Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:118 S (2023–2024) om krav til erstatningskraft for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Forslagsstillerne mener petroleumsnæringen må ta ansvar for eget kraftbehov, slik de gjorde før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land.

Som bakgrunn for forslaget viser komiteen til Stortingets behandling av midlertidige endringer i petroleumsskatten i Innst. 351 L (2019–2020). I behandlingen av saken ble følgende vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen ikke har lagt frem en plan for Stortinget for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal kunne reduseres med 50 pst. innen 2030. Flertallet viser til at næringen gjennom Konkraft-samarbeidet derimot har lagt frem en slik plan, Framtidens energinæring på norsk sokkel – Klimastrategi mot 2030 og 2050 – Statusrapport 2023. I anledning lanseringen av statusrapporten uttalte administrerende direktør i Offshore Norge:

«Forutsigbare rammevilkår og et forsterket virkemiddelapparat er avgjørende for selskapene som skal gjennomføre store og langsiktige klimainvesteringer som også skal være økonomisk forsvarlige i 2030. Både et CO2-fond, endring av Enovas mandat og forlengelse av NOx-fondet vil kunne være viktige virkemidler for å realisere utslippsreduksjoner og for å skalere opp nye verdikjeder.»

Komiteen viser også til Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024, der betydningen av elektrifisering av oljeinstallasjoner for å nå klimamål er fremhevet.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer at kraftbalansen i Norge blir svakere fram mot 2028, og viser til høringssvar fra Equinor og Offshore Norge som trekker fram at olje- og gassindustrien trenger ytterligere 5TWh for å nå målet om 50 pst. reduksjon av utslipp fra petroleumsvirksomheten innen 2030 satt av stortinget i 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens pressemelding i forbindelse med godkjenning av endret plan for utvikling og drift på Draugen og Njord:

«Generelt vil det være vanskeligere for rettighetshaverne å beslutte, og få myndighetsgodkjent ombyggingsprosjekter til drift med kraft fra land framover – blant annet fordi de kan ha uønskede følger for kraftsystemet.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Hurdalsplattformen, der det står:

«Regjeringen vil sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny- og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen.»

Komiteen viser til at olje og gassutvinning er sektoren i Norge i dag med aller størst utslipp av klimagasser, og at utslippene fra sektoren i 2022 var 46 pst. høyere enn utslippene i 1990.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener at Norge er helt avhengig av at det gjøres store utslippskutt fra dagens olje- og gassproduksjon dersom Norge skal bidra i den globale kampen mot klimakrisen og nå sine klimamål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener elektrifiseringen av sokkelen bør utløse ny kraftproduksjon i Norge, herunder flytende havvind og/eller gasskraftverk med CCS. Disse medlemmer mener oljeselskapene må bidra til at det bygges ut like mye erstatningskraft som de trenger til gjenværende elektrifiseringsprosjekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak 914 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 legge frem tiltak for å elektrifisere offshoreinstallasjoner ved hjelp av havvind for å kutte klimagassutslipp.»

og anmodningsvedtak 836 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om hvordan elektrifisering av oljeinstallasjoner kan gjøres i forbindelse med utbygginger av havvind og erstatte kraft som er hentet fra land.»

Flertallet mener at forslagene i representantforslaget må ses i sammenheng med oppfølgingen av disse anmodningsvedtakene.

Flertallet viser til uttalelsen fra energiministeren i brev av 16. april 2024 til komiteen, som trekker fram at et krav om erstatningskraft vil føre til at nye utbyggingsprosjekter blir mindre lønnsomme fordi de pålegges en merkostnad til etablering av ny kraftforsyning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har invitert partene i arbeidslivet til å etablere et energipartnerskap med olje- og gassnæringen. Målet er samarbeid om tiltak som gir større grad av samtidighet mellom tiltak som bedrer kraftbalansen, og tiltak for klimaomstilling på sokkelen, som ytterligere bruk av kraft fra land. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av forutsigbare rammevilkår for norsk næringsvirksomhet, herunder også olje- og gassindustrien, som skaper store verdier for Norge. Disse medlemmer anerkjenner behovet for forutsigbarhet og likebehandling av petroleumsnæringen med annet stort kraftforbruk. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsatt vil behandle kraft fra land-søknader fra sak til sak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til bakgrunnen for forslagene som er omtalt i representantforslaget. I forbindelse med behandling av skattepakken på Stortinget i Innst. 351 L (2019–2020), jf. Prop. 113 L (2019–2020), vedtok Stortinget en oppjustering av klimamålet på norsk sokkel, fra 40 til 50 pst. utslippskutt i 2030 sammenlignet med 2005. For å nå dette kravet må flere av feltene på sokkelen elektrifiseres. Disse medlemmer viser til høringssvar fra aktører som Aker BP, Equinor, KonKraft, NHO, Offshore Norge og Vår Energi, som alle viser til KonKrafts klimastrategi, hvor olje- og gassnæringen planlegger å kutte utslippene med 50 pst. innen 2030.

