2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle,
fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt,
fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes,
fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:125 S (2023–2024)
om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi. Komiteen viser videre til brev av 18. april
2024 med daværende næringsminister, Jan Christian Vestres vurdering av
forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen deler
forslagsstillernes tilnærming til betydningen av økt mineralutvinning
og mer sirkulærøkonomi, og til hvilken viktig rolle mineralnæringen
i Norge kan spille framover. Komiteen understreker
at økt egenproduksjon er viktig for å sikre råvaretilgang og mulighet
for grønn industriutvikling både i Norge og øvrige land i Europa.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at forslagsstillernes
ulike forslag i stor grad sammenfaller med «Norges mineralstrategi» som
ble lagt fram i 2023, og der regjeringen presenterer følgende satsingsområder:
-
Norske mineralprosjekter
må realiseres raskere
-
Norsk mineralnæring skal bidra til den
sirkulære økonomien
-
Norsk mineralnæring skal bli mer bærekraftig
-
Norske mineralprosjekter trenger god tilgang
til privat kapital
-
Norge skal være en stabil leverandør av
råvarer til grønne verdikjeder
Flertallet viser
til ovennevnte brev fra statsråden der det vises til at regjeringens
mineralstrategi dekker de fleste av tiltakene som tas opp i representantforslaget,
og at andre av de foreslåtte tiltakene dekkes av andre politiske
initiativ. Videre heter det i brevet:
«Gjennom fem satsingsområder skal tiltakene
bidra til at mineralprosjektene kan realiseres raskere, mineralnæringen
skal være bærekraftig og bidra i den sirkulære økonomien, det skal
legges til rette for at næringen har god tilgang på privat kapital
og Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til grønne verdikjeder.
Vi er godt i gang med oppfølgingen av strategien. Regjeringen
arbeider med ny minerallov som vi tar sikte på å fremme for Stortinget
i løpet av våren 2025, vi har inngått en rekke industripartnerskap
som omfatter mineraler med en rekke land, vi har blitt med i det internasjonale
samarbeidet Minerals Security Partnership, og vi har etablert ordninger
for fast track og one stop shop.»
Flertallet legger
til grunn at det framover må bygges videre på den brede politiske
enigheten innenfor mineralpolitikken. Videre viser flertallet til
tiltakene som er gjennomført eller igangsatt, og at bakteppet for
denne satsingen særlig er knyttet til at verden trenger flere mineralske
råvarer, og at mineralene får stadig større strategisk og geopolitisk
betydning. Mineralutvinning og produksjon av mineralske råvarer
er strategisk viktig for å sikre verdikjedene sentrale innsatsvarer for
industrien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn at regjeringen
i det videre arbeidet med oppfølging av «Norges mineralstrategi»
vil vurdere forslagene fremsatt i Dokument 8:125 S (2023–2024).
Medlemene i
komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne viser
til at den geopolitiske situasjonen i verda no tydeleggjer behovet
for auka sjølvforsyning av kritiske råvarer, mineral og sjeldne
jordartar. Dette behovet gjer at Noreg bør oppdatere eigen mineralpolitikk
i samarbeid med allierte og samarbeidspartnarar for å sikre verdikjeder
for industri, grøn omstilling og digitalisering.
Desse medlemene viser
til at Noreg har potensial til å spele ei betydeleg rolle i den
europeiske mineralindustrien og legge grunnlaget for større tryggingspolitisk
uavhengigheit, grøn omstilling, auka verdiskaping og lønsame arbeidsplassar.
Desse medlemene vil
peike på at overgangen frå fossilt til fornybart energisystem er
heilt avhengig av tilgang på mineral. Behovet for mineral per eining
kraft produsert har auka med 50 pst. sidan 2010. Utfordringane og
moglegheitene dette fører med seg må adresserast gjennom aktiv støtte
til utvinning og prosessering av desse kritiske materiala. Det same
behovet for mineral og sjeldne jordartar gjeld det meste av moderne
teknologi som ein er heilt avhengig av.
Medlemene i
komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre meiner det
er behov for meir kartlegging, leiteverksemd, nedkorting av konsesjonsprosessar,
risikolemping i tidleg fase, satsing på sjeldne jordartar og prosessering,
samt meir fagkompetanse og rettleiing av kommunar.
Medlemene i
komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne vil
understreke at gruvedrift i Noreg kan utviklast som grøn industri
med krav basert på internasjonale standardar for berekraftig mineralverksemd.
