Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslag i Dokument 8:136
S (2023–2024) om å reservere anbud for ideelle aktører. Komiteen viser til statsrådens svarbrev
til komiteen, der det vises til at regjeringen ønsker å videreutvikle
det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.
Komiteen viser for
øvrig til komiteens merknader i Innst. 194 S (2017–2018) vedrørende
Dokument 8:104 S (2017–2018) om å prioritere ideelle foran kommersielle
aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
for 2022, hvor det ble enighet om å nedsette et offentlig utvalg
som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester.
Avkommersialiseringsutvalget ble oppnevnt av regjeringen den 12. august
2022. Utvalget leverte første delrapport NOU 2024: 1 Definisjon
og registrering av ideelle velferdsaktører den 31. januar 2024. Sluttrapporten
fra utvalget er ventet senere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
hvor det slås fast at regjeringen ønsker å videreføre det gode samarbeidet
med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer vil
også vise til at de regionale helseforetakene allerede er pålagt
å reservere konkurranser om anskaffelser av spesialisthelsetjenester
for ideelle aktører når de rettslige vilkårene i anskaffelsesforskriften
§ 30-2a er oppfylt. Videre merker disse medlemmer seg
at i statsrådens svarbrev er det nettopp understreket at det er
de enkelte virksomhetene som kjenner til pasientenes behov for tjenester.
Det er styrene i det enkelte regionale helseforetak som er ansvarlige
for den rettslige vurderingen, og som må vurdere om en reservasjon
av en konkret konkurranse om anskaffelser av spesialisthelsetjenester
vil være i tråd med anskaffelsesregelverket.
Disse medlemmer viser
til EU-domstolens (Asade I-dommen) og EFTA-domstolens (E-4/22) tolkninger
av anskaffelsesdirektivet, hvor det understrekes at anskaffelsesdirektivet
ikke er til hinder for nasjonal lovgivning som åpner for at offentlige
oppdragsgivere kan reservere konkurranser om anskaffelser av helse-
og sosialtjenester til ideelle aktører. Det krever at reservasjonen
fører til oppnåelse av sosiale mål, fellesskapets beste og budsjettmessig
effektivitet. Disse medlemmer merker
seg at Oslo tingrett i en dom fra desember 2023 (sak mellom Stendi/Nordlandia
og Oslo kommune) har lagt en streng tolkning til grunn for reservasjonsvilkårene
i sin vurdering av Oslo kommune sin reserverte konkurranse for ideelle
om anskaffelser av sykehjemsplasser.
Disse medlemmer viser
videre til arbeidet regjeringen vil gjøre når det gjelder å redusere
bruken av kommersiell drift av velferdstjenester som er skattefinansierte.
Avkommersialiseringsutvalget skal ifølge sitt mandat vise handlingsrommet
for å kunne erstatte anbudsprosesser gjennom tilskudd eller lukkede
runder for ideelle aktører. Utvalget skal videre hente inn eksempler
fra andre europeiske land på organisasjons- og driftsformer der
man har funnet gode modeller som ivaretar små private aktører samtidig
som man hindrer at offentlig finansierte velferdstjenester er attraktive
for kommersielle konsern.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener vi trenger mer, ikke mindre,
offentlig-privat samarbeid, og disse medlemmer mener
representantene fra Rødt sine forslag vil svekke muligheten for
et tettere offentlig–privat samarbeid innen helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener at den norske velferdsmodellen der
private, ideelle og det offentlige samarbeider, bidrar til mangfold,
bedre kvalitet, valgfrihet og innovasjon. Det offentlige betaler,
uavhengig av hvem som leverer tjenesten. Disse
medlemmer mener venstresidens løsning, der det offentlige-private
samarbeidet svekkes, fører til en todeling av helsetjenesten der
pasientens kjøpekraft eller evne til å betale gir noen få utvalgte
raskere tilgang til helsehjelp.
Disse medlemmer mener
at regjeringens avkommersialiseringsutvalg er en avsporing fra de
viktige utfordringene samfunnet vårt står overfor, som for eksempel
bemanningsutfordringer, stadig økende ventetider for pasientene
og en situasjon der flere sykehus styrer mot underskudd fordi regjeringens
sykehusbudsjett er for svakt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at den norske velferdsmodellen historisk
sett har bestått av et samarbeid mellom det offentlige, private
og ideelle – med det offentlige som bærebjelken – til det beste
for innbyggerne og for det offentliges regning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener forslagene som fremmes
i representantforslaget, føyer seg inn i rekken av venstresidens
manglende forståelse for problemene pasienter møter der ute. Disse medlemmer viser til uakseptabelt
lange ventelister for å få behandling: Avvikling av fritt behandlingsvalg
har vært en fiasko fra dagen det ble vedtatt. For å få bukt med
ventelistene er man nødt til å ta alle gode krefter i bruk blant
både offentlige, private og ideelle aktører.
Disse medlemmer mener
representantforslaget som fremmes, vil føre til enda lengre ventelister
og gjøre at enda færre pasienter får behandling, ved at man ønsker
å stenge ute private helsebedrifter som leverer og bidrar til å
redusere ventelistene sammen med både den ideelle og den offentlige
helsetjenesten.
