Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge
Mørland, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde
og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole
André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans
Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari
Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre,
Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
at komiteen avholdt åpen høring 7. mai 2024, der sentralbanksjef
Ida Wolden Bache var spesielt invitert for å redegjøre for gjennomføringen av
pengepolitikken. Referatet er lagt ved denne innstillingen.
Komiteen viser til
at velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk
utvikling, og at det er viktig med en solid finansnæring som både
bidrar med verdiskaping i egen sektor og skaffer finansiering til
verdiskapingen i andre deler av næringslivet. En god tilgang til
både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne
finansiere en bærekraftig omstilling av norsk økonomi og næringsliv.
Komiteen viser til
at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser fortsatt er sentrale
sårbarheter i det norske finanssystemet. Den høye gjelden kan føre
til at husholdningene må stramme kraftig inn på forbruket i møte
med økte utgifter, noe som kan påvirke bedrifters inntjening og
deres evne til å betjene gjeld. Det kan igjen føre til økte tap
på bankenes lån til foretak og bidra til at bankene strammer inn
sin kredittpraksis og dermed forsterke en nedgang. Solide og lønnsomme
banker bidrar til å kunne håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk
økonomi og opprettholde tilgang på finansiering av bedrifter og
lønnsomme prosjekter i hele landet. Norske banker har styrket sin
soliditet betydelig i takt med økte kapitalkrav. Gode resultater
over mange år har satt norske banker i stand til å styrke sin soliditet
med tilbakeholdt overskudd, og ikke ved å redusere utlånene.
Komiteen understreker
viktigheten av en mangfoldig banksektor og at det finnes lokalbanker
som bidrar til vekst, nyskaping og verdiskapende aktivitet over hele
landet. God konkurranse i bankmarkedet gir bedre tjenester og lavere
priser til kundene. Regelendringer gjennom innføringen av betalingstjenestedirektivet (PSD2)
har også bidratt til at det er enklere å ha kundeforhold til flere
banker samtidig. Ifølge Forbrukerrådets bytteundersøkelse svarte
27 pst. av de spurte med boliglån at de flyttet eller reforhandlet
boliglånet sitt i 2023. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra
2022. Selv om konkurransen i det norske bankmarkedet er god, er
det fortsatt rom for forbedringer.
Komiteen merker
seg at Finanstilsynet vurderer tiltak som gjør at kundene kan betjene
boliglån fra en annen bank enn der de har konto med lønnsinngang. Da
lønnskonti inneholder oppdatert informasjon som kan være sentral
i bankenes oppfølging av låntakernes kredittrisiko og betjeningsevne,
er det viktig at eventuelle tiltak ikke fører til at økt risiko
forplanter seg i økte kostnader til alle bankkunder.
Komiteen viser til
at betalingslandskapet har endret seg og preges av internasjonalisering,
nye aktører og nye betalingsmåter. Utsalgssteder har i dag mulighet til
å velge standard betalingsnettverk som transaksjonene skal gå over,
og mange har valgt BankAxept som standardnettverk, ettersom det
er billigere enn internasjonale kortnettverk. Men Visa har fremsatt
et krav om at dersom kombinerte kort skal brukes i digitale lommebøker,
må kunden selv kunne velge hvilket kortnettverk som skal benyttes.
Komiteen mener at
ettersom det er utsalgstedene som betaler kostnadene knyttet til
betaling, bør det være utsalgstedene som velger hvilket betalingsnettverk
de er tilknyttet.
Komiteen viser til
at likeverdige konkurransevilkår mellom banker som opererer i Norge,
er en forutsetning for mangfold, god konkurranse og finansiell stabilitet.
