Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Birgit Oline
Kjerstad om stans av nye hyttefelt (Dokument 8:121 S (2023–2024)),
der følgende foreslås:
-
«1. Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud
mot nye hyttefelt som ikke allerede er regulert.
-
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å innføre en foreldelsesfrist på reguleringsplaner.
-
3. Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak som sikrer at nye hyttefelt ikke tilknyttes strømnettet.»
Komiteen behandler
i denne innstillingen representantforslagets forslag nr. 2 og nr.
3, da forslag nr. 1 er avvist etter Stortingets forretningsorden
§ 39 annet ledd bokstav e.
Komiteen viser til
at det kom inn ett skriftlig innspill i høringen. Komiteen viser
for øvrig til brev sendt fra statsråd Erling Sande 19. april 2024.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
at beslutninger knyttet til disponering av arealer og utbygginger
først og fremst skal fattes lokalt. Flertallet mener
at kommunene må gis det handlingsrommet og verktøyene de trenger
for å ta gode avgjørelser på vegne av sine innbyggere og næringsliv. Flertallet mener at forslagene i representantforslaget
vil hemme det lokale selvstyret.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at representantforslaget vil
hemme det lokale selvstyret. Disse medlemmer viser
til at kommunene har nødvendige virkemidler til å oppheve, endre eller
erstatte gjeldende reguleringsplaner med nye planer, og mener derfor
det ikke er noe behov for å innføre en frist for foreldelse av slike
saker. Disse medlemmer mener at forbrukernes
tilknytning til strømnettet fremdeles bør være basert på objektive
og ikke-diskriminerende kriterier. Disse medlemmer mener
at å nekte strøm til alle nye fritidsboliger vil stå i veien for
hvordan kommunene ønsker å utvikle lokalsamfunnet sitt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en forskergruppe, Blumentrath
m.fl., utførte en analyse av planlagt utbyggingsareal i Norge i
2022 på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet. Rapporten,
utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), viste at
det er avsatt over dobbelt så mye areal til fritidsbebyggelse (987
km2) som til boligformål eller sentrumsområder (453 km2)
i kommunale arealplaner og reguleringsplaner. I tillegg kommer areal
til veier og infrastruktur. De planlagte arealene for bolig, fritidsbolig,
næringsformål og annet i Norge omfatter til sammen 2 166 km2,
eller 2 166 000 dekar, et areal på størrelse med Vestfold fylke.
Rapporten fra NINA dokumenterer at 1 364 km2 (63 pst.)
av det totale planarealet er skog, at 67 km2 ligger over
skoggrensen og at 84,6 km2 av de planlagte utbyggingsarealene
er lokalisert i 100-metersbeltet i strandsonen. Hele 353,5 km2 av
det planlagte utbyggingsarealet er lokalisert i leveområder for
villrein, og 36,6 km2 av det planlagte utbyggingsarealet
er lokalisert i såkalte «Important Bird Areas» (IBA-områder). Dette
er områder som har blitt definert av BirdLife International som
viktige for å bevare store bestander av fuglearter. De største planlagte
utbyggingsarealene i IBA-områder ligger i Møre og Romsdal.
Disse medlemmer viser
til at om alt arealet ble bygd ut i henhold til planene, ville det
tilsvare rundt 450 000 flere hytter eller én hytte per 12 innbyggere. Mens
planer for arealer til bolig, næring og transportformål i de senere
år har vært omfattet av statlige planretningslinjer for samordnet
bolig-, areal- og transportplanlegging, har det ikke vært vedtatt
slike tydelige retningslinjer for planlegging av fritidsbebyggelse.
I tillegg var det liten politisk vilje hos den forrige regjeringen
til å bruke statlige innsigelser på kommunale planer eller å samordne
og styrke den regionale planleggingen. Selv om mange planer er gamle,
er svært mange vedtatt etter år 2000.
Disse medlemmer mener
at om arealene som er avsatt til fritidsbebyggelse bygges ut, så
vil det forverre naturkrisen betydelig og ødelegge for framtidige
generasjoners livsgrunnlag og mulighet til å oppleve intakt natur
og biologisk mangfold.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge
kommunene å stille alle behandlinger av reguleringsplaner for nye hyttefelt
i bero.»
Disse medlemmer viser
til at svært mange planer er gamle og utdaterte, og at de ikke er
i tråd med dagens krav til areal- og reguleringsplaner. En tredjedel
av arealreservene i planene er fra forrige århundre, og enkelte
gjeldende reguleringsplaner er hundre år gamle og hadde aldri blitt
godkjent i dag. Det har til nå vært få verktøy som kan vise summen
av planene, og det har derfor vært vanskelig for lokalpolitikerne
som sitter med ansvaret for arealforvaltningen, å se helheten.
På dette grunnlag fremmer disse
medlemmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å innføre en foreldelsesfrist på reguleringsplaner.»
Disse medlemmer viser
til at utbygging av store områder med fritidsbebyggelse fører til
at samfunnet bruker svært store ressurser på å bygge infrastruktur
til vei, vann, avløp og energi. Nye hyttefelt krever mer kraft,
og dermed også mer nettutbygging. Samtidig fører det også til økt
behov for kraftutbygging.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
tiltak som sikrer at nye hyttefelt ikke tilknyttes strømnettet.»