Justiskomiteen oversendte 19. mars 2024 foreløpig avgitt
innstilling til kontroll- og konstitusjonskomiteen til uttalelse.
Komiteen hadde i svarbrevet følgende merknader:
«Komiteen viser til at Sivilombudet 20. april
2023 sendte brev til Stortingets presidentskap om Oppfølging av
Dokument 21 (2020–2021) – bevisførsel om opplysning underlagt taushetsplikt
hos Sivilombudet.
Stortinget sendte brevet med vedlegg til justiskomiteen
til behandling, og justiskomiteen ba Justis- og beredskapsdepartementet
om å vurdere synspunktene som kom frem i brevet fra Sivilombudet.
I sitt svarbrev av 30. oktober 2023 uttaler justisministeren:
‘Jeg har i denne saken ingen bestemt
formening om det er mest hensiktsmessig at lovendringen fremmes
med grunnlag i forslag fra Stortingets medlemmer eller om forslaget
fremmes av regjeringen.’
Komiteen viser til at Stortingets ombud for
kontroll med forvaltningen, kjent som Sivilombudet, er direkte valgt
av Stortinget. Sivilombudet er derfor ikke underlagt regjeringen
som del av forvaltningen. Det primære ansvaret for forslag til lovendring
for Sivilombudet og dets ansatte bør derfor tilligge Stortinget.
Komiteen mener at det er naturlig at en eventuell lovendring
gjøres i sivilombudsloven, i tråd med Sivilombudets forslag, alternativ
2. Komiteen viser til at Sivilombudet, i vedlegg til brevet forklarer
sitt forslag til nytt femte ledd i Sivilombudsloven slik:
‘Til § 22 femte ledd:
Bestemmelsen regulerer adgangen til å føre bevis
for domstolene i tilfeller hvor dette vil krenke taushetsplikten
etter sivilombudsloven § 22. Innenfor sitt virkeområde trer bestemmelsen
i stedet for straffeprosessloven § 118 og tvisteloven § 22-3.
Hovedregelen er at det ikke kan føres bevis
som vil krenke taushetsplikten etter sivilombudsloven § 22. Dette
tilsvarer hovedregelen som gjelder for tjenestepersoner i forvaltningen
m.m., jf. straffeprosessloven § 118 og tvisteloven § 22-3. Til forskjell
fra nevnte bestemmelser, åpnes det ikke for at departementet kan
samtykke til at beviset føres. Dette skyldes at Sivilombudet administrativt
er underlagt Stortinget, og fører kontroll med departementene og
forvaltningen for øvrig. På samme måte som etter straffeprosessloven
§ 118 og tvisteloven § 22-3 kan imidlertid retten – etter en avveiing
av hensynet til taushet og hensynet til opplysning av saken – ved kjennelse
bestemme at beviset likevel skal føres. Sivilombudet skal få redegjøre
for sitt syn på saken før retten treffer avgjørelsen.
Bestemmelsen gjelder bare i tilfeller hvor det
er taushetsplikten etter sivilombudsloven § 22 som vil bli krenket.
Hvem denne taushetsplikten gjelder for, følger av første og tredje
ledd. Personer og organer som faller utenfor disse bestemmelsene
– f.eks. tjenestepersoner og forvaltningsorganer som har vært involvert
i en sak ombudet har undersøkt – er ikke omfattet av taushetsplikten
etter § 22. De vil imidlertid kunne ha taushetsplikt etter andre bestemmelser,
f.eks. forvaltningsloven § 13. Adgangen til å føre bevis som vil
krenke taushetsplikt etter slike andre bestemmelser, reguleres av
straffeprosessloven § 118 og tvisteloven § 22-3.»
Komiteen slutter
seg til dette, og mener justiskomiteen i denne sak bør innstille
til Stortinget å vedta følgende:
«I lov 18. juni 2021 nr. 121 om Stortingets ombud
for kontroll med forvaltningen § 22 skal nytt femte ledd lyde:
Taushetsplikten gjelder også i en sak for domstolene.
Retten kan likevel bestemme ved kjennelse at taushetsplikten skal
vike etter en avveining av hensynet til taushet og hensynet til
opplysning av saken. Sivilombudet skal få redegjøre for sitt syn
før retten treffer en slik avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.’
Komiteen mener videre at det er opp
til justiskomiteen å vurdere om det er behov for en høring og/eller
å forelegge forslaget til en lovteknisk gjennomgang i Justisdepartementet
før endelig innstilling avgis.»