Vidare kan det offentlege støtte initiativ for å utvikle kompetanse,
forsking, innovasjon og fagutdanning innanfor berekraftig gruvedrift.
Auka merksemd om sirkulærøkonomi med mineral kan minimere behovet
for nye naturinngrep og skape ein innovativ og konkurransedyktig
norsk og europeisk industri. Desse medlemene meiner Noreg
kan bidra til det gjennom å sette høge standardar for sirkulærøkonomi
med mineral i den grøne omstillinga.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning
(CRMA), og rapportere om dette til Stortinget innen utgangen av
2024, med sikte på implementering av pakken før 1. januar 2025.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til et formalisert samarbeid med Sverige og Finland med mål om felles
verdiskaping knyttet til mineraler og se dette i sammenheng med
grensekryssende temaer som industribygging, kraft, kompetanse, infrastruktur
og sikkerhetspolitikk.»
«Stortinget ber regjeringen jobbe
for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor
det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler
fra Norge til batteriproduksjon.»
«Stortinget ber regjeringen målrette
Norges geologiske undersøkelses (NGU) arbeid mer inn mot områder
og prosjekter hvor det kan være store forekomster av strategisk
viktige mineraler og sjeldne jordarter, og hvor det samtidig er
godt egnet å drive kommersiell mineralvirksomhet.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan offentlige myndigheter kan legge bedre til rette for leting
og prosjektering i nedlagte gruver, særlig for gruver der det er
potensial for utvinning av strategisk viktige mineraler og sjeldne
jordarter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
endringer i forskrifter og om nødvendig foreslå lovendringer for
å sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling
på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi Direktoratet
for mineralforvaltning (DMF) et tydeligere mandat som koordinerende
myndighet, utvikle en statlig veileder for konsesjonsprosesser for
mineralutvikling på land, innføre tidsfrister for saksbehandlingen
inspirert av EUs Critical Raw Materials Act, og sikre god veiledning
til berørte kommuner underveis i konsesjonsprosessen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra
til risikoavlastning for å stimulere nye prosjekter innen kommersiell leting
etter mineraler på land, med særlig fokus på prosjektutvikling i
tidlig fase. Dette gjøres fortrinnsvis sammen med Norges geologiske
undersøkelse (NGU).»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en oversikt over og spesifisere hvilke ordninger under Grønt industriløft
og virkemiddelapparatet generelt som mineralnæringen er omfattet
av og kan søke på.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at virkemiddelapparatet bidrar til utslippsreduserende tiltak i
mineralnæringen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
Fensfeltet som kandidat til å være europeisk strategisk prosjekt,
slik det er definert i EUs Critical Raw Materials Act.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt
i magnetrelaterte sjeldne jordarter.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde
og videreutvikle det geologiske fagmiljøet på master- og doktorgradsnivå.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at fagskoler tilbyr relevant kompetanse regionalt innen mineralutvinning og
sirkulærøkonomi i tråd med næringslivets behov.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers
av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene,
og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
hvordan økt produsentansvar langs mineralverdikjedene kan bidra til
at produkter og avfall blir gjenvunnet og ombrukt i større grad
enn i dag.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
å innføre krav om materialgjenvinning av spesifikke kritiske og
strategiske råmaterialer i Norge, i tillegg til krav om vekt og volum.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sammen
med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye
måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder
på.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge
opp anbefalinger og foreslåtte tiltak fra det interdepartementale
prosjektet ‘Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein
som ikke er forurenset’.»
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser etter
modell fra Bærum Ressursbank, som for eksempel ombruk av ikke-farlige
avgangsmasser, i samarbeid med aktører i bransjen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører
for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan
for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter,
og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av
avgangsmasser i offentlige anbud.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
potensialet for urban gruvedrift og basert på dette lage en strategi
for hvordan Norge kan bli ledende innen kommersiell urban gruvedrift.»
«Stortinget ber regjeringen sette
inn tiltak mot tyveri og ulovlig eksport av EE-avfall og vurdere
muligheter for mer effektiv og sømløs import av EE-avfall for å
få i gang lønnsomme verdikjeder innen materialgjenvinning.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke
samarbeidet mellom aktører i mineralnæringen og Statnett for bedre samordning
av planer for nett, infrastruktur og kraftbehov for å realisere
målet om flere karbonnøytrale gruver.»
