Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at den importerte prisveksten som følge av krigen i Ukraina
markerer en ny utfordring for pengepolitikken. Disse
medlemmer er derfor glad for at komiteen for pengepolitikk
og finansiell stabilitet i mai kom med en presisering om at mandatet
til Norges Bank skal tolkes slik at det skal legges stor vekt på sysselsettingen
– også i situasjoner der inflasjonen avviker mye fra målet.
Disse medlemmer vil
understreke at vi ikke får en stabil økonomi av å øke arbeidsledigheten
for å få bukt med en prisvekst som i hovedsak er skapt i utlandet
og av energipriser. Det vil forverre den økonomiske situasjonen
for mange.
Disse medlemmer peker
på at også den norske lønnsdannelsen er et viktig bidrag mot lønns-
og prisspiraler, og sikrer at de økte inntektene ikke konsentreres
hos eierne, men fordeles utover til arbeidstakerne.
Disse medlemmer viser
til at sentralbankens mandat opp gjennom historien har vært endret
i tråd med samfunnets økonomiske utfordringer. Ofte har det skjedd
i etterkant av at nye utfordringer har dukket opp og synliggjort
at de rådende dogmene og styringsnarrativene er passé. Disse medlemmer mener sentralbankens
mandat og praksis må oppdateres i tråd med samfunnets økonomiske
utfordringer i dag. I dag har vi nye problemer, som inflasjon hovedsakelig
drevet av internasjonale faktorer, svingende energipriser og stor energiomstilling,
mer krig og konflikt og store endringer i verdensmarkedene. Dette
krever nye løsninger og nye analyser, og derfor er det viktig å
fortsette å vurdere om dagens pengepolitikk er fleksibel nok i møte
med de nåværende og nye utfordringene vi kommer til å stå overfor
fremover.
Disse medlemmer viser
videre til at hele økonomien må omstilles i grønn retning. Da må
dette også reflekteres i sentralbankens mandat. Fremtidens sentralbank
vil uansett måtte ta grønne hensyn, både fordi den er en viktig
samfunnsinstitusjon som bidrar til å fremme samfunnets mål, og fordi
klimarisiko er i ferd med å bli en stor trussel for det finansielle
systemet. Disse medlemmer peker på at
overgangen til fornybar energi også, som vi har opplevd det siste
året, vil medføre raske svingninger i priser og påvirke inflasjonen
i Norge vesentlig. Det vil måtte påvirke pengepolitikken. Disse medlemmer viser til at Bank of
England i 2021 eksplisitt gjorde omstilling til nullutslippssamfunnet
til en del av sitt mandat. Selv om nesten to tredjedeler av verdens
sentralbanker anerkjenner at klimaendringer faller innenfor deres
domene, er det ifølge nettstedet Green Central Banking fortsatt
bare 1 av 8 sentralbankmandater som eksplisitt omtaler bærekraft, mens
4 av 10 mandater kan tolkes til indirekte å ha det som del av formålet.
Norges Banks mandat rommer imidlertid ikke miljøhensyn verken direkte
eller indirekte. Mandatet bør derfor endres slik at miljøhensyn inkluderes,
eksempelvis ved at omstilling til nullutslippssamfunnet nevnes eksplisitt. Disse medlemmer mener sentralbankmandatet
ikke bør overbelastes med oppgaver. Det er imidlertid ikke en overbelastning
å tildele en sentral økonomisk institusjon den sentrale økonomiske
oppgaven i vår tid, det er nødvendig.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre
omstilling til nullutslippssamfunnet til del av formålet til Norges
Bank.»
Disse medlemmer viser
til at pengepolitikken lenge har vært det økonomiske førstelinjeforsvaret. Koronakrisen
viste imidlertid at finanspolitikken er den mest treffsikre grenen
av den økonomiske politikken. Bevilgninger til inntektssikring,
tilskudd til bedrifter og investeringer kan ofte ha en mer direkte
og forutsigbar effekt på økonomien enn rentesetting har gjennom
transmisjonsmekanismen, og er ikke minst mer målrettet. Videre har
dyrtiden vist at finanspolitikken kan være effektiv og målrettet
gjennom strømstøtte og markedsregulerende tiltak, selv om det sistnevnte kunne
vært gjort mer av.
