Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at det fremmes
et lovforslag som går ut på en lovfesting av innmelding av grunnundersøkelser og
naturfareutredninger og tilgjengeliggjøring på internett. Det er
i dag mulighet til å melde inn både grunnundersøkelser og naturfareutredninger,
men dette er frivillig. Det er kommet ett skriftlig innspill.
Komiteen er positive
til å etablere en ordning med pliktig innmelding av grunnundersøkelser
og naturfareutredninger til offentlige registre. Komiteen mener
en lovfestet innmelding for naturfareutredninger og grunnundersøkelser
vil gi gevinster for næringslivet, sivilsamfunnet og offentlig sektor. Komiteen mener en lovfestet innmelding
vil ha en samfunnsøkonomisk gunstig sideeffekt ved at det ikke blir
gjennomført overlappende grunnundersøkelser, naturutredninger eller
naturfareutredninger i samme område. Komiteen viser
til at økt tilgang til relevant kunnskap kan bidra til at eventuell
fare for naturskade avdekkes tidlig i planprosessen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg
påpekte viktigheten av å samle all informasjon om grunnforhold og
skredfare allerede i en stortingsmelding våren 2012. I meldingen
skrev daværende regjering:
«Slik samfunnsnyttig informasjon bør
være tilgjengelig uavhengig av om den er i offentlig eller privat
eie.»
Disse medlemmer mener
det er på høy tid å få på plass dette regelverket.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er positivt
at regjeringen ønsker å få på plass en plikt til å innrapportere grunnundersøkelser
og naturfareutredninger til offentlige registre, slik at en unngår
doble og fordyrende kartlegginger av naturfare, og får størst mulig
åpenhet rundt slik kunnskap. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:100 S (2023–2024) og forslaget Kristelig Folkeparti,
Pasientfokus, Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Rødt og Sosialistisk
Venstreparti fremmet sammen om mer uavhengige konsekvensutredninger,
og mener forslagene fra regjeringen i Prop. 90 L (2023–2024) kan være
et steg på veien til å få samlet informasjon om naturfare på ett
sted tilgjengelig for offentligheten. Disse medlemmer viser
også til Dokument 8:220 S (2022–2023) om marine grunnkart i kystsona,
der Stortinget vedtok å sette fart på arbeidet med marine grunnkart, og
Prop. 1 S (2022–2023), som slo fast at pilotprosjektet hadde utviklet
en elektronisk kartmodell som uten tvil ville være samfunnsøkonomisk
lønnsom å gjennomføre. Disse medlemmer mener
at elektroniske grunnkart for land og sjøområder tilpasset plan-
og bygningslovens anvendelse burde være et nasjonalt mål å få på
plass. Dette for å utvikle et effektivt verktøy for planlegging
i kommunene der informasjonen for de ulike temaene, inkludert naturfare,
er lettere tilgjengelig i planleggingsprosesser. Disse
medlemmer mener derfor at standardisering av begreper og strukturering
av informasjon om naturfare, flom og skredfare som Prop. 90 L (2023–2024)
tar for seg, skal bli en plikt å registrere, og bør, om det er mulig,
gjøres slik at en samtidig legger til rette for at informasjonen
som samles inn, kan passe inn i digitale grunnkart.