Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Prop. 84 L (2023–2024)
Midlertidige endringer i utlendingsloven (beredskapshjemmel for innkvartering
av asylsøkere). Komiteen registrerer
at regjeringens forslag til lovproposisjon er mindre omfattende
enn det regjeringen selv sendte på høring. Komiteen viser
for øvrig til at det er avholdt skriftlig høring i saken med frist
16. april 2024, og at det har kommet inn ett høringssvar. Komiteen viser for øvrig til de ulike
partienes egne merknader og forslag i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at bakgrunnen for lovforslaget er at det
kan bli utfordrende å skaffe et tilstrekkelig antall innkvarteringsplasser
og dekke grunnleggende behov dersom det i en krisesituasjon ankommer
svært mange asylsøkere på kort tid.
Flertallet vil
presisere at bestemmelsen bare skal tas i bruk dersom det er nødvendig,
og mener at terskelen for å ta i bruk bestemmelsen skal være svært
høy. For å kunne pålegge kommuner å drifte midlertidige innkvarteringstilbud
mener flertallet at alle andre løsninger
må være søkt prøvd først. Flertallet anser
et pålegg som proposisjonen foreslår, som svært inngripende overfor
kommunene og at det vil innebære en begrensning i det kommunale
selvstyret. Flertallet vil presisere
at det er staten som har og skal ha ansvar for innkvartering av
asylsøkere. Flertallet ser allikevel
at i en akutt og ekstraordinær situasjon må det også sikres at asylsøkere
får dekket helt livsnødvendige behov som tak over hodet, mat og
drikke, og at det som siste utvei kan måtte løses ved å pålegge
kommuner å drifte et slikt tilbud fram til Utlendingsdirektoratet
(UDI) igjen kan ta over driften. Flertallet mener
det skal være svært mye som skal til for at bestemmelsen benyttes,
og at utfordringer knyttet til innkvarteringskapasitet først må
søkes løst gjennom frivillige ordninger og dialog med kommunene.
Selv om det ved en krisesituasjon vil måtte gå svært raskt å finne
nye innkvarteringstilbud, er flertallet opptatt
av at det skal tilstrebes dialog med kommunene. Flertallet mener
det er viktig å skjerme de kommuner som har liten evne til å levere
det tilbudet som etterspørres.
Flertallet viser
til at bygningsmasse som det anses aktuelt å bruke, er haller, lagerbygninger
og annen tilgjengelig bygningsmasse, og at det kan være aktuelt
å rekvirere bruksrett over nedlagte skoler, militærleirer, aldershjem,
leirskoler og lignende. Det er viktig for flertallet å
presisere at innkvarteringstilbud etter foreslått beredskapshjemmel
skal være av midlertidig karakter, og at UDI har ansvar for å etablere
mottakskapasitet til erstatning for midlertidige innkvarteringstilbud så
snart det er mulig.
Flertallet vil understreke,
som det også står i proposisjonen, at den midlertidige lovendringen
under ingen omstendigheter vil føre til rekvirering av bruksrett til
hus, leiligheter mv. der folk bor, eller av hytter og fritidsboliger
til privat bruk.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, legger til grunn at det ikke kan rekvireres
bruksrett over privateide hus, boenheter og utleieboliger som midlertidig
ikke er bebodd. Dette flertallet anser
det som lite hensiktsmessig å benytte boliger til innkvarteringsløsninger
og mener at rekvireringsadgangen ikke skal omfatte utleieboliger
eller bolighus uten samtykke fra eier.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er enige med regjeringen i at det er behov for flere
beredskapshjemler for å håndtere en stor økning i asylsøkere. Disse medlemmer mener også det bør forberedes innvandringsregulerende
tiltak for å sikre at ankomstene er på et bærekraftig nivå. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringens
foreslåtte beredskapshjemmel er problematisk, og viser til at Høyre
har fremmet andre forslag for å bedre beredskapen og forebygge økte
ankomster.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i lovforslaget foreslår å flytte ansvaret for
å drive innkvarteringsløsning i en krisesituasjon med høye ankomster, fra
staten til kommunene. Disse medlemmer viser til
at det er staten som har ansvar for å sikre innkvarteringsløsninger
for asylsøkere. Disse medlemmer viser
til ansvarsprinsippet, som innebærer at den som har ansvaret for
å løse en oppgave i en normalsituasjon, også har ansvaret for å
håndtere ekstraordinære hendelser. Disse medlemmer mener
regjeringen bør iverksette tiltak som sikrer statens leveringsplikt
av innkvarteringsløsninger, fremfor å flytte ansvaret over på kommunene
som til daglig ikke har dette ansvaret.