«Stortinget ber regjeringen i større
grad sørge for at områder som er satt av til mineralvirksomhet,
blir utnyttet til fornybar kraftproduksjon og bidra til et bedre samvirke
mellom mineralvirksomhet og annen industrivirksomhet på avsatte
arealer.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
reindriften bedre tilgang på uavhengig juridisk rådgivning og utredningskapasitet,
og samtidig innføre tidsfrister for alle berørte parter i prosesser
som gjelder arealbruk og reinbeite og utarbeide retningslinjer for
konsultasjonsprosesser.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
Fensfeltet som prioritert prosjekt innenfor rammen av det amerikansk-ledede
Mineral Security Partnership hvor Norge deltar.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at mineralnæringen er en viktig
fremtidsnæring i Norge, og har stort potensial til å bli en ytterligere
viktig eksportindustri. I en globalisert industri er stabil tilgang
til ulike mineraler svært viktig for produksjon av nødvendige komponenter
til bruk i moderne teknologi. Disse medlemmer peker
på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert
til enkeltland og -områder, og at man nå ser ut til å gå inn i en
periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet og geopolitiske maktkamper. Disse medlemmer mener derfor det er store
muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape
store verdier og viktige distriktsarbeidsplasser, som samtidig vil
bidra til nødvendige mineraler til moderne og grønn teknologi.
Disse medlemmer viser
videre til den geopolitiske situasjonen, der store deler av mineralutvinningen skjer
i Kina og Afrika, mens Europa er avhengig av import av flere kritiske
mineraler. Disse medlemmer mener det
er nødvendig med en egenproduksjon av mineraler for å unngå at mineraler
kan benyttes som et handelspolitisk pressmiddel.
Disse medlemmer viser
til Innst. 74 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet blant annet
fremmet forslag om å etablere et statlig kapitalfond for mineralnæringen,
etter finsk modell. Disse medlemmer mener
økt tilgang til kapital er nødvendig for at mineralnæringen kan
ha videre vekst, og imøtekomme det stadig økende behovet for mineraler.
Markedet for å kapitalisere opp aktuelle mineralprosjekt i Norge
er krevende, og et statlig investeringsfond vil bidra til å få fart
på mineralnæringen i Norge. Dette vil bidra til at mineralfunn utvikles
til industrielle prosjekter
Disse medlemmer viser
videre til at det er utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning
i Norge med mange søknadsprosesser og tilnærmet vanntette skott
mellom direktorater og departementer som skal gi ulike tillatelser. Disse medlemmer viser til Innst. 74 S
(2023–2024), der Fremskrittspartiet blant annet foreslo å sikre
en enklere og mer samordnet konsesjonsbehandling.
Disse medlemmer er
klar over at mineralnæringen medfører inngrep i naturen, og understreker
at det er viktig å utvikle nye metoder for behandling av avgangsmasse,
bruk av kjemikalier og deponi. Disse medlemmer understreker
samtidig at det ikke kan være slik at kravene til næringen blir
så høye og hensynene så mange, at det i praksis forhindrer en satsing. Disse medlemmer minner om at mineralnæringen krever
store kapitalinnskudd over en svært lang periode, og at det derfor
er viktig med stabilitet, forutsigbarhet og tydelige politiske signaler.
Disse medlemmer viser
til at flere gruveprosjekter ønsker å gjøre dette på mest mulig
klima- og miljøvennlige måter, men at virkemiddelapparatet ikke fungerer
eller utelukker mineralnæringen. Disse medlemmer mener
Enova og annet relevant virkemiddelapparat må innrettes på en slik
måte at de også investerer i mineralutvinningsprosjekter som en
norsk fremtidsnæring. Dette vil gjøre det enklere å tiltrekke kapital
også fra andre kilder.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om sikre
at Enova og annet relevant virkemiddelapparat innrettes slik at
de også finansierer mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring.»
Disse medlemmer berømmer
forslagsstillerne for å ha åpnet øynene for en satsing på mineralnæringen,
slik Fremskrittspartiet har påpekt og jobbet for i lang tid.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norges mineralforekomster
burde sees på samme måte som man forholdt seg til funnet av oljen
tilbake på 1960-tallet. Verdiene er så store at det kan føre til
enorme naturbeslag og andre negative virkninger på folk og næring.