Disse medlemmer mener
avvikling av fritt behandlingsvalg må reverseres, og at man må bruke
den ledige kapasiteten hos private og ideelle aktører. Disse medlemmer mener pasientene blir
skadelidende for ideologisk politikk. Pasienter som trenger behandling, bryr
seg svært lite om hvem de blir behandlet av, så lenge de får behandling.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
de ideelle aktørene er svært viktige, og i mange tilfeller ser de
et behov og tilbyr behandlinger lenge før det offentlige. Disse medlemmer mener det er feil å bare
prioritere én type aktør og mener miksen av ideelle, offentlige
og private er en miks som gir gode tjenester og bidrar til å få
ned ventelistene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus understreker
at velferdstjenestenes formål er å dekke befolkningens behov, og
da bør det være det eneste motivet. Det kommersielle profittmotivet
kan ikke få stå i veien for det tillitsbaserte møtet mellom folk
og tjenestene. Alle penger som er bevilget til velferdstjenester,
som rusomsorg, må gå nettopp til det, ikke til privat berikelse.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil
påpeke at det går et viktig skille mellom de private, ideelle aktørene
og kommersielle aktører. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten
hovedmotivet for å gå inn i velferden. Det skiller seg grunnleggende
fra ideelle aktører, som driver non-profitt. Kommersielle aktører
kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden
og over til privat berikelse og/eller internasjonale finansfond.
De har ofte store økonomiske muskler og får i dag konkurrere mot
ideelle rusinstitusjoner som er et mangfoldig supplement til offentlige
tilbud.
Flere ideelle aktører har sendt inn høringsinnspill til
komiteen der de beskriver godt sin særegne rolle og hva ideelle
aktører betyr for velferden.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill til komiteen fra Frelsesarmeen:
«Velferdstjenestene er ikke som andre
tjenester, heter det i representantforslaget. Dette er vi veldig
enig i. Ideell sektors bidrag til det norske samfunnet er vesentlig,
og et av våre fortrinn er vår nærhet til brukere, pasienter, pårørende
og andre nettverk. Dette gjør oss i stand til å oppdage nye behov,
og i vår organisasjon er vi i stand til å snu oss raskt og tilpasse
oss endringer, og etablere nye løsninger. For at vi skal fortsette
å være uavhengige og innovative, så kreves det solide og langsiktige
rammevilkår for drift. Det aller viktigste for oss i Frelsesarmeen
er at alle pengene går til de som trenger det – enten det er barna
i barnevernet, pasientene i rusomsorgen eller andre brukere av våre
tjenester.»
Disse medlemmer mener
at det trengs flere rusbehandlingsplasser og en oppbygging av helsetjenestene
generelt slik at alle er sikre på at de får hjelp når de trenger
det. I januar 2024 lyste Helse Sør-Øst ut anbudskonkurranse innenfor
tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Konkurransen ble ikke
reservert for ideelle, slik først forespeilet, men åpnet for kommersielle
aktører. Samtidig reduseres antallet døgnplasser i utlysningen.
Dette er plasser som pasientene i regionen trenger. I tillegg til
å åpne for kommersielle aktører som nå skal konkurrere mot ideelle,
har Helse Sør-Øst RHF også besluttet å vekte pris høyest. Dette
gjør det spesielt krevende for små ideelle aktører å konkurrere
mot kommersielle aktører. Det kan også ha store konsekvenser for
ideelle som har bygd opp fagmiljø over lang tid.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill til komiteen fra Kirkens Bymisjon:
«I tilfeller hvor pris teller 50 % eller
mer, er det fare for at flere ideelle aktører faller ut av dette
markedet. De tjenestene som ideelle velferdsaktører tilbyr er personell-intensive
og kompetansekrevende. Det gjør at man må tilby anstendige tariffavtaler
og pensjonsordninger for å være konkurransedyktige i rekruttering
og ha en stabil og kvalifisert bemanning. Det oppnås ikke ved kortsiktige
arbeidsforhold og innleie fra vikarbyråer. Kirkens Bymisjon erfarer
at vi har en svært stabil og godt kvalifisert bemanning i alle våre
behandlingstilbud. Våre ansatte vil jobbe i en verdibasert organisasjon,
og de er trygge på at vi tilbyr konkurransedyktige tariffavtaler
og pensjonsordninger.
De senere år, har Kirkens Bymisjon dessverre
tapt flere av våre virksomheter i konkurranse med aktører som tilbyr
lavere pris enn vi har mulighet til. I de konkurranser hvor kvalitet
teller mer enn pris, vinner vi som regel konkurransene. Kirkens
Bymisjon er fornøyd med Avkommersialiseringsutvalgets definisjon
av ideell virksomhet og mener at sammen med intensjonen i Rødt sitt
dok 8 forslag, vil kunne bidra til en større trygghet blant oppdragsgivere
i å benytte reservasjonsadgangen for ideelle leverandører. Kirkens
Bymisjon støtter derfor Rødt sitt forslag.»