Disse medlemmer viser
til at pengepolitikken har ett hovedvirkemiddel, nemlig styringsrenten,
som virker generelt, gjennom flere kanaler og med tidsetterslep. Disse medlemmer mener finanspolitikken
i større grad må i førersetet for den økonomiske politikken i årene
som kommer. Grønn omstilling krever en allokering av realressursene
som finanspolitikken må ta et hovedansvar for å koordinere. I motkonjunktur
får vi en mer målrettet økonomisk politikk ved å bruke storstilte
offentlige investeringer i ny grønn industri og nødvendig infrastruktur
enn ved å være avhengig av rentekutt i pengepolitikken som i betydelig
grad kan skape etterspørsel i uproduktive eller forurensende sektorer av
økonomien. Så lenge en uavhengig sentralbank og et velregulert finansmarked
jobber for de samme målene, vil vi kunne bruke samfunnets ressurser
mer effektivt for å oppnå de sentrale økonomiske målene om grønn omstilling,
full sysselsetting, finansiell stabilitet og stabil pengeverdi.
Disse medlemmer viser
til at uten tiltak som begrenser utslippene og konsekvensene av
dem, vil klimaendringene få betydelige negative konsekvenser for verdensøkonomien.
I tillegg er Norges avhengighet av olje- og gassektoren en vesentlig
finansiell risiko. Det negative økonomiske sjokket kan bli stort. Disse medlemmer mener derfor håndtering
av klimarisiko må være en sentral del av makrotilsynet.
Disse medlemmer støtter
det grundige utredningsarbeidet Norges Bank har gjort så langt om
digitale sentralbankpenger. Disse medlemmer mener
en plan for innfasing av digitale sentralbankpenger bør ferdigstilles
så fort som mulig, slik at Stortinget kan ta endelig stilling til
en innføring. Disse medlemmer vil understreke
behovet for å intensivere dette arbeidet i lys av fremveksten av
både kryptoaktiva og konkurrerende betalingsløsninger fra store
multinasjonale teknologiselskaper, som på sikt kan underminere nasjonale
pengeenheter og tillit til og åpenhet i pengevesenet, noe blant
andre Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) har påpekt. Det dreier
seg om å bevare penger som et kollektiv gode og suverenitet i den
økonomiske politikken. Disse medlemmer viser
til at en stadig mindre andel av pengemengden er kontanter. Andelen
kontanter av pengemengden har ligget rundt 2 pst., og under pandemien
ble i tillegg andelen transaksjoner med kontanter redusert til et
minimum. Disse medlemmer viser til at
det innebærer at private banker nå står for nesten hele pengeforsyningen
til publikum ved at de skaper kontopenger når de utsteder lån. Dersom
kontanter faller bort uten at vi har et digitalt offentlig alternativ,
vil hele pengeforsyningen være privatisert uten at det ligger noen
politisk beslutning bak dette.
Disse medlemmer mener
innføring av digitale sentralbankpenger er et naturlig skritt for
å sikre at Norges Bank kan opprettholde sin rolle i landets pengeforsyning
i en situasjon hvor kontantbruken er nedadgående. Disse
medlemmer viser til at kontanter, i kraft av å være utstedt
av Sentralbanken, har noen egenskaper som private kontopenger mangler.
De er kredittrisikofrie, og i tillegg er de tvungent betalingsmiddel.
Disse medlemmer mener
at et sentralt prinsipp ved utformingen av digitale sentralbankpenger
må være å sikre folk et reelt valg om å oppbevare sine midler uten
å måtte ta kredittrisiko, og at dette prinsippet ikke må innskrenkes
av kommersielle hensyn til bankenes risikosøkende virksomhet. Disse medlemmer mener derfor et lavterskel
offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger foreløpig virker
som den beste måten å sikre publikum denne muligheten på, men imøteser
videre utredninger av dette samt utviklingen i andre land. Disse medlemmer er enig i at mulighetene
til å formidle kreditt ikke bør svekkes mer enn nødvendig ved innføringen
av digitale sentralbankpenger, men er uenig i at det er et poeng
i seg selv at privat sektors rolle i kredittformidlingen ikke skal
svekkes. Prinsipielt sett er det viktigste å sikre publikum reell
frihet til å velge et kredittrisikofritt aktivum for oppbevaring
av verdier.
Disse medlemmer vil
videre understreke at privat sektor i lang tid har stått for en
samfunnsøkonomisk uheldig allokering av kreditt, der mesteparten
går til bolig og næringseiendom og bare en marginal andel går til industri
og annen næring. Disse medlemmer vil
videre vise til at bankenes finansieringskostnader har gått ned
som følge av den gradvise økningen i kontopenger. Insentivene for
bankene til å drive en kostnadseffektiv kredittformidling kan også
styrkes dersom det finnes en konkurrerende alternativ plassering
for publikum.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert
med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller
nye finansinstitusjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt stemte for dette forslaget i forbindelse med
Finansmarkedsmeldingen 2021.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»
«Stortinget ber regjeringen i løpet
av 2025 opprette en offentlig løsning som kan brukes til kontantutbetalinger
til personer eller husholdninger i Norge.»