2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at regjeringens forslag til endringer i verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven, AIF-loven, finansforetaksloven, hvitvaskingsloven, lov om register over reelle rettighetshavere, verdipapirsentralloven og regnskapsførerloven behandles i denne innstillingen. Forslag til vedtak om samtykke til godkjenning av EØS-komitébeslutninger behandles i Innst. 366 S (2023–2024).

2.2 Overføring av oppgaver på verdipapirområdet fra Oslo Børs til Finanstilsynet

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

2.3 Gjennomføring av forordning (EU) 2015/2365 (SFTR)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke det framlagte lovforslaget og viser til egne merknader i Innst. 366 S (2023–2024), der disse medlemmer går mot innlemmelse av SFTR-forordningen i EØS-avtalen fordi det innebærer overføring av myndighet til EUs finanstilsynsmyndighet ESMA.

2.4 Gjennomføring av forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke det framlagte lovforslaget og viser til egne merknader i Innst. 366 S (2023–2024), der disse medlemmer går mot innlemmelse av EMIR Refit-forordningen i EØS-avtalen fordi det innebærer overføring av myndighet til EUs finanstilsynsmyndighet ESMA.

2.5 Endringer i hvitvaskingsloven

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

2.6 Gjennomføring av forordning (EU) 2022/858 (DLT-forordningen)

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

2.7 Endringer i lov om register over reelle rettighetshavere

Komiteen viser til proposisjonens kapittel 7 om lov om register over reelle rettighetshavere. Komiteen viser til at det i denne delen av proposisjonen foreslås endringer i § 11 i lov 1. mars 2019 nr. 2 om register over reelle rettighetshavere. Dagens bestemmelse gir enhver rett til innsyn. Foreslåtte endring er å begrense dette og gradvis kunne åpne for innsyn til ulike grupper.

Komiteen viser til Stortingets vedtak 602 (2014–2015) fra 5. juni 2015, jf. Innst. 298 S (2014–2015) om etablering av et norsk offentlig tilgjengelig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper. Videre viser komiteen til Innst. 143 L (2018–2019), der Stortinget sluttet seg til Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere som en oppfølging av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, der en samlet finanskomité blant annet slo fast:

«Komiteen vil understreke viktigheten av at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i registeret over reelle eiere og tilgang til lagrede historiske data og rådata.»

Komiteen tar til etterretning at siden 2015 og 2019 er loven bare delvis satt i kraft, og registeret er ikke ennå åpnet.

Komiteen registrerer at regjeringen i denne proposisjonen foreslår å begrense innsynet vedtatt i 2019. Komiteen viser til at departementet begrunner dette med at de mener det foreligger en rettslig tvil om hvorvidt registeret over reelle rettighetshavere kan være åpent for enhver, på bakgrunn av en avgjørelse fra EU-domstolen i forente saker C-37/20 og C-601/20, avsagt 22. november 2022, som vurderte avveininger mellom antihvitvasking og personvern. Regjeringen mener avgjørelsen skaper rettslig tvil om hvorvidt det er adgang til å ha et åpent tilgjengelig register.

Komiteen mener det i denne sammenheng er nødvendig å avveie åpenhet opp mot andre samfunnshensyn. Komiteen understreker at et åpent register over faktisk eierskap vil tjene flere samfunnsformål enn kun antihvitvasking, som er bakgrunnen for EUs hvitvaskingsdirektiv. Stortinget har pekt på flere målsettinger ved å opprette et norsk register over reelle rettighetshavere, eksempelvis å motvirke skatteunndragelse, øke åpenhet om eierskap av eiendom og offentlige innkjøp, motvirke korrupsjon og synliggjøre interessekonflikter, styrke etterlevelse av sanksjonsregimer og muliggjøre målrettede sanksjoner, hjelpe med å vurdere konsentrasjon av eierskap i markeder og bidra til forskning på tvers av land.

Komiteen viser til at finansiell åpenhet er avgjørende for å sikre et godt økonomisk system med sunn og åpen konkurranse, rettferdig fordeling og finansiering av offentlige tjenester. Hemmelighold av finansiell informasjon legger til rette for ulovlige pengestrømmer, undergraver skattegrunnlagene og bidrar til å gjøre korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering mulig. Komiteen vil understreke at mest mulig åpenhet om eierskap er med på å beskytte det økonomiske systemet som er bygd opp i Norge, og derigjennom ivareta et fungerende demokrati. Sivilsamfunnets bidrag gjennom organisasjoner og medier, samt varslere og publikum, er også avgjørende i et velfungerende samfunn med høy tillit.

Komiteen viser til at både E-tjenesten, PST og NSM sier at utenlandsk eierskap kan utgjøre en nasjonal sikkerhetstrussel. Statsbygg sa i 2022 at de ikke kunne vite om underleverandørene deres var eid av sanksjonerte russiske oligarker. Bergen Engines var i ferd med å bli solgt til russiske interesser via Sveits fram til Bergens Tidende avslørte den kompliserte eierkjeden.

Komiteen mener Norge bør bli et foregangsland for finansiell åpenhet.

Komiteen viser til at 13 EU-land fortsatt har åpne registre, deriblant Danmark. Norge har også hatt åpenhet om aksjeeierskap i flere tiår gjennom aksjeeierbøker og Skatteetatens aksjeeierregister.

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Komiteen legger til grunn at regjeringen jobber videre med løsning i forskrift for å begrense innsyn der det er behov for det, for eksempel av personvernhensyn, når et offentlig tilgjengelig register er på plass. Komiteen viser til at man på denne måten både kan ivareta personvern og samtidig ha et åpent register for alle.

Komiteen tar til etterretning at regjeringen skal etablere den konkrete innsynsløsningen for registeret over reelle rettighetshavere i forskrift. Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.

Komiteen viser til at det foreslås en terskel for å regnes som reell rettighetshaver på 25 pst. Det innebærer at eiere med eierandeler under 25 pst. ikke vil komme med i registeret. Komiteen er bekymret for at en høy terskelverdi på 25 pst. kan føre til at eiere med reell kontroll over selskap ikke blir oppført i registeret dersom deres eierandel er under 25 pst. Komiteen mener derfor regjeringen bør vurdere å senke terskelen. Komiteen viser til at en rekke andre finansaktører opererer med langt lavere terskler, som finanssektoren selv, Oslo Børs, USAs FATCA-regleringer og EDGAR-register. Komiteen mener Norge bør være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi, slik også understreket da Stortinget behandlet loven om register over reelle rettighetshavere i Innst. 143 L (2018–2019).

Komiteen slutter seg med disse merknadene og deres føringer til regjeringens forslag til endringer i § 11 i lov om register over reelle rettighetshavere. Komiteen imøteser en utrulling av registeret så raskt som mulig.

2.8 Endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at departementet i proposisjonen foreslår å gjøre en endring i finansforetaksloven § 6-3 som følge av at ESA mener at den er i strid med EØS-avtalen. Dette til tross for at departementet også skriver at de mener den gjeldende bestemmelsen «er i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen».

Disse medlemmer kan ikke stille seg bak at Norge skal gjennomføre en lovendring i en situasjon der EFTA-domstolen ikke har fattet beslutning om at Norge faktisk må gjøre det, og går derfor mot forslaget til endring av § 6-3.

2.9 Rettelse i regnskapsførerloven § 6-6

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.