Disse medlemmer påpeker
at anbudsprosessen i Helse Sør-Øst også har skapt bekymring for
at ideelle klinikker som Arken, landets eneste behandlingssted kun
for kvinner, kan blir nødt til å legge ned tilbudet. Kvinnehelseutvalget
peker på at flere studier viser at kvinnerettede tiltak innen rusbehandling
gir bedre resultater for kvinner, spesielt gravide og småbarnsmødre.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill til komiteen fra Norske Kvinners Sanitetsforening:
«Norske Kvinners Sanitetsforening støtter
også representantenes forslag 1, om å reservere anbud for ideelle
aktører i de velferdssektorer der anbud er anskaffelsesformen i
dag. Lovverket åpner for dette, men helseforetakene bruker ikke
muligheten, til dels med uspesifisert henvisning til begrensninger
som følge av EØS-regelverket, men uten nærmere vurdering av hva
som er tillatt innenfor rammene av EØS-avtalen.
For å oppnå målet i Hurdalsplattformen om å
videreutvikle samarbeidet med ideelle aktører innen helse- og omsorgssektoren
og utnytte handlingsrommet for dette i anskaffelsesregelverket,
må regjeringen stille krav til helseforetakene.»
Disse medlemmer viser
videre til høringsinnspill til komiteen fra Actis, som mener at:
«(…) det fremdeles finnes juridisk grunnlag
for å skjerme anbudsrunder for ideelle aktører. I dommen til saken
mellom Nordlandia og Stendi mot Oslo kommune kommer det frem at
det offentlige kan reservere anbudskonkurranser for ideelle aktører
så lenge begrunnelsen for å reservere følger EU-rettens krav. Det står
blant annet i dommen at
‘[retten] mener at det politiske bakteppet ikke
i seg selv kan være avgjørende for vurderingen av reservasjonens
lovlighet. Det er på det rene at myndighetene har betydelig frihet
til å organisere sine velferdstjenester slik de mener er hensiktsmessig.’
Dette påpeker også Karin Fløistad og Erik Martinius Klevmo
fra Advokatfirmaet Somonsen Vogt Wiig AS i en artikkel på anbud365.no.
Actis mener komiteen må slå fast at det offentlige har
en reservasjonsadgang i anbudsrunder».
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at
helseforetakene reserverer anbudskonkurransen for ideelle aktører
i de velferdssektorene der anbud er ansksaffelsesformen per i dag.»
Disse medlemmer viser
til at kommersielle dukker opp der det offentlige sliter med kapasitet
og underfinansiering av egne tjenester. Over tid har dette blitt satt
i system, der private aktører – ideelle og kommersielle – konkurrerer
om å vinne anbud på tjenester. Anbudskonkurranser for velferdstjenester
legger nesten alltid vekt på pris, slik Helse Sør-Øst nå gjør. Når
ideelle og kommersielle skal konkurrere om de samme anbudene, har
de veldig ulike forutsetninger, siden kommersielle er motivert av
profitt og ideelle ikke er det. Dette tvinger likevel de ideelle
aktørene inn i rammer satt på de kommersielle aktørenes premisser
– de må konkurrere på kommersielle vilkår. Ideelle virksomheter
har best forutsetning for samarbeid med det offentlige gjennom langsiktige
avtaler. Når ideelle aktører skvises eller tvinges til å operere
på kommersielle premisser, truer det også ideelles særtrekk og påvirker
tilbudet til pasientene.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill til komiteen fra Norske Kvinners Sanitetsforening:
«Staten som innkjøper må ha et bevisst
forhold til at anbudspraksis har konsekvenser både på kort og lang sikt.
Dagens praksis risikerer å utvikle et marked dominert av store og
kapitalsterke kommersielle tilbydere, som har alternativ finansiering
og inntektskilder utenfor samarbeidet med det offentlige og som
tåler å tape enkeltanbud og kanskje også kan drive med tap i en anbudsperiode,
for så å stå tilbake som eneste tilbyder ved neste utlysning.»
De skriver videre at:
«Regjeringen må ta grep for å sikre et
marked for velferdstjenester som gir oss det samfunnet trenger: Gode
og veltilpassede velferdstjenester for brukerne og en effektiv bruk
av offentlige midler. Stabile rammebetingelser og nært utviklingssamarbeid
mellom offentlige innkjøpere og ideelle velferdsaktører er et egnet
tiltak og reserverte anbudsprosesser er et egnet middel.»
Disse medlemmer viser
til at Frelsesarmeen i sitt høringsinnspill til komiteen påpeker
at:
«[i]deologi må ikke stå i veien for målet
med velferdstjenestene, og vår erfaring er at langsiktige avtaler gir
bedre samarbeidsklima mellom leverandør og oppdragsgiver, og bedre
rom for å utvikle tjenestene til det beste for de som trenger det».
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å
fase ut anbud som anskaffelsesform i helse- og omsorgssektoren,
og erstatte det med styrket tilbud i egenregi og langsiktig samarbeid
med ideelle aktører.»