Derfor må det ligge etiske, økologiske og faglige vurderinger til
grunn, som samtidig sikrer at forvaltningen tjener det norske folk,
og ivaretar sikkerheten. Etterspørselen etter strategiske mineraler
øker hvert år, og det er tydelige politiske mål i Vesten for å redusere
avhengigheten av Kina. Samtidig bringer økt etterspørsel med seg
store verdier som fort kan falle utenfor råderetten til det norske
folk, til tross for at naturen og naturforekomstene tilhører felleskapet.
Andre nasjoner og overnasjonale organer som EU, har alle stor egeninteresse
i å ha tilgang på, og helst kontroll over disse forekomstene. Dette
gjelder også private aktører.
Disse medlemmer viser
til Rogaland hvor det var hevdet å være funn anslått til en total
mengde av 70 milliarder tonn fosfor, og at dette er verdens største forekomst.
Resultatene fra en omfattende prøveboring viser at dette ikke stemmer.
Forekomsten blir nå av selskapet selv omtalt som en «fattig malm». Disse medlemmer vil derfor understreke
at «oppblåsingen» av forekomsten bunner i feiltolking av geologiske
publikasjoner fra NGU, og at funnene viser seg å være ubetydelige
til tross for store internasjonale avisoppslag. Til orientering
var den totale mengden fosfor i verden anslått av U.S. Geological
Survey, Mineral Commodity Summaries, januar 2022, til å være 71
milliarder tonn, noe som gjorde at dette ble store nyheter.
Disse medlemmer viser
til at første område med eventuell virksomhetsstart er bygda Helleland
i Eigersund. Disse medlemmer påpeker
at en eventuell oppstart og utvinning av dette området ville beslaglagt gigantiske
områder av natur, matjord, og bosetninger. Omfanget er av en slik
størrelse at det kan stilles spørsmål om hvorvidt utvinningen burde
finne sted i det hele tatt. Lokalbefolkningen er sterkt imot, og
har tatt initiativ å danne foreningen «La Dalane Leve», samtidig
som det jevnlig tas til orde imot gruvedriften i lokalavisen Dalane
Tidende. For det planlagte området vil 6 161 dekar jordbruksareal
og 1 517 dekar myr bli berørt ifølge jordbrukssjefen i Eigersund.
Til sammenligning skal omdisponering av dyrka jord ikke overstige
2 000 dekar årlig, som Stortinget vedtok for det nasjonale jordvernmålet. Disse medlemmer mener at når et prosjekt av
en såpass størrelse, burde ansvaret ligge hos staten og ikke hos
private aktører. Slike store beslutninger har konsekvenser for livene
til tusenvis av mennesker, og overordnede politiske målsettinger
som jordvern må ligge til grunn i disse vurderingene. Disse medlemmer setter dermed spørsmålstegn
ved hvorvidt private utenlandske aktører kan opprettholde interesser
utenom profitt og egeninteressen.
Disse medlemmer viser
til at prosjektet styres av selskapet Norge Mining, som til tross
for navnet er et utenlandskeid selskap der grunnlegger og storaksjonær er
av sveitsisk opphav. Disse medlemmer påpeker at
argumenter for mineralsuverenitet ikke bare kan gjelde det sikkerhetspolitiske
hensynet opp mot Kina, men like sterkt burde gjelde for andre nasjoner
og private aktører.
Disse medlemmer vil
påpeke at når et privat selskap drifter denne virksomheten, står
ingenting i veien for eierskifte, som kan føre til at eierskapet
kan havne utenfor nasjonal kontroll.
Disse medlemmer viser
også til Fensfeltet, som er enda et eksempel på et mineralutvinningsprosjekt
av stor nok betydning til at staten burde ha eierskap og drift av
virksomheten slik at det tjener felleskapet best mulig både økonomisk
og sikkerhetspolitisk.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et statlig mineralselskap som kan drive letevirksomhet og utvinne strategisk
viktige mineralforekomster på en økologisk bærekraftig måte, som
sikrer minst mulig tap av matjord og natur, og som sikrer fellesskapet
inntekter og verdiskaping lokalt i kommunene og i regionen.»
«Stortinget ber regjeringen gå inn
for midlertidig projektstans overfor mineralfunnene i Helleland
og omegn.»
Disse medlemmer viser
til at utdanning innenfor mineralvirksomhet ikke bare burde være
begrenset til master- og doktorgradsutdanninger ved høyskolene. Til
det praktiske arbeidet som skal gjøres under selve utvinningen trengs
fagfolk, og dette krever ikke nødvendigvis akademisk utdanning.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge
for og styrke videregående utdanning innenfor fagfeltet mineralvirksomhet.»