Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein
Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fungerende leder Tage
Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra
Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til
at Barne- og familiedepartementet legger frem proposisjon med forslag
til endringer i gjeldsordningsloven med det formål å effektivisere
og forenkle gjeldsordningsprosessen. Gjeldsordningsloven ble vedtatt
i 1992 og er siden revidert i 2002 og i 2014. Bakgrunnen for endringsforslagene
er blant annet at den økonomiske og sosiale situasjonen hos skyldnerne
har endret seg. Man ser i dag en økning i sosiale problemer og økt
andel forbruksgjeld. Samtidig ser man at det er behov for mer effektive
virkemidler og forenkling av prosessen for skyldnere for å redusere
saksbehandlingstid og gjøre det enklere for skyldnere å komme i
gang med en gjeldsordning og gjennomføre den.
Komiteen viser til
at komiteen avholdt åpen høring med to aktører, og at det i tillegg
kom ett skriftlig innspill. I tillegg har forslag om endringer i
gjeldsordningsloven vært på omfattende høring med mange instanser
før det ble fremlagt for Stortinget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet
mottok mange innspill og har i proposisjonen valgt å legge frem fem
sentrale endringsforslag, samt noen mindre materielle endringer
i regelverket. Flertallet viser til
at det foreslås at kravet til egenforsøk bortfaller helt, og mener dette
er positivt, da arbeid med egenforsøk er ressurskrevende og ventetiden
for økonomisk rådgivning hos Nav er lang flere steder. Det foreslås
også lettelser i forbudet mot at gjeldsordninger ikke kan åpnes
mer enn en gang fordi praksis har vist seg å være for streng. Det
er stor støtte for en oppmykning av regelverket hos høringsinstansene,
samtidig som det advares mot at det blir for enkelt, slik at reglenes
preventive effekt blir mindre. Det kan være gode grunner til at
noen kommer i alvorlige gjeldsproblemer flere ganger i løpet av
livet. Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum mener det derfor kan være
gode grunner til å innvilge gjeldsordning på nytt selv om forholdene
ikke anses å være særegne. Alternativet kan fort bli et livslangt
økonomisk uføre som hverken skyldner, kreditorene eller samfunnet
er tjent med. Departementet foreslår også endringer som skal gjøre
det enklere for skyldnere å gjennomføre gjeldsordningen. Blant annet
foreslås det en oppmykning av hovedregelen om gjeldsordningsperiodens
lengde for sosialt utsatte skyldnere, da man har sett at risikoen
for mislighold og behov for endringer øker utover i gjeldsordningsperioden.
En kortere ordning vil øke sannsynligheten for gjennomføring. Det
foreslås også en preklusjonsordning for krav fra finansforetak og
foretak som driver inkassovirksomhet, som vil bety at kravet faller
bort dersom det ikke er meldt inn innen den kunngjorte fristen.
Dette forventes å gi en betydelig reduksjon av endringssaker. Det
fremmes også et forslag om bortfall av etterperioden på to år, noe
som fastsetter et prinsipp om at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør.
Flertallet mener
de foreslåtte endringen er hensiktsmessige og vil støtte opp om
forenkling og effektivisering som hjelper mennesker som sliter med
uhåndterbar gjeld til å få raskere hjelp. Dette er viktig for den enkelte
skyldner, men også spesielt viktig i familier med barn som påvirkes
negativt av en ustabil økonomisk familiesituasjon.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at gjeldsordningsloven har fungert
godt etter sitt formål, og har vist seg å være et av de viktigste
offentlige virkemidlene for å løse gjeldsproblemer i husholdninger.
Gjeldsordningsloven har i de 31 årene den har virket, hjulpet over
75 000 personer med en avslutning på deres gjeldsproblemer.