Disse medlemmer viser også til at aktører som Aker BP og Equinor mener at regjeringens pressemelding ved godkjenning av PUD-ene (plan for utbygging og drift) av Draugen og Njord har skapt usikkerhet om tilgang til kraft fra land fremover, og at regjeringen i Prop. 104 S (2023–2024) skriver:

«Generelt vil det være vanskeligere for rettighetshaverne å beslutte, og få myndighetsgodkjent, ombyggingsprosjekter til drift med kraft fra land fremover – blant annet fordi prosjektene kan ha uønskede følger for kraftsystemet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at politikken der kraft tas fra land for å elektrifisere sokkelen med den hensikt å få ned klimagassutslippene, har vist seg å ha uheldige konsekvenser slik Fremskrittspartiet har advart om i lang tid. Elektrifisering av sokkelen har ført til en situasjon med knapphet på kraft og utsikter til et mulig kraftunderskudd i nær framtid, samtidig som det har svært liten betydning for det globale klimagassregnskapet. Disse medlemmer viser til at partiet ved flere anledninger har fremmet forslag for å forhindre at elektrifisering av sokkelen går ut over etablering av industri på land og virker negativt inn på strømprisene til husholdningene, blant annet at det stilles krav om erstatningskraft før kraft kan tas fra land for å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner. Disse medlemmer mener det er på høy tid at det stilles krav om erstatningskraft, slik dette representantforslaget tar til orde for.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er grunnleggende uenig i den særnorske og stadig økende CO2-avgiften som svekker norsk konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at olje- og gassbransjen i lang tid har foreslått å opprette et CO2-fond, der inntektene fra CO2-avgiften – som i 2024 anslås av Offshore Norge til 7,8 mrd. kroner – øremerkes tiltak som skal fremme nye verdikjeder og utslippskutt fra bransjen. Disse medlemmer mener at det bør vurderes om deler av inntektene fra avgiften bør benyttes til formål som vil føre til utslippsreduksjoner på sokkelen.

Komiteens medlem fra Rødt mener at elektrifisering av sokkelen fører til stor nedbygging av natur, fratar industri, næringsliv og husholdninger nødvendig strøm og er omstridt som globalt klimatiltak.

Dette medlem understreker at Rødt lenge har vært klare på at elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er en dårlig ide. Strømpriskrisen vi har sett, understreker bare viktigheten av det standpunktet. Vannkraften bør heller brukes på en måte som skaper mest mulig ringvirkninger: trygg og stabil kraft til husholdninger og til nye industrietableringer.

Dette medlem mener at Norge må nå sine klimamål uten å drive petroleumsnæringen med elektrisk kraft fra land. Den offensive klimapolitikken som kan føre oss dit, blant annet innen industrien og transportsektoren, fører til et større behov for kraft i årene som kommer. Å sende kraften til sokkelen motarbeider dette.

Dette medlem understreker at vi parallelt med klimakrisen også står i en naturkrise. Vi må stoppe tapet av naturmangfold. Kraftutbygging fører store inngrep med seg. Vi må derfor være forsiktig med hvilke elektrifiseringsprosjekter vi velger, og prioritere de som reelt fører oss ut av olje- og gassalderen, noe Klimautvalget 2050 understreket i NOU 2023:25.

Dette medlem viser til at den globale klimaeffekten av elektrifisering av sokkelen er minimal. Energimeldingen fra regjeringen Solberg slo fast at den globale klimaeffekten er usikker, men må forventes å være begrenset. Samtidig fører det altså til at tilgangen på rimelig, ren energi til norsk industri blir mindre. Dette medlem mener at det er store problemer med dagens territorielle oppdeling av utslipp, hvor det som kan se bra ut på et lands klimabudsjetter, gir utslippsøkning globalt på grunn av økt tilbud av fossil energi.

