Klima- og miljødepartementet fremmer i Prop. 69 LS (2023–2024) forslag til lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven har til formål å hjemle et nytt og forsterket rammeverk for bærekraftige produkter. Et slikt rammeverk er under utvikling i EU, med forankring i handlingsplanen for sirkulær økonomi fra 2020 under EUs grønne giv. Et forsterket rammeverk for produkter er ett av de nye tiltakene under handlingsplanen. Den nye lovgivningen skal ifølge departementet fremme flere formål under den grønne given, både miljømessig og sosial bærekraft, økt ressurseffektivitet, konkurransekraft og tilgang på råvarer som er nødvendige for det grønne skiftet.

Lovforslaget som fremmes i proposisjonen skal muliggjøre en effektiv og samtidig gjennomføring av EUs forsterkede produktrammeverk i norsk rett. Det vil gjøre det mulig å stille helt nye typer bærekraftskrav til produkter i norsk rett. Det vil bidra til Norges klima- og miljømål og sikre like markedsvilkår.

Spørsmålet om Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen behandles i Innst. 358 S.

Forslaget til ny lov omfatter to grupper regelverk. For det første, regelverk som stiller konkrete krav til produktenes bærekraftsegenskaper, såkalt økodesign, som foreslås regulert i lovforslagets § 3 og som er nærmere omtalt i punkt 2.2 og 6.5 i proposisjonen. Forslag COM (2022) 142 til ny økodesignforordning (økodesignforordningen) hører inn under denne gruppen nytt regelverk i EU, men foreslås ikke gjennomført nå, jf. punkt 6.5 i proposisjonen.

For det andre, regelverk som stiller krav i hele verdikjeden, fra vugge til grav. Dette er et nytt reguleringsgrep i EUs miljølovgivning, med krav som til dels overskrider tradisjonell inndeling av regelverk. Lovforslaget § 4 hjemler slike krav på områdene batterier og kjøretøy, emballasje, plast, elektriske og elektroniske produkter og tekstiler. På disse områdene utvikler EU både helt nye rettsakter og foretar endringer i eksisterende rettsakter for å strømlinjeforme regelverket til å virke mer effektivt for å fremme omstilling til en sirkulær økonomi. Det vises til omtalen i punkt 2.3, 2.4 og 6.6-6.8 i proposisjonen.

På området økodesign gir lovforslaget hjemmel til å gjennomføre ni rettsakter vedtatt under gjeldende direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet), jf. kommisjonsforordningene (EU) 2019/424, (EU) 2019/2019, (EU) 2019/2020, (EU) 2019/2021, (EU) 2019/2022, (EU) 2019/2023, (EU) 2019/2024, (EU) 2021/341 og (EU) 2019/1784, i EØS-avtalen. Åtte av de aktuelle forordningene ble vedtatt i 2019 og trådte i kraft i EU samme år. Forordning (EU) 2021/341 er en endringsforordning med endringer som trer i kraft på ulike tidspunkter.

EØS-komiteen vedtok på sitt møte 13. juni 2023 å innlemme disse forordningene i EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) og vedlegg IV (Energi). Gjennomføring i norsk rett vil kreve lovendring. Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Loven er en hjemmelslov og foregriper ikke vurderingen av EØS-relevans av konkrete rettsakter eller hvordan gjennomføringen skal skje i norsk rett.

I proposisjonens kapittel 8 vurderer departementet de økonomiske, administrative og miljømessige konsekvensene av forslagene. Det fremheves at lovforslaget medfører i seg selv isolert sett ingen nevneverdige økte eller nye forvaltningsoppgaver, men de enkelte rettsaktene som gjennomføres i norsk rett på forskriftsnivå, vil kunne ha slike konsekvenser, og departementet skriver at dette vil måtte utredes i forbindelse med forberedelse av det enkelte regelverk.