Disse medlemmer har
merket seg kommunenes høringsinnspill til saken. Disse
medlemmer merker seg at kommunene har begrenset kapasitet,
og at mange er bekymret for om de vil klare å overta det statlige
ansvaret for å sikre innkvarteringsløsninger i en ekstraordinær
situasjon. Disse medlemmer merker seg
at kommunene allerede er presset i bosettingsarbeidet, og viser
til at det i kommunene per 10. april 2024 er vedtatt bosetting av
i overkant av 27 000 flyktninger i 2024. Dette er omtrent 10 000
færre enn regjeringens anmodning. Disse medlemmer mener
regjeringens forslag innebærer å pålegge nye oppgaver som presser
kapasiteten ytterligere og flytter ansvar fra statlige aktører som
har ansvaret til daglig. Disse medlemmer er
bekymret for at nye oppgaver knyttet til innkvartering av asylsøkere
kan medføre at kommunene får større utfordringer med å levere tjenester
til innbyggerne for øvrig.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen tidligere har uttalt at det er beredskap for
å håndtere ankomst av opptil 100 000 flyktninger til Norge på kort
tid. Disse medlemmer viser til statsminister
Jonas Gahr Støres redegjørelse til Stortinget 18. mars 2022, hvor han
uttaler:
«Vi jobber også med beredskapstiltak
for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000
flyktninger.
Det er ikke sannsynlig, men vi må ha planer
og beredskap fordi det kan skje.
Da vil vi se innkvarteringer i lagerbygg, haller,
teltleire – måter vi normalt ikke gjør dette på, men som vil handle
om å sikre trygghet i en utsatt situasjon, på en måte vi skal stå
sammen om.»
Disse medlemmer stiller
seg spørrende til om regjeringen på nåværende tidspunkt, over to
år senere, har de nødvendige beredskapsplaner som statsministeren
sa skulle utarbeides kort tid etter krigsutbruddet.
Disse medlemmer mener
Norge bør gjøre mer for å forberede seg på en rask økning i antall
fordrevne fra Ukraina og en potensiell ny flyktningkrise med ankomster
av asylsøkere fra øvrige land. Disse medlemmer viser
til at Høyre har vist til at mange asylsøkere skaper store utfordringer
i flere europeiske land, og at ankomstene til Europa nå er på det
høyeste nivået siden flyktningkrisen i 2015–2016. Disse
medlemmerviser til at Høyre har fremmet forslag om å begrense
innvandringen til Norge, og viser til behandlingen av Dokument 8:57
S (2023–2024), jf. Innst. 252 S (2023–2024), der blant annet følgende
ble foreslått:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet,
herunder forslag om innstramminger i adgangen til familiegjenforening,
som kan iverksettes raskt ved behov.»
Disse medlemmer viser
også til at Høyre har pekt på behovet for å gjeninnføre instruksjonsadgang overfor
UNE, som ble fjernet i 2017. Disse medlemmer merker
seg at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stemt
mot disse forslagene og ikke har sett behov for en helhetlig gjennomgang
for å komme med innstramminger på innvandringsområdet. Dette til
tross for at regjeringen skriver til Stortinget at Sveriges nylige
innstramminger på innvandringsområdet kan føre til at ankomstene
til Norge blir større.
Disse medlemmer mener
at andre tiltak må iverksettes enn å skyve ansvaret for innkvarteringsløsninger
over på kommunene. Disse medlemmer viser
til at innvandringsregulerende tiltak, og eventuelt økt grensekontroll
med avvisning av asylsøkere på grensen, må iverksettes dersom ankomstene
er på et så høyt nivå at det blir umulig for ansvarlige myndigheter
å håndtere situasjonen. Disse medlemmer viser
også til at mer midlertidige innkvarteringsløsninger som teltleire
vil være nødvendig, fremfor rekvirering av flere mindre enheter
i mange ulike kommuner.
Disse medlemmer viser
også til at Høyre fremmet forslag den 8. mars 2022 om å innføre
en midlertidig beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven, hvor departementet
kunne fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende
planer og uavhengig av bestemmelser i plan- og bygningsloven, etter
anmodning fra statlig eller kommunal myndighet. Disse medlemmer viser
til at slik statlig myndighet for eksempel kan være UDI. Disse medlemmer mener en slik bestemmelse
er særlig aktuell dersom kommunene ikke bidrar til å legge til rette
for mottak raskt nok. Bestemmelsen skulle sikre at staten raskt
kunne bygge opp kapasitet for mottak, med en erkjennelse av at dagens ordinære
virkemidler vil være utilstrekkelige i en ekstraordinær krisesituasjon. Disse medlemmer viser til at en slik
hjemmel ville sikret statens mulighet til å oppføre innkvarteringsløsninger
raskere enn ved dagens ordning, og mener at en slik hjemmel vil
løse behovet for bedre beredskapshjemler, uten at ansvaret skyves over
på kommunene som varsler at de har begrenset kapasitet, og som normalt
ikke har ansvar for innkvarteringsløsninger.
