Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Henning Wold, fra
Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
Torgrim Hogstad Hallem, viser til representantforslag Dokument
8:126 (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Frank
Edvard Sve, Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud og
Marius Arion Nilsen om bedre rammebetingelser for veteran- og entusiastkjøretøy.
Forslagsstillerne mener at årsgrensen for veteranstatus
på kjøretøy bør reflektere når et kjøretøy går fra å være i daglig
bruk til å bli et entusiastkjøretøy. Kjøretøy får i dag veteranstatus
etter 30 år. Forslagsstillerne foreslår å senke grensen til 20 år,
og at kjøretøyene fritas for omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.
De skriver at gjennomsnittlig levealder på kjøretøy er 19,2 år.
Forslagsstillerne påpeker at innblanding av
etanol i bensin skaper vanskeligheter for eldre kjøretøy og motorer
som ikke er bygd for etanol. Etanol tærer på slanger og pakninger,
noe som har vist seg å gi lekkasjer og fare for brann. De foreslår
derfor at etanolfri bensin (98 oktan E0) gjøres tilgjengelig i hele
landet, og at det unntas fra omsetningskravet for biodrivstoff.
Forslagsstillerne foreslår at samtlige kjøretøy
som er eldre enn 50 år, skal omfattes av 50-års regelen for EU-kontroll.
I dag er denne regelen avgrenset til såkalte «bevaringsverdige»
kjøretøy, noe forslagsstillerne mener skaper en forskjellsbehandling
av veterankjøretøy.
Videre frykter forslagsstillerne at et EU-direktiv
vil føre til at titusenvis av norske entusiastkjøretøy står i fare
for å bli klassifisert som «End of Life Vehicles» (ELV) – eller
forenklet kalt «skrot». De foreslår derfor en avvisning av forslag
til nytt ELV-direktiv som pålegger vraking av eldre kjøretøy som
ikke er helt originale.
Det er i dag tilgjengelig ombyggingssett til
elektrisk drift til enkelte eldre bilmodeller som er produsert i
store volum. For dem som kan ha interesse av å gjøre en slik ombygging,
er det i dag et lite tilgjengelig regelverk. Bakgrunnen er trafikksikkerhetshensyn.
Forslagsstillerne foreslår derfor en forenkling av regelverk for
mulig ombygging av kjøretøy til elektrisk drift.
Det har blitt enklere med bruktimport av kjøretøy som
oppfyller tekniske krav i USA og Canada, gjennom etablering av bilforskriftens
§ 5-3. Forslagsstillerne mener at det bør utrededes om bilforskriftens
§ 5-3 kan inkludere bruktimport av kjøretøy som oppfyller kjøretøytekniske
krav i Japan og Australia.
Komiteen viser til
statsrådens vurdering av representantforslaget i brev 22. april
2024. Brevet er vedlagt denne innstillingen. Statsråden henviser
i brevet til Finansdepartementet, som opplyser at lav sats i trafikkforsikringsavgiften
for biler som er 20 år eller eldre, anslås å gi et årlig provenytap
på om lag 500 mill. kroner, mens et fritak i omregistreringsavgiften
for biler som er 20 år eller eldre, anslås å gi et årlig provenytap
på om lag 50 mill. kroner. Statsråden mener at en endring fra 30
til 20 år for veterankjøretøy vil favorisere eldre kjøretøy på bekostning
av nyere kjøretøy. Det vil også kunne føre til økt import av eldre
brukte kjøretøy, noe som blant annet ikke vil være i tråd med målsettingen
om å få ned utslippene fra samferdselssektoren.
Statsråden skriver at dersom det er få eksemplarer av
en bilmodell, er det gode grunner til å gi enkelte lettelser for
å bevare slike kjøretøy. For modeller i dette aldersspennet der
det er svært få gjenlevende eksemplarer, er det mulig å få status
bevaringsverdig etter søknad.
Statsråden hevder at alle bensinbiler, gressklippere og
båter er godkjent for E5, og at regjeringen ikke har planer om å
fastsette regler om tilgjengelighet av drivstoff med sikringskvalitet,
slik forslagsstillerne etterlyser.
Statsråden viser til at EU-direktivet sier at
kjøretøy eldre enn 50 år som aldri, eller svært sjeldent, brukes
på offentlige veier, kan unntas fra periodisk kjøretøykontroll.
Andelen personbiler og varebiler som ikke ble godkjent ved periodisk
kontroll i denne aldersgruppen, var på 38 pst. i 2023. Statsråden
mener at dette viser at det er stor andel tekniske feil på kjøretøyene
som foreslås fritatt.