Dette medlem understreker viktigheten av at prislappen for elektrifiseringen ikke veltes over på skattebetalerne, verken over skatteseddelen eller gjennom høyere strømpriser eller nettleie som følge av utbyggingen.

Dette medlem mener det også er urealistisk å tro at havvind kan løse dette problemet på kort sikt, all den tid havvindindustrien har opplevd høyere priser og forsinkelser i både Norge og andre land. Olje og gass kan dessuten ikke elektrifiseres med havvind alene, men er avhengig av enten kraft fra land eller fortsatt produksjon fra gasskraftverk på installasjonene, slik Klimautvalget 2050 peker på. Dette medlem viser til at næringens egen plan for å nå klimamålet i 2030, KonKrafts statusrapport for 2023, viste at det er kraft fra land som skal kutte nesten alt av utslipp.

Dette medlem mener at utover realismen i dette er det grunn til å frykte konsekvensene for natur og sameksistens med fiskeri av å få på plass et hurtigspor for vindkraftutbygging til havs.

Dette medlem viser til Innst. 203 S (2023–2024), hvor komiteens medlemmer fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen avslå nye søknader om elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner med kraft fra land.»

Dette medlem viser til Innst. 203 S (2023–2024), hvor komiteens medlemmer fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Stortinget ber regjeringen om ikke å gi ytterligere letetillatelser og utvinningstillatelser, eller godkjenne nye planer for utvinning og drift (PUD), eller anlegg og drift (PAD) etter petroleumsloven, inntil en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet er behandlet av Stortinget.»

Dette medlem viser til Innst. 214 S (2023–2024), hvor Rødt foreslo følgende:

«Stortinget ber regjeringen stille krav gjennom utvinnings- og produksjonstillatelsene til operatørene på sokkelen, om å redusere utslippene med 70 pst. innen 2030 ved endret aktivitetsnivå eller bruk av karbonfangst- og lagring.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag og merknader i behandlingen av Dokument 8:115 S (2022–2023), jf. Innst. 276 S (2022–2023), Representantforslag om at kraft til Hammerfest LNG og Snøhvit må baseres på gasskraftverk med CO2-fangst og -lagring (CCS). Dette medlem viser til at Venstre allerede i 2022 fremmet representantforslag om lokal CO2-fangst og -lagring med mer for å nå klimamål på sokkelen i Dokument 8:95 S (2021–2022), jf. Innst. 257 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at verden ble enige om å omstille seg vekk fra fossil energi under klimatoppmøtet i Dubai 2023 (COP28), og at klimaforskningen viser at eksisterende infrastruktur for fossil energiproduksjon vil overstige det gjenværende utslippsbudsjettet for 1,5-gradersmålet. Disse medlemmer vil derfor understreke at det viktigste Norge gjør for å omstille seg vekk fra fossil energi, spare kraft, fristille ressurser til omstillingen og for å nå klima- og naturmålene, er å ikke åpne for nye olje- og gassfelt og med det forlenge fossil avhengighet.

Disse medlemmer viser videre til Klimautvalget 2050, som anbefaler at alle kostnader ved klimatiltak i olje- og gassnæringen så langt som mulig bør bæres av oljeselskapene selv. Klimautvalget understreker at løsninger som reduserer bruken av knappe ressurser som kraft og areal, må prioriteres. Disse medlemmer støtter Klimautvalget 2050 i dette.

Disse medlemmer er derfor positive til intensjonen fra forslagsstillerne om at olje- og gassektoren må ta ansvar for eget kraftbehov, og at dette kan sette fart i teknologiutvikling og utbygging av havvind. Det er imidlertid viktig at et krav om erstatningskraft ikke fører til økt press på utbygging av kraft i natur på land og brudd på urfolks rettigheter. Det bør heller ikke føre til forlenget levetid for olje- og gassinstallasjoner.

Disse medlemmer vil understreke at Norge går mot en anstrengt kraftsituasjon. Utslippskutt i petroleumssektoren må ikke gå på bekostning av kraft til nytt næringsliv, omstilling av eksisterende industri eller føre til høye strømpriser for folk og bedrifter. Det bør derfor være et sentralt prinsipp at krav om erstatningskraft innebærer ny energiproduksjon, ikke kun å kjøpe seg inn i eksisterende produksjon, og uten å ta i bruk mer kraft fra land. Dersom petroleumssektoren trenger tilkobling til land, må produksjonen offshore være lik forbruket og tilføres samme prisområde hvor kraft fra land er beslaglagt.