Dette flertallet er
særlig opptatt av at økonomiske utfordringer i stor grad henger
sammen med levekårsproblemer som arbeidsledighet, uførhet, lav utdanning
og lav inntekt. Dette flertallet mener
derfor at det er svært viktig at man har et fleksibelt system som
hensyntar flere årsaker til gjeldsproblemer. Det er også viktig
for et velferdssamfunn at det finnes gode hjelpetiltak når de økonomiske
problemene blir uoverstigelige. En tilgjengelig gjeldsordningslov
er et slikt tiltak.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er derfor svært glade for at regjeringen i denne saken legger fram
flere forslag til forbedringer i gjeldsordningsloven. Dette flertallet trekker særlig fram
at man i lovforslaget foreslår å fjerne kravet til egenforsøk, da
dette er både tidkrevende og byråkratisk. Dette
flertallet støtter å fjerne dette kravet. Dette
flertallet legger også vekt på viktigheten av at man endrer
loven slik at man kan få gjeldsordning flere ganger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre støtter de foreslåtte endringene i gjeldsordningsloven
som vil bidra til effektivisering og forenkling av gjeldsordningsprosessen. Disse medlemmer viser til at departementet
peker på at det er viktig å opprettholde en forståelse av at en
gjeldsordning ikke skal være en lettvint løsning, og at dette skal
være siste utvei når andre tiltak ikke har nyttet. Disse
medlemmer viser til at det er til dels stor støtte for oppmykning
av regelverket blant høringsinstansene, men blant annet fra kreditorers
hold blir også regelens preventive effekt trukket frem som et viktig
hensyn som bør ivaretas. Disse medlemmer er
enige i at det fremdeles må legges vekt på den alminnelige rettsfølelse
og at en gjeldsordning ikke må oppfattes som støtende i seg selv. Det
er derfor viktig at dette tillegges vekt i praktiseringen av regelverket,
ikke minst når det gjelder lettelser i forbudet mot at gjeldsordninger
ikke kan åpnes mer enn én gang og for oppmykningen av hovedregelen
om gjeldsordningsperiodens lengde for sosialt utsatte skyldnere.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet merker seg at departementet i liten
grad har tatt hensyn til kritiske høringsinnspill. Det er riktig
at intensjonen i forslaget er ukontroversiell, men det er allikevel flere
punkter som det rettes kritikk mot. Dette
medlem mener at dagens ordning i utgangspunktet er generøs
nok for de som omfattes av den. Det er derfor nødvendig å se endringsforslag
som muligheter til å bevare balansen i dagens ordning med hensiktsmessige forbedringer
i hvordan ordningen fungerer. Flere av de foreslåtte endringer går
muligens for langt i å forrykke denne balansen.
Egenforsøk
Dette medlem mener
at det kan virke støtende på alle dem som sliter med gjeld og gjeldsrenter
at noen andre skal få slette sin gjeld etter enda kortere tid enn fem
år, endog uten en gang å måtte forsøke å avtale en frivillig gjeldsordning.
At dagens ordning fungerer dårlig i mange tilfeller, kan skyldes
lav prioritering og dårlige rutiner hos Nav. Det synes også som
om Nav ikke har god nok kapasitet og at gjeldsrådgivning derfor
er overbelastet. Gjeldsrådgivningstjenesten bør styrkes, slik at det
blir enklere å komme i konstruktiv kontakt med rådgiverne. Det er
også et potensial for å i større grad få kreditorene med i kartleggingsprosessen
eller utarbeidelsen av forslaget. Ved relativt enkle midler kan
organiseringen av den økonomiske rådgivningen effektiviseres og
dermed styrke løsningsgraden for skyldnere. Dette
medlem mener egenforsøket har en tydelig egenverdi, og derfor
ikke bør nedprioriteres slik regjeringen foreslår, men heller styrkes. Dette medlem vil derfor beholde § 1-3
annet og tredje ledd i gjeldsordningsloven, og vil stemme imot forslaget
om opphevelse.
Gjeldsordning mer enn
en gang
Dette medlem merker
seg at regjeringen foreslår en begrenset adgang til å få gjeldsordning
mer enn en gang. Dette skal kun være for de som har gjennomført
en gjeldsordning tidligere, men ikke de som søker på nytt uten at
tidligere gjeld har blitt slettet. Det er et godt prinsipp at skyldneren
er innforstått med at man som hovedregel kun oppnår gjeldsordning
en gang, og at dette antas å ha preventiv effekt. Dette
medlem mener at dagens unntaksordning dekker det behovet som
beskrives. Det er derfor ingen grunn til å utvide unntaksordningen. Dette medlem vil derfor beholde § 1-4
tredje ledd i gjeldsordningsloven slik bestemmelsen lyder i dag,
og vil stemme imot lovforslaget.
Varighet
Dette medlem merker
seg at regjeringen foreslår en oppmykning av regelen om fem års
gjeldsordning, slik at det i enkelte tilfeller (for sosialt utsatte skyldnere)
innføres en mulighet til tre års gjeldsordning. Det vises også til
at det i dag fastsettes flere gjeldsordninger med mer enn fem års
varighet enn de som fastsettes kortere.
Dette medlem viser
til at det i noen tilfeller kan øke gjennomføringsevnen å redusere
gjeldsordningen til tre år. At det også skal føre til mindre press
på Nav og namsmyndighetene er mindre viktig, da det eventuelt er
irrelevant for hensikten med gjeldsordningsloven.