Når norske myndigheter skjerper kapitalkravene for banker, må de
samtidig sørge for at utenlandske bankers tilsynsmyndigheter anerkjenner
de norske kravene for disse bankenes norske virksomhet. Målet må være
likest mulig konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker,
men også små og store norske banker. I den sammenheng vil gjennomføring
av «bankpakken 2021» kunne gi likere kapitalkrav mellom bankene som
benytter standardmetode og interne risikomodeller (IRB). Det er
viktig at dette regelverket innføres uten forsinkelse, og at det
ikke gjøres nasjonale tilpasninger som motvirker effekten av en
mer risikosensitiv standardmetode.
Komiteen mener at
i en tid med et vedvarende høyt rentenivå og høy gjeldsbelastning
blant norske husholdninger er det viktig med tiltak for å forenkle bankbytter
og reforhandling av boliglån, samt lik regulering av lik risiko,
med den hensikt å styrke forbrukernes rettigheter og konkurransen
i bankmarkedet.
Komiteen viser til
at finansnæringen har betydelig utviklingspotensial for nye produkter
og tjenester. Det forutsetter fremoverlente myndigheter som sørger for
gode og stabile rammebetingelser for vekst og utvikling av en næring
som er mer enn bare infrastruktur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at med nye digitale betalingstjenester har nummerportabilitet blitt
mindre viktig. Derimot er det slik at dersom kunden avslutter sitt
forhold til banken som har utstedt deres BankID, vil BankID-avtalen
opphøre. Dersom BankID ble utstedt av en sentral enhet, og ikke
av enkeltbanker, ville det ikke være nødvendig å bytte BankID ved
bytte av bank, noe som kan senke terskelen for å bankbytte.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at finanssektoren
spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et nullutslippssamfunn gjennom
å kanalisere privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger.
Men forutsetningen for en velfungerende markedsøkonomi er at informasjon
er korrekt og tilgjengelig, at innsatsfaktorer og ressurser er riktig
priset, og at vi opererer etter felles standarder. Politiske klimareguleringer
må selvsagt være resultatorienterte og effektive, og faktisk fremme
bærekraftig omstilling og utvikling. Dette er også grunnleggende
for å redusere finansiell risiko knyttet til klimaendringer. Samarbeidet
med EU er helt sentralt for å realisere målene i Paris-avtalen,
samt sikre like konkurransevilkår og muligheter for finanssektoren.
Likeledes vil den nye bærekraftsrapporteringen kunne gi grunnlag
for bedre vurderinger av naturrisiko, der negativt tap av natur kan
føre til økt kreditt- og markedsrisiko for finansforetak. Myndighetene
bør integrere naturrisiko i sitt arbeid og delta aktivt i det internasjonale
arbeidet med naturrisiko i finanssektoren.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at Norge de siste årene har blitt utfordret av internasjonale
kriser og uro – med pandemi, krig i Europa, prisvekst, energikrise
og klimaendringer. Uroen har slått inn i folks hverdagsliv og privatøkonomi,
og skapt usikkerhet i næringslivet og arbeidslivet. Dette flertallet påpeker at norsk økonomi
likevel har klart seg godt gjennom en usikker periode. Dette gjelder
også bankene og finansmarkedet, som har tålt uroen godt. Dette flertallet peker på at etter en
sterk gjeninnhenting i årene etter pandemien har veksten i økonomien
dempet seg den siste tiden. Den registrerte arbeidsledigheten er
fortsatt lav, og sysselsettingen og aktiviteten i næringslivet er
høy. Selv om prisveksten fortsatt ligger over inflasjonsmålet til Norges
Bank, er den på vei ned, og det er utsikter til at husholdningene
får reallønnsvekst i år.
Dette flertallet viser
til at norsk finansmarkedsregulering i stor grad er basert på EØS-regler,
som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Selv om det
er et mål å implementere regelverk for å sikre lik konkurranse,
er det betydelig nasjonalt handlingsrom i mye av EU/EØS-reglene,
som dette flertallet mener bør benyttes
der dette er i tråd med norske interesser.