Statsråden opplyser om at det er påbegynt et
arbeid for å se på forenkling av regelverk for mulig ombygging av
kjøretøy til elektrisk drift. Forslaget vil kreve omfattende utredning
for å sikre at trafikksikkerhetshensyn er ivaretatt.
Statsråden opplyser at godkjenning av kjøretøy produsert
for andre deler av verden krever manuell saksbehandling og fremstilling
hos Statens vegvesen. Dette krever at kontrollører har en spesifikk
kompetanse på kjøretøy og regelverk fra det aktuelle landet. Forslaget
vil kreve omfattende utredning for å sikre at hensynet til trafikksikkerhet
og miljø blir ivaretatt.
Statsråden opplyser at hensikten med forslaget
til EU-direktivet (ELV-direktivet) er å fremme sirkulær økonomi
i hele kjøretøysektoren, blant annet gjennom bedre design, økt ombruk
og materialgjenvinning, og dermed redusere klimagassutslipp, ressursbruk,
forurensning og tap av natur. Forslaget til EU-direktiv gir tydelige
kriterier for å definere skillet mellom kasserte og brukte kjøretøy.
Det vil gjøre det enklere å følge opp aktører som ulovlig selger
og eksporterer brukte kjøretøy i dårlig tilstand. Norge har i høringen
til EU-kommisjonen spilt inn at det er viktig at kriteriene for
når et kjøretøy er kassert, blir gode og ivaretar miljøet, uten
at det legger unødige hindringer for aktiviteten til dem som har
eldre kjøretøy som sin hobby.
Komiteen merker
seg at det er et stort engasjement omkring representantforslaget.
Det har kommet inn i underkant av 300 skriftlige høringsinnspill.
Svært mange av innspillene støtter representantforslaget. Flere
minner om hvor stor betydning hobbyen med veteranbiler har for deres
livsglede, andre påpeker hvilken risiko etanol utgjør for blant
annet slanger og pakninger. Blant innspillene er det påminnelse
om at «eldre kjøretøy er også svært viktig som kulturbærer og for
å bevare historie og minner». En motstander av ELV-forordningen
minner om at «for restaurering/reparasjon av kjøretøy er muligheten
til salg av deler eller avregistrerte delebiler mellom privatpersoner
essensielt viktig».
Det er også flere innspill som er uenige med
forslagsstillerne, blant annet om å redusere definisjonen på veterankjøretøy
fra 30 til 20 år. Kulturvernforbundet frykter «at dette vil bidra
til å utvanne statusen til veterankjøretøyene, og at de historiske
kjøretøyene vil miste sin legitimitet som kulturminner som bevaringsverdige».
Drivkraft Norge skriver at 98 oktan E5 ikke inneholder etanol. De
skriver også at
«I og med at E5 har en begrenset andel
av drivstoffmarkedet, så er det ikke lønnsomt å tilby E5 på for mange
stasjoner.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, merker seg gjennom de i underkant av 300 høringssvarene
som har innkommet, at veteran- og entusiastmiljøene i Norge gjør
en viktig innsats for å ta vare på en viktig del av kjøretøyhistorien
vår, og er veldig glad for at engasjementet i miljøet er så stort.
Arbeidet engasjerer gamle så vel som unge, og det legges ned betydelig
dugnadsinnsats i miljøet.
Flertallet mener
at klassifiseringen som veterankjøretøy er et viktig verktøy for
å ivareta motorhistoriske eller bevaringsverdige kjøretøy som er
vedlikeholdt og ivaretatt på en god måte, slik at kjøretøyets tekniske eller
kulturhistoriske verdi er bevart. Veteranbiler brukes normalt heller
ikke til daglig transport. Flertallet viser
videre til at 30-års aldersgrense for et veterankjøretøy både samsvarer
med de internasjonale definisjonene og med gjengs oppfatning av
hva et veterankjøretøy er.
Flertallet viser
til at de gunstige avgiftsordningene for veterankjøretøy også vil
påvirke hvor lenge et kjøretøy er på veien. I statsrådens svarbrev
anslås det at om lag 163 000 biler vil få sterkt reduserte avgifter
dersom man senker aldersgrensen. Kjøretøy blir i snitt utrangert
etter 17–19 år, og ved en avgiftsreduksjon ved fylte 20 år antar flertallet at mange vil beholde bilen
lenger enn med dagens ordning. Sikkerheten i nyere biler er bedre
enn i eldre kjøretøy, både konstruksjonsmessig og teknologisk, og flertallet mener det er uheldig dersom
en endring i aldersgrensen for veterankjøretøy medfører at biler
som ellers ville blitt faset ut, i stedet forblir på veiene utover
normal levetid.
Flertallet mener
derfor at aldersgrensen for veterankjøretøy bør beholdes ved 30
år.