Preklusjon
Dette medlem forutsetter
at profesjonelle kreditorer klarer å forholde seg til preklusiv
frist for anmelding innen frist. Samtidig mener dette
medlem at krav som fremkommer av gjeldsregisteret, ikke skal
omfattes av preklusivitet, da dette allerede er innmeldt og kjent. Ved
å få «alle kort på bordet» vil både kreditorer og skyldnere kunne
få bedre oversikt på et tidligere tidspunkt. Det vil gi mer forutsigbarhet
for alle parter, og større mulighet for at gjeldsordningen blir
gjennomført.
Etterperiode
Dette medlem merker
seg at regjeringen foreslår bortfall av etterperioden på to år.
Hovedargument er at ressurssterke personer klarer å «tilpasse seg». Dette medlem mener det vil kunne oppleves
som støtende at personer som mottar større beløp kort tid etter
en gjeldsordningsperiode, ikke skal måtte betale det tilbake til
kreditor. Dette medlem vil derfor beholde
§ 6-2 fjerde ledd i gjeldsordningsloven, og vil stemme imot forslaget
om opphevelse.
Næringsgjeld
Dette medlem mener
at skillet mellom ulik type gjeld er kunstig. I en del tilfeller
kan det også være vanskelig å definere hva som er næringsgjeld og
hva som er personlig gjeld. I sitt høringssvar til departementet
uttaler Namsfogden i Bergen:
«I de tilfeller næringsvirksomheten er
levedyktig og kan fortsette en sunn drift og skyldner kan betjene
sine økonomiske forpliktelser, vil det være i samfunnets, skyldners
og kreditorenes interesse at næringsvirksomheten ikke avvikles.»
og:
«Vest PD har visse betenkeligheter hva
gjelder namsmannens kompetanse og ressurser ved eventuell behandling
av saker som omfatter fortsatt drift av næringsvirksomhet. Etter
reglene i konkursloven opprettes det en gjeldsnemnd som skal ivareta
blant annet berørte arbeidstakere og en revisor som skal gjennomgå skyldners
regnskap og forretningsførsel.»
Dette medlem mener
det derfor er gode grunner til å utrede nærmere om all gjeld skal
likestilles i gjeldsordningen.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sende
et forslag til endring i gjeldsordningsloven på høring, der personlig
ansvar for gjeld som stammer fra næringsforhold, likestilles med
annen gjeld, uansett kreditor, inkludert Skatteetaten.»
Evaluering
Dette medlem mener
at de foreslåtte endringer bør evalueres etter to år.
Komiteen viser
til komiteens åpne høring og innspill fra Kirkens Bymisjons rettshjelpstiltak
Ung rettshjelp og Gatejuristen. Høringsinstansen understreker hvor
viktig det er at barnets beste legges til grunn i alle saker der
barn er berørt, inkludert i saker om gjeldsordning, hvor vedtak
kan ha betydelig innvirkning på barna til søkeren.
Komiteen er enig
og vil understreke at Barnekonvensjonens artikkel 3 og Grunnloven
§ 104 uttrykker en klar forpliktelse til å vurdere barnets beste.
Det er uheldig dersom dette ikke vektlegges tilstrekkelig i saker som
omhandler foreldres økonomi, slik høringsinstansen opplyser om at
de erfarer.
Komiteen vil understreke
at kravet til å vurdere barnets beste gjelder uavhengig av om kravet
er listet opp i særlovgivningen eksplisitt eller ikke. Det er derfor en
forutsetning at vedtak om gjeldsordning også skal ta hensyn til
barnets beste i de tilfeller hvor søker om gjeldsordning har barn.
Det skal ikke herske tvil om at det for komiteen er
klart at namsmyndighetene i alle slike saker skal drøfte hvordan
vedtak slår ut for barn, og at barnets beste må vektlegges når vedtak
fattes.
Videre vil komiteen vise
til at ytelser som er øremerket barn, må vurderes særskilt i denne
sammenheng. Barnetrygden, som har som formål å dekke utgifter knyttet
til forsørgelse av barn, jf. barnetrygdloven § 1, er et eksempel
på ytelse som ved å beregnes som en del av inntektsgrunnlaget hos
en som søker om gjeldsordning, vil kunne ramme barnet i strid med
barnets beste. Tilsvarende vil dette ramme barnet dersom barnetrygden
havner hos kreditorer, og vil derfor være noe namsmyndighetene er
forpliktet til å ta med i vurderingen når vedtak om gjeldsordning
fattes.
