Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:101 S (2023–2024) om å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere.

Komiteen viser til at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 4. april 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at norsk helsetjeneste opplever mangel på helsepersonell. Samtidig med bemanningsutfordringer viser det også at arbeidsbelastningen er stor ved mange sykehus. Komiteen merker seg at noen sykehus baserer seg på overtid, vikarer og innleie for å kunne drifte spesialisthelsetjenesten forsvarlig.

Komiteen viser videre til at helseforetakene jobber kontinuerlig for å løse bemanningsutfordringene og sikre de ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø. Komiteenmerker seg også at det over tid er formidlet krav til helseforetakene om å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng, og at medarbeiderundersøkelsen ForBedring, som gjennomføres årlig, er et verktøy som ser arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og HMS-området samlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har tatt tak i flere av de spørsmålene som er løftet frem i dette forslaget. Regjeringen tok umiddelbart tak i bemanningsutfordringen og satte ned Helsepersonellkommisjonen for nettopp for å se på hvordan en kunne utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell.

Disse medlemmer viser til at dette var for å kunne etablere et kunnskapsgrunnlag for å se på hvordan vi kan sikre oss kvalifisert personell både på lang og kort sikt. Bemanningsutfordringene påvirker helseforetak og kommuner allerede i dag. Disse medlemmer vil vise til at alt dette er belyst i Helsepersonellkommisjonens rapport: NOU 2023: 4 Tid for handling.

Disse medlemmer merker seg statsrådens svarbrev, hvor det vises til det arbeidet som det enkelte helseforetak gjør for nettopp å sikre ansatte et trygt arbeidsmiljø. Helseforetakene gjennomfører årlig medarbeiderundersøkelser, og ForBedring er et verktøy som bidrar til å se arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og HMS samlet. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan – Vår felles helsetjeneste. Der er arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og muligheter for faglig utvikling viktige faktorer for at sykehusene skal beholde sine ansatte og være en attraktiv arbeidsplass gjennom hele yrkeslivet.

Disse medlemmer viser til at for regjeringen har en styrket arbeidsmiljølov vært viktig nettopp for å sikre at HMS-arbeidet skjer innfor rammen av lovverket. HMS-arbeidet skal omhandle både det fysiske, psykiske og det organisatoriske arbeidet, slik at en sikrer at arbeidsmiljøet er helsefremmende, og hindrer uønskede hendelser. For regjeringspartiene er det viktig med en sterk arbeidsmiljølov for nettopp å sikre ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø, hvor hele og faste stillinger er sentralt. Derfor endret Støre-regjeringen de endringer som var gjort i arbeidsmiljøloven i 2015, for at ansatte skal ha et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø. Et sterkt trepartssamarbeid er avgjørende om en skal lykkes og på den måten sikre at belastningen i en krevende arbeidshverdag minimeres.

Disse medlemmer viser videre til svarbrevet fra statsråden, hvor det henvises til Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter og til arbeidsplassforskriften. I byggeprosjekter skal ansatte, brukere, tillitsvalgte og vernetjenesten involveres for nettopp å sikre ansatte gode arbeidsforhold, og sikre medvirkning under bygging og renovering av sykehus.

Disse medlemmer vil understreke at de regionale helseforetakene er ansvarlige for egen virksomhet, og disse medlemmer legger til grunn at det enkelte helseforetak følger det lovverket som gjelder, og at et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud sikrer fagfolkene våre en trygg og god arbeidshverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bemanningssituasjonen er svært krevende ved mange av landets sykehus. I 2022 ble arbeidsmiljøloven brutt 800 000 ganger ved norske sykehus, sykefraværet ligger på rundt 10 pst., og bruk av innleie økte med 35 pst. fra 2021 til 2022. Disse medlemmer mener dette beskriver en krevende situasjon for helsepersonellet, men medfører også store utfordringer med kontinuitet i helsehjelpen for pasientene. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har gjort nok for å bidra til en bedre arbeidshverdag for helsepersonellet vårt. Disse medlemmer viser til at Stortinget behandler regjeringens Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan denne våren, og viser til komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sine merknader til denne når det gjelder bemanningssituasjonen, behovet for nye og bedre turnusordninger og bedre oppgavedeling mellom helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser alvoret i den pågående helsepersonellmangelen og utfordringene i arbeidsmiljø som preger helse- og omsorgstjenestene i dagens Norge. Det er klart at tiltak må gjennomføres for å bedre forholdene for helsearbeiderne og sikre tilgangen på likeverdige helsetjenester.

Disse medlemmer ser at forslagene som er fremsatt, har gode intensjoner og adresserer viktige utfordringer. Å utrede og implementere et HMS-regelverk som bedre tilpasses belastningene og helseutfordringene i helse- og omsorgstjenestene, samt å sikre egnede fasiliteter for ansatte, er nødvendige skritt for å bedre arbeidsmiljøet. Videre er det viktig å utarbeide retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet og å organisere arbeidet slik at belastningen minimeres og lovpålagte hviletider respekteres. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at forslagene kan være både inngripende og detaljstyrende. Og de kan potensielt også vanskeliggjøre ledelsens evne til å kunne drifte sykehusene på en best mulig måte.