Flertallet viser
til statsrådens svarbrev om sikringskvalitet og omsetningskrav for
drivstoff, og til innkomne høringssvar, herunder spesielt fra Drivkraft
Norge. Flertallet mener det er viktig
at man i debatten skiller mellom innblandingskrav og omsetningskrav,
og mener premisset for forslag d) i representantforslaget er villedende.
Innføringen av 95 oktan E10 har bidratt til
en raskere reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren, og flertallet mener det er bra at konvensjonelle
forbrenningsmotorer er med på utslippsreduksjonen. Flertallet registrerer
allikevel at 95 oktan E10 og andre bensinprodukter tilsatt bioetanol
har skapt problemer for gummipakninger og lignende i enkelte eldre
motorer. Flertallet viser til at 98
oktan E5 i Norge ikke har innblanding av bioetanol, da betegnelsen
E5 innebærer at det kan være innblandet inntil 5 pst. bioetanol, ikke
at det skal være innblandet 5 pst. bioetanol.
Flertallet viser
videre til at all omsetning av drivstoff i Norge skjer på kommersielle
vilkår. At 98 oktan E5 omsettes uten innblanding av bioetanol, viser
at markedet påvirker tilbudet, og flertallet ser
ikke at det er rimelig at staten skal påby private aktører å tilby 98
oktan E5 i et marked som ellers fungerer svært godt.
Flertallet støtter
derfor ikke forslag b, c eller d i representantforslaget.
Flertallet deler
forslagsstillerne og statsrådens positive inngang til forslaget
om bruktimport av kjøretøy som oppfyller kjøretøytekniske krav i
Japan og Australia, og er helt enig med statsråden i at det er viktig
at en slik ordning ikke legger beslag på ressurser hos Statens vegvesen,
og dermed øker byråkratiet i Norge.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre, viser til statsrådens svarbrev, der
det anslås at 183 000 kjøretøy vil omfattes av forslaget om 50-årsregel
for EU-kontroll. Det innebærer en betydelig økning i antall kjøretøy som
ikke lenger får en objektiv vurdering av kjøreevnen.
Dette flertallet registrerer
at utviklingen i tallene på drepte og hardt skadde har snudd i feil
retning. Selv om statistikken ikke er entydig på årsaker, mener dette flertallet at det er viktig å snu hver
stein for å redusere tallene. Et viktig tiltak vil være å sikre
at alle kjøretøy som ferdes på norske veier, fortsatt er skikket
til det, selv om de kun brukes sporadisk. Dette
flertallet mener at obligatorisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) er
en svært liten ulempe sett i det store bildet for å bedre trafikksikkerheten,
og støtter ikke forslaget.
Et tredje flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, er i utgangspunktet positive til å gjøre det
enklere å få godkjent konvertering av kjøretøy til elektrisk drift. Dette flertallet mener allikevel at trafikksikkerhetshensyn
og hensynet til brann- og redningspersonell ved ulykker kommer først.
Statsråden viser i sitt svarbrev til at nettopp disse hensynene
gjør det nødvendig med omfattende utredning, og dette
flertallet er glad for at statsråden signaliserer at det vil
bli gjort et grundig arbeid på området før man går videre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at ivaretakelse av
interessene til veterankjøretøy ved utforming av kjøreteknisk regelverk
og annen regulering av kjøretøyparken ligger til grunn for regjeringens
politikk, og at regjeringen vil fortsette arbeidet med en nullvisjon
med mål om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt
skadde i trafikken.
Disse medlemmer merker
seg at AMCAR jobber med en gjennomgang av det kjøretøytekniske regelverket
i Japan og Australia, og at de vil dele resultatene av disse med
Statens vegvesen. Disse medlemmer berømmer
initiativet og ser frem til mulig oppfølging av arbeidet når dette
foreligger.
Disse medlemmer er
enige med forslagsstillerne i at en forordning eller et direktiv
fra EU som pålegger skroting av veteran- og entusiastkjøretøy som
er modifisert, vil være svært uheldig. Disse
medlemmer viser innledningsvis til at man ikke kan forskuttere
en behandling av en EU-forordning i et representantforslag. Videre
viser disse medlemmer til statsrådens
svarbrev, og fremhever at forordningen som har vært på høring, ikke
medfører et slikt pålegg, men at intensjonen er å fremme resirkulering,
ombruk og å bekjempe kriminalitet. Disse medlemmer merker
seg også at Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber i sitt
høringssvar deler statsrådens oppfatning av både intensjon og konsekvens
ved en innføring, og deler derfor ikke forslagsstillernes bekymring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen forenkle
regelverk for mulig ombygging av kjøretøy til elektrisk drift.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
å inkludere bruktimport av kjøretøy som oppfyller kjøretøytekniske krav
i Japan og Australia i bilforskriften § 5-3.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre er opptatt av å ta vare på veteran- og
entusiastkjøretøy som en viktig del av vår levende kulturhistorie.