Disse medlemmer mener
at en beredskapshjemmel som foreslått av Høyre kan suppleres med
en klargjøring av rekvireringsadgangen til eiendom som er eid av
andre.
Disse medlemmer mener
imidlertid det er uklart i proposisjonen om det vil bli anledning
til å rekvirere private utleieboliger som ikke er i bruk. Regjeringen
skriver både:
«[d]epartementet understreker at det
under ingen omstendigheter vil bli rekvirert bruksrett til hus,
leiligheter mv. der folk bor, samt hytter og fritidsboliger til privat
bruk.»
og
«I noen tilfeller kan det imidlertid
også være hensiktsmessig å gjøre bruk av sentralisert bygningsmasse med
mindre enn 100 plasser, kombinert med omkringliggende leiligheter
og hus av en viss størrelse.»
Disse medlemmer har
forståelse for at bruk av større, tomme anlegg kan være hensiktsmessig,
men anser det svært lite praktisk at utleieboliger skal benyttes som
innkvarteringsløsninger. Disse medlemmer mener
at en rekvireringsadgang derfor ikke skal omfatte utleieboliger
eller bolighus uten at eieren har samtykket til det.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at innvandringen til Norge
må være kontrollert, slik at en ikke kommer i situasjoner der en ikke
har mulighet til å innkvartere de som kommer, uten å måtte ta eiendom
med tvang. Disse medlemmer viser til
Dokument nr. 15:290 (2023–2024), der stortingsrepresentant Erlend
Wiborg stilte skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsministeren
om regjeringens opprinnelige forslag, som åpnet for at folks boliger
og utleieboliger kunne bli rekvirert for å innkvartere asylsøkere. Disse medlemmer synes det er bra at regjeringen
har moderert sitt forslag og i lovproposisjonen skriver:
«Departementet understreker at det under
ingen omstendighet vil bli rekvirert bruksrett til hus, leiligheter
mv. der folk bor, samt hytter og fritidsboliger til privat bruk.»
Selv om regjeringen skriver dette i proposisjonen, nevnes
ikke denne begrensningen i regjeringens forslag til ordlyd. Det
er også uklarhet knyttet til om sekundærboliger som midlertidig
ikke er utleid, kan rekvireres. Denne retten til å rekvirere eiendom
vil også kunne ramme næringslivet hardt ved at de mister bruksrett
til sine eiendommer. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har fremmet diverse forslag om å begrense
innvandringen til Norge og sørge for å få kontroll over innvandringen,
både gjennom å redusere henting av kvoteflyktninger, innstramminger
knyttet til familiegjenforening, et nytt asylsystem og å redusere
ytelsene innvandrere mottar i Norge til maksimalt nivået de får
i sammenlignbare land. Disse medlemmer mener derfor
det ikke er nødvendig med denne hjemmelen og vil stemme imot den.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til departementets
vurdering i lovproposisjonen 6.1, der det blir sagt at:
«kommunene også samlet sett har stor
kapasitet mht. dyktige mennesker og andre ressurser som kan benyttes
i en akuttsituasjon».
Disse medlemmer viser
til høringssvaret fra KS, som understreker at mange kommuner har
presset kapasiteten til sine ansatte langt allerede, at mange ikke har
kompetansen til å drifte mottak, og at det ikke er så store ressurser
tilgjengelig i kommunenes organisasjoner som departementet forutsetter
i proposisjonen.
Disse medlemmer mener
at det bør presiseres i forskriftsteksten at staten skal bære de
ekstra omkostningene kommunene blir påført, og hva en slik kompensasjon
skal dekke. Dette for at ikke usikkerhet om kompensasjonen blir
årsak til konflikt mellom stat og kommune når og hvis det blir aktuelt
å iverksette beredskapshjemmelen. Disse medlemmer støtter
en beredskapshjemmel, men mener at staten først og fremst bør planlegge
for frivillig kriseberedskap gjennom god koordinering gjennom statsforvalterne,
slik at en har oversikt over hvor i landet det er egnede bygninger
i kommunene, og noenlunde hva som må til av materielle og menneskelige
ressurser for at disse byggene kan mobiliseres i en krisesituasjon.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sammen med KS gå igjennom hvordan kommunene skal følges opp faglig, med
tanke på å drive asylmottak med ivaretakelse av nyankomne mennesker
med traumer fra krig, samt hvilke og hvordan ekstra utgifter påført
kommunene skal dekkes dersom beredskapshjemmel for innkvartering
av asylsøkere blir iverksatt.»