Komiteen vil videre
påpeke at dersom det viser seg at praksis hos namsmyndighetene varierer
stort når det kommer til hvordan barnets beste vurderes i slike
saker, så påhviler det regjeringen et ansvar å sørge for at det
gis nødvendig veiledning og eventuelt utformes retningslinjer.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barnetrygden er
et avgjørende og viktig tilskudd til familier som har barn, men
som langt fra dekker hele kostnaden ved å ha barn. Tilsvarende dekker
ikke satsene per barn i gjeldsordningen hele kostnaden det er å
ha barn. Dette medlem viser til at regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti i forhandlinger har blitt enige om
at barnetrygden skal unntas fra satsene for sosialtjenester, og
mener det er naturlig at dette også innføres for livsoppholdssatsene.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at barnetrygden unntas fra beregning av livsoppholdssatsene som
benyttes i gjeldsordningsprosessen, uten at det fører til reduserte
satser for barnetilleggene i ordningen.»
Dette medlem viser
til at det under høringen kom innspill om at det er naturlig at
barns beste legges til grunn i arbeidet med gjeldsordninger. Barn
i familier med store økonomiske utfordringer er sårbare, og har behov
for ekstra vern og tilpasning. Barn har ulike behov til ulike tider
som kan påføre familien utgifter utover det vanlige. For eksempel
kan noen barn trenge briller eller tannregulering, eller barnet
skal konfirmeres og det er viktig å markere dagen.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med et forslag til lovendring som sikrer
at barns beste tas inn som et grunnleggende premiss i formålsparagrafen
til gjeldsordningsloven.»
Dette medlem viser
til at selv om det står i sentralt lovverk at barns beste skal legges
til grunn i alle saker hvor barn er berørt, så er det ikke det sentrale lovverket
en saksbehandler i en offentlig etat forholder seg til i sitt daglige
virke. Saksbehandlere forholder seg som regel til gjeldende lovgivning
på sitt saksfelt til daglig. Dette medlem mener
derfor det er vesentlig at vurdering av barns beste fremkommer i
alle relevante lover hvor barn blir berørt, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta
en gjennomgang av hvilke lover det er naturlig å legge inn barns
beste som en del av formålet, som for eksempel sosialtjenesteloven,
og komme tilbake til Stortinget med egen sak.»
Komiteen viser
til at det i proposisjonen også diskuteres behov for teknologinøytralitet
og digitalisering. Gjeldsordningsloven inneholder ingen regler om
elektronisk kommunikasjon eller annen digitalisert eller automatisert
saksbehandling. De som søker gjeldsordning i dag, må laste ned et
komplisert skjema som fylles ut og sendes per post. Både Sverige
og Danmark har åpnet for digital søknadsprosess. Departementet antar
at det vil være en betydelig fordel om søknaden kunne leveres elektronisk
og søknadsprosessen videre kunne digitaliseres. Departementet bemerker
at selv om det opprettes en digital søknadsprosedyre, må det finnes
alternativer for de som ikke har mulighet til å bruke digitale tjenester.
Det vises til at flere prosesser kan forenkles med digitale løsninger
og at det vil være hensiktsmessig i dagens digitale samfunn og i
fremtiden. Samtidig problematiseres det at mange vurderinger baseres
på svært private opplysninger og skjønnsmessige vurderinger, og
at det er viktig at skyldnerens rettigheter ivaretas i en digitaliseringsprosess.
Departementet viser til at det er viktig med et teknologinøytralt
regelverk. Det foreslås derfor en adgang til å levere søknaden elektronisk
og presiseres at en skriftlig erklæring også kan leveres elektronisk.
Det foreslås også endring slik at kunngjøring av åpninger av gjeldsforhandlinger
skal gjøres elektronisk i Brønnøysundregistrenes kunngjøringsportal i
stedet for Norsk Lysningsblad. Andre steder i lovteksten er adgangen
til elektronisk kommunikasjon presisert for å oppklare eventuelle
uklarheter om at skriftlighet forutsetter papir.
Komiteen viser til
at det også foreslås innføring av en avvisningsgrunn i forbrukerklageloven
§ 9. I forbrukerklageloven § 14 andre ledd står det at en klage skal
avvises hvis saksbehandlingsgebyr ikke er innbetalt. Mens dette
ikke er tatt inn i § 9 om Forbrukertilsynets grunner til at saker
skal avvises. Departementet bemerker at denne manglende avvisningsgrunnen
neppe vil ha noen betydning i praksis ettersom det allerede er innført
gebyr og verdigrenser for klagebehandling for å begrense omfanget
av klagesaker som gjelder små verdier. Avvisningsgrunnen foreslås
likevel innført for at bestemmelsen skal være i harmoni med avvisningsgrunnen
som gjelder for Forbrukerklageutvalget.