne stått seg over tid
og gitt økt forutsigbarhet for folk og næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at endringer i
skatter og avgifter behandles i de ordinære budsjettene. Det sikrer
at effekten av eventuelle endringer kan ses i sammenheng med andre
skatter og avgifter, og vurderes ut fra en helhetlig prioritering
av inntekter og utgifter i statsbudsjettet. Disse
medlemmer støtter derfor ikke forslagene fra representantene
fra Rødt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser videre til sine alternative budsjetter der
Høyre har prioritert skattereduksjoner ut over det regjeringen har foreslått
til folk med lave og middels inntekter. Dette kommer i tillegg til
forslag om økt barnetrygd og tiltak for å flere i arbeid. Hensikten
med forslagene er å sikre at folk sitter igjen med mer av egen inntekt
for å dekke økte utgifter som følge av høy prisstigning og økte
renter, samtidig som flest mulig skal ha en jobb å gå til og en inntekt
å leve av.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om å senke skattesatsene på vanlige og lave
inntekter.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om å heve frikortgrensen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener
at for lite av verdiene som arbeiderne skaper tilfaller folk flest,
og at det både trengs sterkere politiske grep for å sikre en mer
rettferdig fordeling av verdiene før skatt, og et mer rettferdig
skattesystem som sikrer at arbeidsfolk sitter igjen med mer.
Disse medlemmer viser
til at mens vanlige arbeidsfolk betaler om lag 25 pst. inntektsskatt,
så er den tilsvarende andelen kun elleve prosent for den rikeste promillen,
ifølge forskning fra SSB. Dagens skattesystem er med andre ord regressivt,
der de som har mest i praksis bidrar minst. Det er etter disse medlemmers mening urettferdig.
Disse medlemmer mener
at dagens konsentrasjon av eierskap til kapital er et samfunnsproblem,
og at konsekvensen av dette blir ekstra tydelig i perioder med fallende
lønnsandel. Disse medlemmer mener derfor
det trengs flere mekanismer for å spre eierskapet til norsk verdiskaping
på flere hender slik at arbeidsfolk får en større del av verdiene
de skaper. En måte å gjøre dette på kan være gjennom formuesskatten,
for eksempel er det mulig å se for seg at det åpnes for at skatten kan
betales i form av å overføre aksjer enten til de ansatte, eller
at de selges til staten.
Siden mange av landets rikeste knapt betaler
inntektsskatt er et viktig formål med formuesskatten å bidra til
at Norges rikeste personer løpende betaler skatt etter evne. Disse medlemmer mener at formuesskatten
burde skille tydeligere mellom små og store formuer, og at formuesskatten
derfor bør gjøres mer progressiv. Dagens bunnfradrag har stått i
ro siden 2022 og er reelt sett lavere i dag enn for åtte år siden,
slik at både antall og andel personer med ordinære inntekter som
betaler formuesskatt derfor har økt. Disse
medlemmer mener bunnfradraget burde økes vesentlig slik at
færre betaler formuesskatt, og at det innføres ekstra trinn med
høyere sats som sikrer at de med større formuer betaler mer.
Disse medlemmer mener
også at det trengs mer kunnskap om den samlede økonomiske utviklingen
for ulike grupper i befolkningen. Fordelingseffekten av regjeringens
politikk er i statsbudsjettet hovedsakelig begrenset til å se på
endringer i skattesystemet, men ser ikke dette i sammenheng med
at utviklingen også påvirkes av endringer i avgifter, egenandeler,
regulering av stønadssatser eller endrede regler for inntektssikringsordningene.
Disse medlemmer viser
til at den svenske regjeringen siden 1994 har lagt fram en «Fördelningspolitisk redogörelse»
for Riksdagen. Der framstilles den samlede effekten for ulike grupper
av regjeringens politikkendringer og velferdsreformer sett under
ett. En slik framstilling bør etter disse
medlemmers mening også utarbeides årlig i Norge, og vil kunne
være nyttig for den offentlige debatten omkring ulikhet og for å sammenligne
ulike regjeringers politikk over tid.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en årlig framstilling av den samlede effekten politikken regjeringen fører
har for ulike grupper, inkludert anslåtte effekter av blant annet
endringer i skatter, avgifter, egenandeler, stønader og velferdsordninger.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 1 i representantforslaget
om lavere skattesatser på vanlige og lave inntekter og forslag nr.