2.1 Forslag 1

Komiteen viser til forslag 1 som lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti er positive til at petroleumsnæringen selv bidrar til produksjon av erstatningskraft for den kraften de har behov for til elektrifisering. Økte CO2-avgifter på sokkelen har bidratt til å gjøre flere elektrifiseringsprosjekter lønnsomme. Dette er i tråd med intensjonen for den økte CO2-avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre teknologinøytrale krav om at petroleumsnæringen selv må bidra med erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtalen i representantforslaget og ønsker å presisere at intensjonen i forslaget ikke er at det enkelte elektrifiseringsprosjektet og aktørene i den lisensen selv må bygge ut erstatningskraft, men at det er tilstrekkelig dersom de finansierer kraftbehovet for eksempel gjennom å kjøpe en langsiktig kraftkontrakt med en produsent av lavutslippskraft. Eksempler på slik kraft kan være havvind eller gasskraft med karbonfangst (CCS). Disse medlemmer viser også til innspillene som kom i den skriftlige høringen fra Aker BP og Ocean-Power, som påpekte at teknologinøytrale krav er viktig, og mange aktører påpeker at det er oljenæringens bidrag til finansieringen av erstatningskraft som er det vesentlige, ikke nødvendigvis ansvar for utbygging direkte.

Disse medlemmer vil understreke at elektrifiseringsprosjektene som har fått reservert kraft i nettet av myndighetene, ikke bør får endrede rammebetingelser med tilbakevirkende kraft. Aktører som Offshore Norge og KonKraft påpeker at dette er viktig for å sikre forutsigbarhet for næringen.

Disse medlemmer påpeker også at erstatningskraften skal være addisjonell, altså tilføre ny kraftproduksjon utover statens egne planer for utbygginger gjennom differansekontrakter med statlig støtte på sokkelen, og på denne måten redusere behovet for kraft fra land. Disse medlemmer vil også presisere at selv om formålet til forslaget er å begrense behovet for kraft fra land, vil elektrifiseringsprosjektene med erstatningskraft høyst sannsynlig fortsatt være tilknyttet land på grunn av behov for balansekraft. Dette er også påpekt av aktører som BKK, Ocean-Power og Statkraft i deres innspill. Disse medlemmer presiserer også at behovet for tilknytning til land betyr at nettet på land fremdeles har et behov for forsterkning, som også innspill fra BKK påpeker. Disse medlemmer presiserer at erstatningskraften ikke nødvendigvis må etableres i tilknytning til de siste elektrifiseringsprosjektene, men at næringen kan vurdere hvor det er hensiktsmessig å bidra til etablering av erstatningskraft i et mer overordnet perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om at petroleumsnæringen selv må finansiere ny erstatningskraft ved nye elektrifiseringsprosjekter, anslått til 5-7 TWh, fra havvind, annen utslippsfri kraftproduksjon til havs, eller med gasskraft med karbonfangst og lagring. Produksjonen skal være lik behovet og tilføres samme region.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen jobber på bred front for å styrke kraftbalansen. Utbygging av havvind står blant annet helt sentralt. Den første auksjonen for havvind på norsk sokkel er gjennomført på Sørlige Nordsjø II. I tildelingsvedtaket har Energidepartementet stilt krav om at Ventyr SN II AS har kontakt med ConocoPhillips Skandinavia AS som operatør for Ekofiskområdet om muligheter for elektrifisering av petroleumsinstallasjoner fra første fase av Sørlige Nordsjø II. Prosjektet Goliat-VIND har tidligere i år fått tilsagn om totalt 2 mrd. kroner i støtte fra Enova. Denne typen satsinger er viktig for å redusere kostnadene ved flytende havvind, slik at teknologien kan bli økonomisk lønnsom over tid. Regjeringen vil legge fram en økonomisk ramme for et ambisiøst støtteprogram for flytende havvind i forbindelse med notifisering av statsstøtte til Utsira Nord og den planlagte 2025-utlysningen av nye områder for havvind.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har invitert partene i arbeidslivet til å etablere et energipartnerskap med olje- og gassnæringen. Målet er samarbeid om tiltak som i større grad av samtidighet mellom tiltak som bedrer kraftbalansen og tiltak for klimaomstilling på sokkelen, som ytterligere bruk av kraft fra land.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til innspillene som kom i den skriftlige høringen fra aktører som KonKraft, NHO, Offshore Norge og Vår Energi, som er bekymret for at kravet til erstatningskraft kan føre til forsinkelser.

