2.2 Skatt for gründere og oppstartsselskaper
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til finansministerens
svarbrev. Den eksisterende ordningen for ansatteopsjoner i selskap
i oppstarts- og vekstfasen er gunstig nettopp fordi opsjoner først
beskattes når aksjene realiseres. Ved innføringen av dagens ordning
i 2022 ble det anslått at om lag halvparten av relevante selskaper,
altså ikke-finansielle aksjeselskap med minst én ansatt, oppfylte
vilkårene til ordningen. Med andre ord dekker ordningen bredt, samtidig
som den gir en konkurransefordel til mindre selskaper i etablerings-
og vekstfasen. Å utvide ordningen vil utvanne denne fordelen og
gjøre ordningen mindre treffsikker. I tillegg må en utvidelse notifiseres
til og godkjennes av ESA, noe som kan bli krevende da ordningen
også vil gjelde større og eldre selskaper.
Flertallet viser
videre til hvordan eksisterende ordninger tilrettelegger for å benytte
seg av kompetent utenlandsk arbeidskraft. Det er gjort unntak fra
kravet om oppholdstillatelse for arbeidsforhold av inntil tre måneders
varighet for visse persongrupper hvor det er lite hensiktsmessig
å kreve oppholdstillatelse. Søknader om oppholdstillatelse til faglærte
er høyt prioritert, og de fleste søknadene blir vanligvis behandlet
innen 30 dager. Reglene for oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende
ble endret i september 2021 for å legge bedre til rette for utenlandske
gründere, herunder fjerning av kravet om at utlendingsmyndighetene
skal innhente uttalelse fra fylkeskommunen under behandlingen av
søknader om oppholdstillatelse. Det ble også åpnet for at utlendingsmyndighetene
kan se hen til midler fra offentlige tilskuddsordninger når de vurderer
søknaden om oppholdstillatelse og om det er økonomisk grunnlag for
driften av virksomheten. Forenklingene skal bidra til raskere og
enklere saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti påpeker at
få oppstartsselskaper kan betale konkurransedyktig lønn i startfasen.
For disse selskapene er det derfor viktig å kunne tilby ansatte
opsjoner som en del av lønnen. Opsjoner er avtaler som lar ansatte
kjøpe aksjer i selskapet til en avtalt pris senere. Hvis selskapet
gjør det bra og stiger i verdi, kan opsjonene bli verdifulle og
gi de ansatte god lønn.
Vanligvis må alle fordeler man får fra arbeid,
skattes som lønn. Lik skatt er viktig for å unngå tilpasninger og at
lønn svekkes som skattegrunnlag. Tidligere måtte man derfor betale
skatt på opsjoner så snart man fikk dem. Dette kunne være vanskelig
for ansatte med lav lønn. Derfor ble det innført en egen skatteordning
for opsjoner i små oppstartsselskaper i 2018, som ble forbedret
i 2022. Denne ordningen lar ansatte, på noen vilkår, utsette skatten
til de selger aksjene og får pengene sine.
Disse medlemmer ser
at skattereglene også har utviklet seg i Norges naboland. I Sverige
kan flere selskaper bruke opsjonsskatteordningen enn i Norge, fordi det
blant annet er satt høyere grenser for antall ansatte og verdi i
selskapene.
Disse medlemmer viser
til brev fra finansministeren 8. mai 2024, hvor departementet har
beregnet at utvidelsen av opsjonsskatteordningen vil gi et provenytap
på om lag 25 mill. kroner påløpt. Disse medlemmer støtter
at ordningen utvides, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025 foreslå endringer i opsjonsskatteregelverket,
slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte
bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år, og
som har en balansesum på inntil 200 mill. kroner.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti påpeker
at formuesskatten må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd,
og at dette kan by på utfordringer særlig for oppstarts- og vekstselskaper.
Disse medlemmer ber
regjeringen utrede endringer i formuesskatten som kan legge forholdene bedre
til rette for gründere og oppstartsbedrifter, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen
2024 utrede og foreslå endringer i formuesskatten for bedre å legge
til rette for gründere og oppstartsbedrifter, herunder om alle teknologier
bør likestilles i unntaket for immaterielle eiendeler og hva som
er gjeldende rett og praksis for dagens unntak.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det kan være
et problem for gründerbedrifter at selskapets verdi og derfor også
eierens formue varierer sterkt fra år til år. Dette skyldes ofte
at selskapene på ett tidspunkt henter inn mye kapital som så de
neste årene benyttes til å drifte selskapet som ennå ikke går med
overskudd. For å avhjelpe gründerbedrifter i denne situasjonen foreslås
det å utrede en ordning hvor eierverdien av selskapene glattes ut
over tre til fem år.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for at verdivurderingen av oppstartsbedrifter utjevnes
over 3 til 5 år etter at selskapet er registrert.»
Disse medlemmer viser
til at verdien av unoterte oppstartsbedrifter ofte er undervurdert.
Det kan derfor være en barriere å notere en bedrift på børs fordi verdiene
da kan bli kraftig oppjustert. For å bidra til å gi insentiver til
å notere bedrifter på børs foreslås utredet en ordning hvor bedriftens
verdi de første årene etter at selskapet er notert, utjevnes mot
verdien selskapet hadde før det ble børsnotert. Eksempelvis at selskapet
i tre år etter børsnotering settes til det vektede gjennomsnittet
av selskapets verdi de siste fem årene.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innføring av et vektet gjennomsnitt av verdien for selskap i de
første årene etter at selskapet er notert på børs, eksempelvis at selskapet
i tre år etter børsnotering settes til det vektede gjennomsnittet
av selskapets verdi de siste fem årene.»