Det er viktig at miljøene tas vare på, at kjøretøyene har tilgang
på drivstoff av god kvalitet, og at det er god tilgjengelighet på
reservedeler. Kjøretøy er både hverdagstransport og kultur. Disse medlemmer er opptatt av at trafikksikkerhet
har førsteprioritet i alle sammenhenger, og kan derfor ikke støtte
alle forslagene. Å endre grensen for veterankjøretøy fra 30 til 20
år vil utvanne veteranbegrepet og bidra til at flere tar vare på
gamle biler i stedet for å kjøpe nye biler. Ifølge Drivkraft Norge
inneholder ikke 98 oktan E5 etanol og skal ha tilfredsstillende
kvalitet. I dag er det en regel om at kjøretøy eldre enn 50 år som
aldri, eller svært sjeldent, brukes på offentlige veier, ikke må
til EU-kontroll. Å la samtlige kjøretøy eldre enn 50 år slippe EU-kontroll,
gir en trafikkrisiko. Andelen personbiler og varebiler som ikke
ble godkjent ved periodisk kontroll i denne aldersgruppen, var på
38 pst. i 2023. Disse medlemmer støtter
forslagene om å forenkle regelverket for mulig ombygging av kjøretøy
til elektrisk drift og at det utredes å inkludere bruktimport av
kjøretøy som oppfyller kjøretøytekniske krav i Japan og Australia
i bilforskriften § 5-3.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det er et stort engasjement
rundt bil som kultur, noe alle høringssvarene til saken viser. Disse medlemmer er glade for at svært
mange uttaler støtte til representantforslaget som vil gi færre
særreguleringer og avgifter som i dag rammer dem med entusiast-
og veterankjøretøy. Tradisjonelt har kjøretøy i Norge vært strengt
regulert og med et urimelig særavgiftsnivå. Disse
medlemmer mener det er en politisk oppgave å sørge for et
praktisk regelverk og et lavt særavgiftsnivå som gjør at flere får
anledning til å ta del i kjøretøykulturen og bidra til et mangfold
på veiene.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev der det fremkommer at kjøretøy i gjennomsnitt
blir utrangert etter 17–19 år. For mange bruksbiler er levealder
i gjennomsnitt 13 år. Dette viser at det er et manglende samsvar
mellom dagens årsgrense for veterankjøretøy og når et kjøretøy i
praksis går over til å bli et veterankjøretøy. Disse
medlemmer mener at det er på tide å endre denne årsgrensen
til 20 år, som vil gi et bedre samsvar med hva som er ordinært bruksmønster
for kjøretøy i Norge. Dette vil også gjøre det enklere og rimeligere
å ivareta slike kjøretøy for fremtiden.
Disse medlemmer viser
til at manglende tilgang på etanolfri bensin er et problem for den
eldre delen av kjøretøyparken, båter samt motorredskap. Det er politiske
reguleringer som fremmer innblanding av etanol i bensin gjennom
omsetningskravet for biodrivstoff. Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen
har innskjerpet dette omsetningskravet. Når reguleringer i drivstoffmarkedet
gir så negative konsekvenser for kjøretøy som ikke er bygget for
bruk av etanol, så må dette også løses politisk. Disse
medlemmer mener at etablering av etanolfri bensin 98 oktan
(E0) som sikringskvalitet er nødvendig for å sørge for at det er
et bensinprodukt som alle kan bruke tilgjengelig i hele landet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
årsgrensen for veterankjøretøy fra 30 år til 20 år.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
en tydelig forskriftshjemmel i produktkontrolloven under Justis-
og beredskapsdepartementet slik at Miljødirektoratet under Klima-
og miljødepartementet kan fastsette regler om tilgjengelighet av
drivstoff med sikringskvalitet innenfor en gitt rekkevidde.»
«Stortinget ber regjeringen etablere
etanolfri bensin (98 oktan E0) som sikringskvalitet for bensin slik
at slikt drivstoff er tilgjengelig i hele landet.»
«Stortinget ber regjeringen unnta
etanolfri bensin (98 oktan E0) fra omsetningskravet for biodrivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at alle kjøretøy uavhengig av registreringsbestemmelse skal
omfattes av 50 års-regelen for EU-kontroll slik Sverige har gjennomført.»
«Stortinget ber regjeringen avvise
forslag til nytt ELV-direktiv, som pålegger vraking av eldre kjøretøy som
ikke er helt originale.»