Samtidig fremhever aktører som Aker Solutions og Goliatvind behovet for hurtige prosesser i forvaltningen dersom erstatningskraft skal kunne realiseres i tide for å elektrifisere de gjenværende prosjektene før 2030. Disse medlemmer deler denne bekymringen, og mener NVE dermed raskt må utlyse egnede og tilstrekkelige arealer for erstatningskraft, for eksempel blant Vestavind-arealene og Nordvest-arealene i NVEs kartlagte områder. Deretter må det etableres et hurtigspor for konsesjoner til erstatningskraft, fortrinnsvis med tydelige tidsfrister som skaper forutsigbarhet for aktørene og som gjør det mulig å realisere tilstrekkelig kraftproduksjon til videre elektrifisering innen 2030.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet neste utlysing av havvindarealer i 2025. Disse medlemmer viser til at det er viktig å lyse ut områder så raskt som mulig, gitt vilkårene havenergilova stiller til konsekvensutredning og involvering av andre interessenter. Disse medlemmer vil peke på at Ventyr AS, som har fått tildelt areal på Sørlige Nordsjø II, varsler at de vil realisere sitt prosjekt i 2030/2031. Områdene Vestavind B og F kartlegges av NVE med sikte på utlysning i 2025. Utbygging av havvind i stor skala er store prosjekter som det vil ta tid å modne fram. En tidsplan for realisering innen 2030, slik medlemmene fra Høyre og Venstre legger opp til, er ikke realistisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025, med utgangspunkt i NVEs kartlagte områder for havvind, lyse ut egne områder for havvind som skal forsyne petroleumsinstallasjoner med samlet produksjonskapasitet på 5-7 TWh. Disse områdene skal ha et effektivt konsesjonsløp med sikte på drift innen 2030, og være i tråd med Stortingets vedtak om naturhensyn ved utbygging av havvind.»

Disse medlemmer viser også til innspillene fra SINTEF og Å Energi om behov for teknologiutvikling og flere demonstrasjonsprosjekter med flytende havvind for å stimulere til teknologiske nyvinninger, bærekraftig utbygging og kostnadsreduksjoner. Disse medlemmer mener flere slike prosjekter hadde vært positivt for utviklingen av havvindnæringen og verdikjeder i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 direkte tildele demoprosjekter for flytende havvind med hjemmel i havenergilovens unntaksklausul. Prosjektene skal tildeles etter kvalitative kriterier med fokus på tidlig utbygging, kostnadsreduksjoner og etablering av leverandørkapasitet. Prosjektene skal brukes til å få mer kunnskap om havvinds miljøpåvirkning og sameksistens med fiskeri, for eksempel gjennom følgeforskning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget fra Høyre og Venstre om krav til erstatningskraft kan føre til at prosjekter som gir utslippskutt, ikke blir realisert, og at det derfor heller ikke kommer ny kraftproduksjon. Disse medlemmer viser til at et slikt krav vil føre til dårligere forvaltning av petroleumsressursene og dermed lavere verdiskaping og mindre inntekter til velferdsstaten. Disse medlemmer vil også minne om at det er staten som bærer 80–90 pst. av kostnadene rettighetshaverne har på norsk sokkel, både investering og driftskostnader som kraftkjøpsavtaler. Dersom staten skal subsidiere kraftutbygging, som havvind eller gasskraft med CCS, bør dette skje på en åpen og transparent måte hvor aktørene konkurrerer om statsstøtte på like vilkår, slik som regjeringens havvindsatsing legger opp til.