Disse medlemmer mener økte bevilgninger, økt utdanningskapasitet, økt innsatsstyrt finansiering (ISF) og forbedrede turnusordninger, som Fremskrittspartiet har fremmet forslag om ved tidligere anledninger, ville vært positive grep for å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere og sikre pasientsikkerhet og rekruttering. Disse medlemmer mener tiltakene fremmet av Fremskrittspartiet ville bidratt til raskere behandling for pasientene og bedre arbeidsforhold for helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at den lenge varslede helsepersonellmangelen ikke blir møtt med tilstrekkelige tiltak, og understreker at en viktig forutsetning for å beholde folk er å bedre arbeidsvilkårene.

Disse medlemmer er bekymret for en utvikling der helseforetakenes utgifter til innleie øker hvert år. I 2022 brukte helseforetakene 1,45 mrd. kroner på innleie fra kommersielle byråer. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring, men høy andel innleie innebærer også en byrde for arbeidsmiljøet. Dette i form av at de fast ansatte må ta mer ansvar og drive kontinuerlig opplæringsarbeid. Den økende andelen innleie er også et uttrykk for at bemanningen i utgangspunktet er så lav at man er tvunget til å hente inn vikarer ved fravær for å kunne drive forsvarlig. Disse medlemmer viser til Fafo-rapporten Høyde for fravær (Fafo-rapport 2023:28), der det pekes på at når helse- og omsorgssektoren bemanner med minimumsbemanning, fører dette til overtidsbruk, høy innleie og stor belastning på de ansatte. Sykefravær, lav bemanning og høy vikarbruk henger sammen. Fafo-rapporten peker på at mange har gode erfaringer med å flytte vikarmidler til fast lønn for å kunne bemanne opp i perioder der man vet, eller kan beregne, at det vil være behov. En barriere for at dette skal kunne gjøres systematisk, er at førstelinjelederne ikke har myndighet til å omdisponere midler. Dersom vi skal få ned innleie, er det nødvendig å sikre at lederne som er nærmest der problemene oppstår, har redskaper til å løse dette.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn, for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktisk behov.»

Disse medlemmer viser til undersøkelsen Sykefraværsarbeid i sykehus (2018), der Sintef konkluderte med at HMS-arbeidet i sykehus i liten grad er koblet til arbeid med risikofaktorene for arbeidsrelatert fravær. HMS-begrepet forstås i dag for snevert og er i stor grad adoptert fra industritenkningen der sikkerhet for å unngå skader og ulykker har hovedfokus. Både Sverige og Danmark har egne forskrifter som regulerer de psykososiale risikofaktorene, noe tilsvarende finnes ikke i Norge. Den danske forskriften pålegger arbeidsgiver å vurdere og iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge stor arbeidsbelastning og tidspress, uklare eller motstridende krav på arbeidsplassen, høye følelsesmessige krav i arbeid med mennesker og støtende handlinger. Den svenske forskriften presiserer at utfordringer i arbeidsmiljøet må løses på et organisatorisk nivå. Helsearbeidere i Norge har ikke den samme beskyttelsen mot helsetrusler i sitt arbeidsmiljø.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og implementere et HMS-regelverk som er mer tilpasset belastningene og helseutfordringen i helse- og omsorgstjenestene.»

Disse medlemmer minner om at arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sikre de ansatte et helsefremmende arbeidsmiljø, noe de ansatte i sykehusene våre ofte ikke kan sies å ha. Helsepersonellmangelen løses ikke kun ved å rekruttere flere ansatte, men like mye ved å beholde dem vi har, gjennom å sikre at de holder seg friske og har gode dager på jobb.

Disse medlemmer viser til at oppgaver som tidligere bare ble gjort på dagtid, som utskriving av pasienter, nå gjøres hele døgnet. Det betyr at helsepersonell må gjøre mer administrativt og logistisk arbeid på tider av døgnet når bemanningen er lav og det ikke er helsesekretærer eller annet administrativt personell på jobb. Det øker arbeidsbyrden i vaktene, skaper samtidighetskonflikter og økt arbeidsintensitet. Avtalte avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, som økt lengde på vakter eller tapt hviletid, kan dermed bli mer belastende enn det har vært tidligere. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet, som involverer både fagforeningene og verneombud, vil man raskere kunne identifisere helserisiko og forebygge overbelastning og sykefravær.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at helseforetakene ved avtalte unntak fra arbeidsmiljøloven organiserer arbeidet slik at belastningen minimeres, samtidighetskonflikter så langt det lar seg gjøre unngås, og at det sikres at lovpålagt hviletid/pauser faktisk kan gjennomføres, samt at dette følges opp med årlige forsvarlighetsvurderinger på avdelingsnivå sammen med verneombud.»

Disse medlemmer viser til at Agenda Kaupang har gjennomgått sykehus og tilbygg til sykehus som er bygget etter helseforetaksreformen i 2002, på oppdrag fra Akademikerne (Utredning av finansieringsmodeller for sykehusbygg, 2022). Rapporten viser at sykehus og tilbygg gjennomgående bygges for små. I rapporten kommer det fram:

«I flere tilfeller har det skjedd vesentlige endringer i areal og funksjoner underveis i prosjektperioden, med konsekvenser for helsetjenestene, produktiviteten og de ansattes arbeidsmiljø.»

Videre står det i rapporten at flere nyere sykehusbygg har eksempler på at arealer til de ansatte kuttes. Dette gjelder blant annet kontorer, hvilerom, pauserom, garderober og kantinearealer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det sikres arealer til ansatte, som pauserom, garderober i kort avstand til avdelingene og arbeids- og rapportrom til de ansatte, når offentlige sykehus bygges eller renoveres.»