1. Bakgrunn

I proposisjonen legg Samferdselsdepartementet fram forslag om utbygging og finansiering av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 i Akershus og kostnadsramme for prosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland. Departementet orienterer òg om praksis for forskotering i vegsaker.

1.1 Utbygging og finansiering av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 i Akershus

Stortinget slutta seg til utbygging og finansiering av E134 Oslofjordforbindelsen, inkludert Oslofjordtunnelen, ved behandling av St.prp. nr. 87 (1995–96) Delvis bompengefinansiering av rv. 23 Oslofjordforbindelsen og Innst. S. nr. 73 (1996–97). Samferdselsdepartementet la i proposisjonen til grunn at utbygginga av Oslofjordtunnelen skulle skje i takt med trafikkutviklinga. Utbygginga av tunnelen blei derfor planlagt gjennomført i to byggetrinn. Det første byggetrinnet omfatta dagens Oslofjordtunnel med tilhøyrande veg og blei opna for trafikk i juni 2000.

Finansieringa av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 er basert på statlege midlar og bompengar. Prosjektet er mellom anna omtalt i Meld. St. 20 (2020–2021) Nasjonal transportplan 2022–2033, og Prop. 1 S (2023–2024) for Samferdselsdepartementet. Det er lagt opp til anleggsstart i 2025 og opning for trafikk i 2032. Byggetrinn 2 omfattar bygging av eit nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen parallelt med det eksisterande, med samband mellom nytt og eksisterande tunnelløp. Bygging av slike samband er avgjerande for tryggleiken ved ein tunnelbrann. Risiko for alvorlege skadar på menneske som følgje av brann vil bli betydeleg redusert. Prosjektet vil gi ein markant betre trafikktryggleik, særleg fordi ein fjernar moglegheita for møteulykker. Byggetrinn 2 omfattar òg utviding av eksisterande veg mellom Måna og Vassum frå to- til firefelts veg med nye løp i Frogntunnelen og Vassumtunnelen. Målet med utbygginga er ei sikker kryssing av Oslofjorden i eksisterande trasé for E134 og auka framkomst ved at oppetida aukar frå 90 til 99 pst. I perioden 2013–2022 er det registrert 23 ulykker på strekninga, med til saman 3 hardt skadde, 3 drepne og 29 lettare skadde.

I 2014 blei det utarbeidd ei konseptvalutgreiing (KVU) for kryssing av Oslofjorden. Denne utgreiinga vurderte ulike konsept som kunne redusere Oslofjorden som barriere for transport. I tillegg blei det vurdert bru som alternativ til E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

Kvalitetssikring av konseptvalutgreiinga for kryssing av Oslofjorden (KS1) blei gjennomført i 2015. Samferdselsdepartementet vedtok i 2018 bygging av nytt tunnelløp i dagens trasé som konseptval for kryssing av Oslofjorden på E134.

Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

Med bakgrunn i ekstern kvalitetssikrar si vurdering har Statens vegvesen revidert kostnadsoverslaget sitt. Statens vegvesen tilrår no ei styringsramme på 5 243 mill. 2020-kroner og ei kostnadsramme på 5 904 mill. 2020-kroner. Rekna om til 2024-prisnivå blir styringsramma 6 883 mill. kroner og kostnadsramma 7 750 mill. kroner.

Utbygginga av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 er føresett finansiert med statlege midlar og bompengar. Den statlege delen utgjer 33,5 pst. Det er lagt til grunn eit bompengebidrag til prosjektet på til saman 4 574 mill. 2024-kroner, som er 66,5 pst. av finansieringsramma.

1.2 Kostnadsramme for prosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Rogaland

Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) for Samferdselsdepartementet, side 113.

Prosjektet omfattar skredsikring av strekninga frå Lovraeidet til Rødsliane i Suldal kommune og inkluderer bygging av ein tunnel på om lag 3 km, i tillegg til 1,2 km hovudveg og 0,3 km med sidevegar. I krysset i Lovraeidet skal det òg byggjast ein kollektivterminal. Mellom krysset og tunnelpåhogg må det byggjast ei stor vegfylling med støttefylling. Før 2024 er det nytta om lag 30 mill. kroner i statlege midlar i prosjektet.

Samferdselsdepartementet har tidlegare informert Stortinget om at bygginga av tunnelen ville krevje fråvik frå tunnelsikkerheitsforskrifta på grunn av stigninga i tunnelen. Etter nye vurderingar har Statens vegvesen kome fram til ei ny planløysing som ikkje krev fråvik frå tunnelsikkerheitsforskrifta. Denne ligg til grunn for vedtatt reguleringsplan.

I Prop. 1 S (2023–2024) opplyser Samferdselsdepartementet at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet, og at regjeringa vil kome tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme.

Etter ei samla vurdering legg Samferdselsdepartementet til grunn Statens vegvesen sitt forslag til styrings- og kostnadsramme. Departementet foreslår derfor ei kostnadsramme på 1 538 mill. 2024-kroner, jf. forslag til romartalsvedtak. Som grunnlag for seinare prisomrekning blir prisnivået i 2022 nytta som referanse.

Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet i 2025, og det er venta opna for trafikk i 2028.

1.3 Praksis for forskotering i vegsaker

Samferdselsdepartementet orienterer i tillegg i proposisjonen om dagens praksis for forskotering i vegprosjekt og legg opp til at denne praksisen held fram.

Forskotering omfattar dei tilfella der fylkeskommunar, kommunar, næringsliv eller andre betaler eit beløp på forskot i vegprosjekt for å dekkje utgifter, særleg i samband med planleggingstiltak og førebuande arbeid.