For å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt
best mulig i saker som kan få store konsekvenser for norske banker
og finansinstitusjoner, ser dette flertallet det
som avgjørende at norske myndigheter jobber systematisk med tidlig
påvirkning i EUs lovprosesser.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De
Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at en velfungerende
EØS-avtale er svært viktig for norsk finansnæring. I EØS-utredningen
(NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer) fremkommer det
at handlingsrommet i hovedsak består i tidlig påvirkning for å ivareta
norske interesser. Etterslep og manglende innlemming av relevant
regelverk gir ikke bare en konkurranseulempe for norsk næringsliv
og finansnæring, men reduserer også mulighetene til å få gjennomslag
for norske interesser. Disse medlemmer mener
at norske myndigheter må jobbe systematisk med tidlig påvirkning
i lovprosessene og inkludere nasjonale interessegrupper i arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser
til at veksten i norsk økonomi har dempet seg den siste tiden, med
økende arbeidsledighet, flere konkurser og fall i investeringene,
men at den registrerte arbeidsledigheten fortsatt er lav og sysselsettingen
høy. Selv om prisveksten fortsatt er på vei ned, ligger den fortsatt
over inflasjonsmålet til Norges Bank.
Disse medlemmer viser
til at selv om pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, må
finanspolitikken dra i samme retning for å unngå at renten økes
mer og raskere enn nødvendig for å få prisveksten under kontroll.
Økt offentlig pengebruk bidrar til å holde etterspørsel og aktiviteten
i økonomien oppe, og Norges Bank har måttet oppjustere anslagene
for offentlig forbruk og hevet rentebanen. Styringsrenta er hevet
14 ganger siden høsten 2021 for dempe presset i norsk økonomi og
få prisveksten under kontroll, og holdes nå på 4,5 pst. Den er forventet
å bli holdt på det nivået en god tid fremover.
Disse medlemmer viser
for øvrig til at finansnæringen allerede har en finansskatt innrettet
som en ekstra arbeidsgiveravgift, hvilket betyr at den ekstra, midlertidig
forhøyet arbeidsgiveravgiften rammer særlig mindre banker som har
en høyere andel av sine kostnader i form av lønn.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at en av finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge
for effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til publikum,
er å sørge for at kapital er tilgjengelig og investeres i realøkonomien, fortrinnsvis
i ny produksjon. Finanssektoren må være underordnet og støtte opp
under realøkonomien.
Disse medlemmer mener
at selv om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge,
er den ikke i tilstrekkelig grad innrettet for å bidra til å oppnå
samfunnets økonomiske mål. For eksempel kan det som kaster mest
av seg i pekuniær forstand, ikke nødvendigvis være det som kaster
mest av seg i realøkonomisk forstand, eller er i tråd med det som
vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes med klimapolitikken.
En mangelfull forståelse av dette kan tilrettelegge for forurensende
produksjon i tillegg til uproduktiv spekulasjon.
Disse medlemmer vil
understreke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternaliteter»
alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi fremover skal leve
av klimavennlige varer og tjenester, må også finanssektoren legges
om slik at kapitalen finner veien dit samfunnet trenger den.
Disse medlemmer vil
understreke at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier
fra realøkonomien, og at det derfor er et mål at finanssektoren
ikke er større enn det som trengs for at den skal løse sine grunnleggende
oppgaver effektivt. Disse medlemmer merker
seg at finansialisering ikke er nevnt en eneste gang i meldingen,
selv om vi lever i en tid der finanssektoren har fått større strukturell
makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst globalt, samtidig
som gjelden har vokst dramatisk, særlig nasjonalt.
Disse medlemmer viser
til meldingas omtale av at norske banker delvis har brukt de siste
års rekordoverskudd til å styrke sin soliditet, men at de store
overskuddene den siste tiden i stadig større grad blir betalt rett
videre ut til aksjonærene. Eksempelvis viser disse medlemmer til
at Norges største bank, DNB, betalte ut rekordhøye 91 pst. av overskuddet
i 2023 til aksjonærene som utbytte og gjennom tilbakekjøp av egne aksjer.
