Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra
Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita
Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Representantforslag 113 S (2023–2024) om innføring
av et årlig mål for reduksjon av avskoging i Norge. Komiteen viser til at statsråd Andreas
Bjelland Eriksen har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen
av 5. april 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at skog dekker omtrent 37 pst. av Norges landareal og er det økosystemet
og den naturtypen som er hjem for flest arter, og flest truede arter,
i Norge. Skogen leverer viktige økosystemtjenester og råvarer til
samfunnet, og skogbruket er en viktig næring og arbeidsplass.
Komiteen har merket
seg at avskoging defineres som permanent menneskeskapt endring av
skog til en annen arealkategori. I Norge omfatter avskoging i hovedsak
overgangen fra skog til andre kategorier som bebyggelse, infrastruktur,
beite og jordbruk. Komiteen har merket
seg at til sammen 1 800 000 dekar skog ble avskoget i Norge fra
1990 til 2021, og at cirka 60 000 dekar forsvinner årlig. Hovedårsakene
til avskoging i denne perioden var ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
sine analyser utbygging (68 pst.), omlegging til beite (18 pst.)
og nydyrking (13 pst.).
Komiteen viser til
at det samlede skogarealet ikke har forandret seg nevneverdig i
samme periode, ettersom det også skjer betydelig påskoging og gjengroing. Det
er likevel slik at skogens samlede evne til å produsere biomasse
og ta opp karbon reduseres over tid. Komiteen viser
til NIBIO-rapporten «Analyse av størrelse, årsaker til og reduksjonsmuligheter
for avskoging i Norge» fra 2017, som slår fast at skogens evne til
å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren
i et gitt tidsrom er høyere på det arealet som har blitt avskoget,
enn på det som har blitt påskoget.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at skogen er leveområde for mange truede arter og naturtyper,
og at den gir viktige økosystemtjenester. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det kommer
en stortingsmelding i løpet av året som følger opp den globale naturavtalen,
samt en ny klimaplan som også omhandler Norges forpliktelser for skog-
og arealbrukssektoren. Disse medlemmer mener
det er naturlig at forslag som i dette representantforlaget behandles
i en slik stortingsmelding.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
Solberg styrket ordningen med frivillig skogvern betydelig, og at
det er en viktig ordning for bedre å ta vare på truede arter og
naturtyper i skog. Disse medlemmer viser til
at antall dekar skog ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige
måltallet dersom formålet er å bevare naturmangold, artsmangfold
og karbonopptaket i norske skoger, da det er stor variasjon i norske
skogområder. Det er også usikkert hvordan et slikt mål skal følges opp
overfor skognæringen, hva som skal være kriteriene for å hindre
at skog bygges ned, og hva kostnaden vil være.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne har merket seg at avskoging har bidratt sterkt til
at Norge ikke innfrir sin forpliktelse i EUs klimasamarbeid om netto
null utslipp av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og
skog for perioden 2021–2025.
Disse medlemmer er
bekymret for de negative konsekvensene av avskoging i Norge og vil
understreke viktigheten av sterke nok virkemidler til å ivareta
nasjonale hensyn i arealpolitikken. Disse
medlemmer viser til klima- og miljøministerens brev til komiteen
av 5. april 2024, der statsråden går gjennom etablerte tiltak og
regulatoriske virkemidler i arealpolitikken.
Disse medlemmer konstaterer
at etableringen av et årlig mål for redusert omdisponering av jordbruksareal
har vært et vellykket grep, men at Norge hittil ikke har satt et
slikt mål for redusert avskoging.
Disse medlemmer viser
til at avskoging gir betydelige bidrag til klimagassutslipp i Norge.
I tillegg representerer avskoging en alvorlig trussel mot det biologiske
mangfoldet.
Disse medlemmer viser
til at FNs naturpanel (IPBES) kom med sin første rapport i 2019.
Rapporten slo fast at ødeleggelse av natur og tap av dyre- og plantearter
går raskere enn noen gang. Panelet slo fast at de fem største truslene
mot naturmangfoldet alle er påført av oss mennesker, og at en avtale
som etterfølges, kan være med på å reparere og reversere dette. Disse medlemmer påpeker at slike ødeleggelser
også skjer i Norge.
Disse medlemmer understreker
at klimaavtalen med EU fra 2019 gir Norge en forpliktelse om netto null
utslipp av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og skog
for periodene 2021–2025 og 2026–2030. Netto null-målet innebærer
at de samlede utslippene av klimagasser fra landarealene ikke skal
være større enn det samlede opptaket, gitt regnereglene i EU-regelverket.
På tross av dette ligger Norge an til å få et utslippsgap på 34
millioner tonn CO2-ekvivalenter (6,7 millioner tonn årlig)
for den første forpliktelsesperioden, 2021–2025. Dette skyldes blant
annet store årlige utslipp fra arealbruksendringer, herunder avskoging.
Disse medlemmer viser
til at Norge under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 inngikk en felles
forpliktelse med over 100 land om å stoppe og reversere tapet av
skog innen 2030. Dette er blant annet nødvendig for å begrense den
globale oppvarmingen til maks 1,5 grader.
Disse medlemmer viser
til naturavtalen, også kalt Kunming–Montreal-avtalen, fra 2022.
Naturavtalen er en internasjonal avtale som handler om å redde og bevare
natur- og biomangfoldet i verden. Avtalen består av 23 mål som til
sammen viser hvordan man skal komme seg ut av naturkrisen og sikre
mer natur. Avtalen innebærer blant annet at det skal vernes og bevares
30 pst. av hav- og landområder og restaureres 30 pst. av all ødelagt
natur innen 2030.
Disse medlemmer understreker
at avskogingen har stor betydning for naturmangfoldet. Skog er det økosystemet
og den naturtypen som er hjem for flest arter, og flest truede arter,
i Norge. Nær halvparten av artene på den norske rødlisten – 1 330
arter eller 48 pst. av rødlistede arter – lever helt eller delvis
i skog.
Disse medlemmer mener
det i likhet med nedbygging av matjord er alvorlig at det bygges
ned så store skogsarealer i Norge. Økt vern av skogsarealer er ett
av svarene for å stanse dette, men forslagsstillerne mener det i
tillegg bør fastsettes et mål for årlig redusert omdisponering av
skogsareal, slik det er gjort for jordbruksareal. Målet for redusert
avskoging bør settes så raskt at avskoging i 2027 må være nede i
6 000 dekar og at slik avskoging i Norge blir netto null innen 2030.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fastsette
et årlig mål for å redusere avskoging til maksimalt 6 000 dekar
innen 2027 og til netto null avskoging i Norge innen 2030.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil
peke på at EU har oppdatert sitt klimarammeverk for å nå sitt forsterkede
klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 pst. innen
2030 sammenlignet med 1990. Forslagsstillerne peker på at Norge
ennå ikke har implementert dette, og disse medlemmer mener
at Norge snarest må oppdatere klimaavtalen med EU, slik at Norge
følger de samme forpliktelsene og reglene som EU.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til Dokument 8:13 S (2013–2014), Representantforslag
fra stortingsrepresentantene André N. Skjelstad, Pål Farstad, Ola
Elvestuen og Abid Q. Raja om en helhetlig jordvernplan. Forslaget
la grunnlaget for en helhetlig jordvernstrategi, og i Innst. 56
S (2015–2016) ble det vedtatt et årlig mål for omdisponering av
dyrka mark til 4 000 dekar i året. Dette målet har senere blitt
strammet inn til 2 000 dekar.