I proposisjonens kapittel 2 foreslår departementet at tilsynet med den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring av innsideinformasjon og oppgaven som tilbudsmyndighet overføres fra Oslo Børs til Finanstilsynet. Forslaget innebærer at viktige oppgaver flyttes til det offentlige, og at Finanstilsynets rolle som tilsynsmyndighet blir styrket. Som en følge av forslaget foreslår departementet at forvaltningslovens regler ikke lenger skal gjelde for avgjørelser fattet av Oslo Børs som ledd i virksomhetsutøvelsen, jf. punkt 2.3, og at Oslo Børs ikke lenger skal kunne ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, jf. punkt 2.5. Det foreslås også at bestemmelsene om Børsklagenemnden oppheves, og at klager på vedtak i saker om den løpende informasjonsplikten og utsatt offentliggjøring og i tilbudspliktsaker behandles på samme måte som andre klager på Finanstilsynets vedtak, jf. punkt 2.6. Forslaget må ses i sammenheng med forslaget til ny finanstilsynslov, der det foreslås å opprette en ny nemnd som skal behandle de fleste klager på vedtak fattet av Finanstilsynet.

Finansdepartementet fremmer forslag til endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven og AIF-loven til gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/2365 av 25. november 2015 om gjennomsiktighet med hensyn til verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk og om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 (SFTR).

Forordningen fastsetter regler om gjennomsiktighet for verdipapirfinansieringstransaksjoner («securities financing transactions», SFT-er) og gjenbruk av sikkerheter. Felles for disse transaksjonstypene er at det oppstår en risiko for at verdipapir mv. ikke kan leveres tilbake som avtalt, og transaksjonene kan blant annet føre til økt sammenkobling av risiko i finansmarkedene. Et viktig formål med forordningen er å skaffe myndighetene informasjon om risikoer knyttet til verdipapirfinansieringstransaksjoner, gjennom rapporteringsplikt til transaksjonsregistre.

I proposisjonen bes det videre om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning 10. desember 2021 nr. 385/2021 om innlemmelse av SFTR og en endringsrettsakt til denne i EØS-avtalen, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.

Det vises til proposisjonens kapittel 3.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/834 av 20. mai 2019 om endring av forordning (EU) nr. 648/2012 med hensyn til clearingplikten, suspensjon av clearingplikten, rapporteringskrav, risikoreduksjonsteknikker for OTC-derivatkontrakter som ikke cleares gjennom en sentral motpart, registrering av og tilsyn med transaksjonsregistre og krav til transaksjonsregistre (EMIR Refit) gjør endringer i Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 av 4. juli 2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR – European Market Infrastructure Regulation). EMIR er gjort til del av norsk rett i verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementets lovforslag innebærer at EMIR Refit inkorporeres som endringsforordning til EMIR i verdipapirhandelloven § 17-1. Det tilføyes også en ny § 17-8 i verdipapirhandelloven om forholdet mellom EMIR og insolvenslovgivning.

EMIR er endret flere ganger siden vedtakelsen. Enkelte av disse endringsrettsaktene er inntatt i EØS-avtalen og inkorporert i norsk rett, men det er ikke henvist til dem i verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd. Det foreslås at det gjøres enkelte lovtekniske endringer slik at disse rettsaktene for oversiktens skyld fremgår av verdipapirhandelloven § 17-1 første ledd. Se nærmere beskrivelse i proposisjonens punkt 4.3.3.3.

I tillegg bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 50/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av EMIR Refit.

Det vises til proposisjonens kapittel 4.

I proposisjonen foreslås det endringer i hvitvaskingsloven. For det første foreslås det at lovens virkeområde utvides til visse aktører innen kunsthandel og tilbydere av særlige tjenester for oppbevaring av kunst. Forslaget gjennomfører krav i Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/843 av 30. mai 2018 om endring av direktiv (EU) 2015/849 om tiltak for å hindre at finanssystemet brukes til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og om endring av direktiv 2009/138/EF og 2013/36/EU (femte hvitvaskingsdirektiv). Det er en forutsetning at kunsthandlerne driver ervervsmessig, i tillegg til at det må dreie seg om større transaksjoner (over 80 000 kroner).

For det andre foreslås det endringer i definisjonen av politisk eksponerte personer («PEP»). Dette omfatter en hjemmel til å fastsette en uttømmende liste over stillinger og verv som i Norge gir status som PEP, slik det er påkrevd i femte hvitvaskingsdirektiv. Det foreslås også enkelte mindre endringer i angivelsen av stillingene og vervene i definisjonen.

For det tredje foreslås det en justering av reglene om bruk av tredjepart til å gjennomføre kundetiltak.

I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 63/2020 av 30. april 2020 om å innlemme femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen.

Det vises til proposisjonens kapittel 5.

Departementet fremmer forslag om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven) til gjennomføring av EØS-regler som svarer til Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/858 av 30. mai 2022 om en pilotordning for markedsinfrastrukturer basert på desentralisert registerteknologi, og om endring av forordning (EU) nr. 600/2014 og (EU) nr. 909/2014 og direktiv 2014/65/EU (DLT-forordningen).

I proposisjonen bes det videre om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 185/2023 av 5. juli 2023, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. I denne EØS-komitébeslutningen innlemmes DLT-forordningen i EØS-avtalen.

Det vises til proposisjonens kapittel 6.

Departementet fremmer forslag til endring i lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere. Endringen består i å endre lovens § 11 om tilgang til registrerte opplysninger, slik at den gir et rammeverk for å kunne gradvis åpne for innsyn for ulike grupper. Dagens bestemmelse gir ikke anledning til dette, ettersom den gir innsynsrett til «enhver».

Det vises til proposisjonens kapittel 7.

I proposisjonen foreslås det endringer i finansforetaksloven. Proposisjonen inneholder forslag til endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen som gjøres ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak.

Departementet foreslår endringer i finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurdering ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak. Det foreslås at kriteriene for egnethetsvurderingen justeres, slik at ordlyden i finansforetaksloven § 6-3 ligger nærmere ordlyden i EØS-regelverket. Et av kriteriene i finansforetaksloven har sider til direktivenes regler om nære forbindelser og myndighetenes adgang til å føre tilsyn med disse forbindelsene. Departementet foreslår at direktivenes bestemmelser om dette fremgår av finansforetaksloven § 3-2.

Det vises til proposisjonens kapittel 8.

I tillegg inneholder proposisjonen forslag til rettelse av en inkurie i lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere (regnskapsførerloven). Det vises til forslaget til endring i regnskapsførerloven § 6-6.