Disse medlemmer viser til havenergilovas bestemmelser om unntak fra utlysing og konkurranse ved tildeling av areal for vindkraft til havs. Prosjektet GoliatVIND har tidligere i år fått tilsagn om omlag 2 mrd. kroner i støtte fra Enova. Slike satsinger skal bidra til å redusere kostnadene ved flytende havvind, slik at teknologien kan bli økonomisk lønnsom over tid. Disse medlemmer viser til utlysingsdokumentene for tildeling av flytende havvind i Utsira Nord, der teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner er viktige kriterier.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til omtalen i representantforslaget om erstatningskraft og petroleumsskatteloven. Disse medlemmer ønsker å presisere at intensjonen i forslaget er at erstatningskraft bygges ut under havenergiloven, men at driftskostnader knyttet til en kraftkjøpsavtale for erstatningskraft fremdeles vil omfattes av petroleumsskatteregimet. Disse medlemmer mener dette er i tråd med etablert praksis, men dersom det er nødvendig, bør regjeringen også presisere dette formelt. Flere aktører, som Fornybar Norge, Equinor, Goliatvind, Statkraft og Å Energi, påpeker at det er viktig at prosjektene bygges ut under havenergiloven fordi dette sikrer konkurranse og dermed lavere kostnader og raskere teknologiutvikling over tid. Disse medlemmer deler denne vurderingen. Også andre aktører, som Aker Solutions, Equinor, KonKraft, NHO og Offshore Norge, påpeker at kraftkjøpsavtaler med fordel bør inngå i petroleumskatteregimet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig at utslippene fra sokkelen reduseres. I dagens situasjon – der strømprisene har skutt i været, det anslås kraftunderskudd før 2030 og effekttoppene utfordrer kraftnettets kapasitet – er imidlertid dette medlem skeptisk til at det åpnes for at dette gjøres med kraft fra land. Dette vil fortrenge omstilling og andre viktige nye etableringer.

Dette medlem mener petroleumsnæringen selv bør sørge for erstatningskraft, men at dette ikke skal være kraft fra land. Selv med erstatningskraft tilsvarende det behovet man har på sokkelen, vil man måtte ta effekt fra nettet på land i perioder der det ikke blåser, og dermed presse prisene opp.

Dette medlem mener en bedre løsning er at petroleumsindustrien finansierer utbygging av havvind og kombinerer denne kraften med flytende gasskraftverk med karbonfangst. Et slikt flytende gasskraftverk kan bestå av et kombikraftverk som utnytter gassen svært effektivt, samt et karbonfangstanlegg som fanger 95 pst. av CO2-en fra eksosen. Denne CO2-en kan videre injiseres i et nærliggende reservoar.

2.2 Forslag 2

Komiteen viser til forslag 2 som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Petoros mandat bidrar til at selskapet tar sin del av ansvaret for at petroleumsnæringen møter kravene til erstatningskraft på norsk sokkel.»

Komiteen viser til at Petoro sitter med et betydelig antall lisenser på norsk sokkel. Komiteen viser også til at regjeringen i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap gir uttrykk for at staten overfor alle selskaper med statlig eierskap, inklusive Petoro, forventer at:

  • «- Selskapet identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima og integrerer dette i selskapets strategier.

  • - Selskapet setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse. Målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig.

  • - Selskapet rapporterer på direkte og indirekte klimagassutslipp og klimarisiko, og benytter anerkjente standarder for rapportering på klimagassutslipp og klimarisiko.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at Petoro gjennom tildelingsbrev og mandat får beskjed om å bidra til minst 50 pst. nedgang i utslipp sammenliknet med 2005 i summen av hele sin portefølje.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til omtalen i representantforslaget om rollen til Petoro. Forslaget får støtte i høringen fra blant annet Equinor. Aktører som Goliatvind og Statkraft mener det er viktig at eventuelle kraftavtaler som Petoro inngår i, må konkurranseutsettes, og Goliatvind presiserer at Petoro dermed kan bidra til aktørmangfold og konkurranse. Samtidig mener Fornybar Norge at det er usikkert om Petoros mandat er tilstrekkelig i dag eller om det må endres. Disse medlemmer mener regjeringen må påse at Petoros mandat bidrar til at selskapet tar sin del av ansvaret for å innfri kravet til erstatningskraft, og gjør en endring dersom det kreves.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at Petoro tar sin del av ansvaret for at petroleumsnæringen møter kravene til utslippsfri erstatningskraft på norsk sokkel.»