3 om å heve frikortgrensen. Det vises i den forbindelse til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2024 hvor det ble foreslått å heve
både personfradraget og frikortgrensen til 100 000 kroner, noe lave
og midlere inntekter får størst relativ nytte av. Videre ble det
foreslått å heve innslagspunktet i formuesskatten fra 1,7 mill.
kroner til 2 mill. kroner slik at langt flere med lave formuesverdier,
typisk fra sin bolig, ville sluppet å betale denne skatten. I tillegg
la Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett opp til store lettelser
på avgifter mv. som betyr mye for trygghet i den enkelte husholdnings
økonomi; som merverdiavgift på mat, drivstoffavgift og prisen på strøm.
Disse medlemmer påpeker
at forslagsstillerne beskriver en kontekst hvor det ligger til grunn
at det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet – ikke kapitaleierne.
Dette er en beskrivelse disse medlemmer tar
avstand fra. Næringsdrivende som med egne eller lånte midler etablerer
bedrifter, skaper arbeidsplasser. Industrielle eller finansielle
investorer muliggjør økt vekst, nye investeringer og flere og tryggere
arbeidsplasser. Samspillet gir økonomiske resultater for kapitaleierne
og lønnsevne til betaling for ansatte – ofte også bonus-, opsjons-
og andre medeierskapsordninger som reflekterer både et interessefellesskap
og den tette avhengigheten det er mellom arbeid og kapital. Samspillet
gir skatteinntekter til det offentlige og står for en helt avgjørende
del av grunnlaget for velferd, verdiskaping og arbeidsplasser.
Disse medlemmer anerkjenner
arbeidstakerne som en integrert og avgjørende del av verdiskapingen
– sammen med den kapitalen som må stilles til rådighet. De interessemotsetninger
som beskrives av forslagsstillerne gjenspeiler en forgangen ideologisk
tilnærming som har liten verdi i et moderne samfunn basert på blandings-
og markedsøkonomiske prinsipper. Forslagene som helhet vil etter disse medlemmers syn svekke grunnlaget
for både verdiskaping, velferd og arbeidsplasser, og derfor ramme
arbeidstakernes trygghet og økonomi hardt. Disse
medlemmer støtter derfor at de øvrige forslagene som er fremsatt
ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette
ned et nytt skatteutvalg med mandat om å utrede endringer i skattesystemet
som reduserer forskjellene og sikrer at folk flest sitter igjen
med mer av verdiene de skaper.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om en mer progressiv formuesskatt med økt bunnfradrag
og med nye trinn med høyere sats for store formuer.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett for 2024 for en over samlet oversikt over Sosialistisk
Venstrepartis forslag for omfordeling, både gjennom skattesystemet
og øvrige budsjettprioriteringer. Dette medlem viser
også til Dokument 8:130 S (2023–2024) Representantforslag om å tette
skattehull.
Komiteens medlem
fra Rødt er enig i at regjeringen Støres to første budsjetter
gjorde skattesystemet mer omfordelende, men mener det var lite spor
av denne tankegangen i budsjettforliket for 2024. Det bør derfor
i kommende budsjetter gjennomføres en sterkere progressiv omlegging
av inntektsskatten, der den nedre grensa for å betale skatt økes
gjennom økt frikortgrense og økte bunnfradrag, og der skattesatsene
på vanlige lønnsinntekter kuttes. En slik progressiv og rettferdig
omlegging av skattesystemet kan finansieres gjennom økt skatt på
høye lønnsinntekter, kapitalinntekter, selskapsoverskudd og store
formuer.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake med forslag om økte skattefradrag som kommer vanlige arbeidsfolk
til gode, som jordbruks-, sjømanns- og fiskerfradraget, og pendler-
og reisefradrag.»
Dette medlem mener
det er ansatte i butikk, barnehage og på byggeplassen som skaper
verdiene i Norge, og at det derfor bør settes ned et utvalg som
utreder hvordan skattesystemet best kan innrettes slik at det belønner
de virkelige verdiskaperne.
Dette medlem fremmer
også følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan det kan legges mer til rette for spredning av eierskap,
for eksempel om det kan åpnes for at kapitaleiere kan betale formuesskatt
helt eller delvis i form av å overføre eierandeler til de ansatte
eller til staten.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at endringer i skatter
og avgifter foretas i forbindelse med ordinær budsjettbehandling. Dette medlem viser til Miljøpartiet De
Grønnes alternative budsjett for 2024 der en kraftig omlegging av skattesystemet
ble foreslått, der de med lavest inntekt får skattelette samtidig
som de med høyere inntekter får en skatteskjerpelse. Det foreslås
bl.a. å øke personfradraget til 120 000 kroner samtidig som satsene
for de øverste trinnskattene økes. Innslaget for trinn 1 og trinn 2
i trinnskatten ble foreslått økt for å redusere skattebyrden ytterligere
for de med lavest inntekt. I Miljøpartiet De Grønnes alternative
statsbudsjett fremmes det også forslag om økt jordbruksfradrag og
fiskerfradrag.