Dette vitner etter disse medlemmers mening
om at de store bankene nå har så mye penger at de knapt vet hva
de skal gjøre med dem, og at det er et stort potensial for å kreve
inn en større del av disse overskuddene til fellesskapet.
Disse medlemmer viser
til at finansnæringa siden 2017 har betalt en ekstra finansskatt
på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester
er unntatt merverdiavgift.
Disse medlemmer viser
til Prop. 1 LS (2023–2024), der skatteutgiften – den beregnede skattefordelen
for finansnæringa som følger av dette unntaket – anslås til 11 mrd.
kroner i 2023. Tapet motvirkes bare delvis av finansskatten på overskudd
og lønn, og Finansdepartementet anslår at næringa i 2023 i praksis
fikk en skattefordel på inntil 5,8 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener
derfor det framstår åpenbart at det er grunnlag for å skjerpe skatten,
når inntektene fra finansskatten samtlige år siden innføringa har
utgjort mindre enn halvparten av den anslåtte skatteutgiften. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet
i svar på spørsmål 88 fra Rødts fraksjon til statsbudsjettet 2024
anslår at en økning av finansskatten på overskudd med seks prosentenheter,
fra dagens tre prosent til ni prosent, om lag ville tilsvare at hele
skattesubsidien ble fjernet.
Disse medlemmer viser
videre til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen skriver at
de vil «ha en provenynøytral omlegging av finansskatten og fjerne forhøyet
arbeidsgiveravgift.» Nevnte beregning fra Finansdepartementet viser
også at dersom man inkluderte en provenynøytal omlegging av skatten,
der forhøyet arbeidsgiveravgift blir erstattet med økt skatt på
overskudd, så kunne skattesatsen på overskudd vært økt med inntil
ni prosentpoeng før man nullet ut dagens skattefordel for bransjen.
Disse medlemmer viser
videre til at det finnes flere måter å justere finansskatten. Da
finansskatten ble innført i Prop. 1 LS (2016–2017), ble det samtidig
innført unntak fra skatteplikt for enkelte typer virksomheter. Disse medlemmer vil peke på at det den
gang ikke ble gitt noe anslag på provenytapet, og ingen anslag på hvor
mange eller hvilken type virksomheter som ville få unntak fra skatten
på grunn av disse unntakene.
Disse medlemmer viser
til Dokument nr. 15:1594 (2023–2024), der finansministeren bekrefter
at departementet ikke har oversikt over konsekvensene av disse unntakene:
«Departementet har ikke anledning til
å anslå hvor mange flere foretak som ville ha blitt omfattet av
finansskatten uten de tre avgrensningene i skattens virkeområde
angitt i Stortingets skattevedtak om finansskatt på lønn § 2, samt
provenyvirkningene av disse avgrensningene. Slike anslag vil være
krevende på grunn av mangel på egnet datagrunnlag. Departementet
har ikke vurdert nærmere de ovenfor nevnte avgrensningene av finansskatten.»
Disse medlemmer er
forundret over at det tilsynelatende ikke har blitt gjort vurderinger
av avgrensningene i finansskatten, eller at man syv år etter innføringen
av skatten ikke har sørget for å utarbeide et egnet datagrunnlag
som muliggjør vurderinger av mulige justeringer.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens
virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget
med forslag til mulige justeringer.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser videre til egne merknader i Innst. 167 S (2023–2024),
samt forslag om å vurdere nivået på finansskatten, som bare ble
støttet av Rødt og Miljøpartiet De Grønne:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en
vurdering av om nivået på finansskatten er tilstrekkelig høyt for
å oppfylle hensikten om å være en erstatning for manglende merverdiavgift
på finansielle tjenester, og komme tilbake til Stortinget med forslag
som sikrer at næringen betaler like mye skatt som annet næringsliv senest
i revidert nasjonalbudsjett for 2024.»