2.3 Forslag 3

Komiteen viser til forslag 3 som lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som legger til rette for at også eksisterende kraftbehov og prosjekter som allerede har fått konsesjon til å hente kraft fra land, i større grad kan benytte seg av erstatningskraft som minimerer behovet for kraft fra land.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til omtalen i representantforslaget om mulige tiltak for kraftproduksjon fra eksisterende elektrifiseringsprosjekter. Disse medlemmer presiserer igjen at det ikke er aktuelt å innføre krav om erstatningskraft med tilbakevirkende kraft, men mener at regjeringen likevel bør gå i dialog med næringen om mulige tiltak for at også disse feltene skal kunne bidra til mer kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som legger til rette for at også eksisterende kraftbehov og prosjekter som allerede har fått konsesjon til å hente kraft fra land, i større grad kan benytte seg av utslippsfri erstatningskraft som minimerer behovet for kraft fra land.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at aktører på sokkelen til enhver tid kan vurdere nye investeringer. Samtidig fremstår det som ganske urealistisk, om ikke urimelig, at aktører som allerede har gjennomført store investeringer for utslippskutt på sokkelen, skal kunne bære kostnadene av en ytterligere investering. Disse medlemmer mener nye krav til allerede gitte tillatelser på sokkelen vil sende et svært uheldig signal til aktører som vurderer å investere på sokkelen, og være krevende å finne hjemmel for. Det fremstår som svært lite realistisk at rettighetshavere på disse feltene vil investere betydelige summer i ulønnsomme prosjekter uten støtte fra staten. I så fall vil det være mer målrettet å støtte utbygging av ny kraftproduksjon uavhengig av kraftbehovet på felt som allerede har en godkjent utbyggingsplan basert på drift med kraft fra land, slik regjeringen i dag gjør på Sørlige Nordsjøen II. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen har invitert petroleumsnæringen ved KonKraft til et energipartnerskap for å vurdere nye tiltak for styrket kraftproduksjon og fortsatt klimaomstilling på norsk sokkel. Disse medlemmer vil vektlegge behovet for forutsigbare rammevilkår for næringsvirksomhet, herunder olje- og gassektoren.

2.4 Forslag 4

Komiteen viser til forslag 4 som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede regler for tredjepartstilgang til infrastruktur for landstrøm, og utrede hvordan denne infrastrukturen best kan utnyttes for å legge til rette for mer kraftproduksjon offshore.»

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser tar opp at de er positive til å utrede tredjepartsadgang til kabler, men samtidig gir uttrykk for at kostnader og risiko må belastes tredjeparten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til omtalen i representantforslaget om tredjepartstilgang til kraftinfrastruktur, og viser til aktører som Goliatvind og Å Energi, som også mener dette er viktig. For at erstatningskraftprosjekter skal kunne planlegge for dette, mener disse medlemmer at en regulatorisk avklaring må komme snarlig. Aktører som Fornybar Norge og Å Energi løfter også frem behovet for å utnytte eksisterende nettinfrastruktur til havs, samtidig som Equinor understreker at eventuell tredjepartstilgang ikke må påvirke driftssikkerheten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede regler for tredjepartstilgang til infrastruktur for landstrøm innen utgangen av 2024, og utrede hvordan denne infrastrukturen best kan utnyttes for å legge til rette for mer kraftproduksjon offshore.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at petroleumsloven § 4-8 og tilhørende forskrifter legger til rette for at en som driver petroleumsvirksomhet, og som har behov for å bruke andres petroleumsinnretninger, herunder kabler, kan oppnå slik bruk (tredjepartstilgang). Denne retten til tredjepartsadgang til petroleumsinnretninger omfatter ikke rettighetshavere til havvindanlegg som etableres under havenergilova. Disse medlemmer viser til at når det gjelder regulering av et fremtidig nett til havs, orienterte regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 om at det pågår utredning og vurdering av dette. Disse utredningene vil danne et viktig grunnlag i det videre arbeidet med å utvikle nettløsninger og regulatoriske rammer for havvindutbygging på norsk kontinentalsokkel. Vurdering av behov for regelverksendringer knyttet til krav på tredjepartstilgang vil inngå i dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil trekke fram at Norge er en av verdens største eksportører av fossil energi. Omstilling bort fra petroleumsnæringen er essensielt for å sikre kutt i klimagassutslipp globalt, og en stabil og trygg norsk økonomi. Petroleumsnæringen bidrar i dag til å fortrenge grønne arbeidsplasser, og det er derfor svært viktig at petroleumsnæringen betaler for utviklingen av lavutslipps-kraftproduksjon offshore gjennom økte avgifter som bidrar til omstilling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslå å innføre en produksjonsavgift per enhet produsert olje og gass.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslå å innføre en el-avgift på kraft fra land for petroleumsinstallasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslå å øke CO2-avgiften på sokkelen utover den eksisterende banen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2025 legge fram en fondsløsning hvor de økte avgiftene fra petroleumsnæringen bidrar til lavutslippskraftproduksjon offshore.»

Forrige kapittel
Neste kapittel