Representantforslag 99 S (2023–2024)

Komiteen viser til at forslagsstillerne i representantforslaget fremmer tre ulike forslag som omhandler utvidelse av familiegjenforeningsordningen for personer i Gaza og bistand til evakuering av personer i Gaza som har fått innvilget søknad om familiegjenforening til Norge.

Komiteen viser til statsråd Emilie Mehls svarbrev til komiteen datert 22. mars 2024.

Komiteen har mottatt to skriftlige innspill til behandlingen av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er bekymret for den ekstreme situasjonen som sivilbefolkningen på Gaza befinner seg i.

Flertallet mener det ikke bør gis særregler for familieinnvandring fra Gaza, og at utgangspunktet for familieinnvandring bør være likt for alle. Flertallet viser til at det er asylinstituttet og ordningen med overføringsflyktninger som skal ivareta oppholdstillatelse ved beskyttelsesbehov.

Flertallet viser til statsråd Emilie Mehls uttalelse om de enkelte forslagene i Representantforslag 99 S (2023–2024) og slutter seg til statsrådens vurderinger.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt understrekar at alle har rett på eit familieliv, og at Noreg er forplikta til å legge til rette for at også menneske som har flykta til Noreg, skal kunne gjenforeinast med næraste familie. Norsk-palestinarar fryktar at dei aldri meir skal få sjå familiemedlemer som bur i Gaza. Personar i Noreg kan endeleg no levere inn søknad om gjenforeining på vegner av familiemedlemer som oppheld seg i Gaza. Desse medlemene meiner det er ei stor forbetring, då det har vore heilt umogleg for folk i Gaza å kome seg til dei kontora dei i utgangspunktet var forplikta til å møte opp på. Men desse medlemene meiner at utan hjelp til evakuering frå Gaza er retten til familiegjenforeining framleis ikkje reell. Med stengde grenser er det umogleg for menneske å kome seg ut av Gaza. Det høge gebyret som blir kravd på egyptisk side, er også eit stort hinder. For at retten til familiegjenforeining skal bli reell, meiner derfor desse medlemene at norske styresmakter må bistå med evakuering. Evakuering er krevjande, men ikkje umogleg. Desse medlemene viser til at norske styresmakter klarte å få ut dei fleste nordmennene som oppheldt seg i Gaza då krigen braut ut.

Desse medlemene meiner at den ekstraordinære situasjonen krev ekstraordinære løysingar, og desse medlemene fremjar difor fylgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa bistå med evakuering av personar i Gaza som har fått innvilga søknad om familiegjenforeining til Noreg.»

«Stortinget ber regjeringa bistå med økonomisk støtte til evakueringa og reisa frå Gaza til Noreg for personar som har fått innvilga søknad om familiegjenforeining til Noreg.»

«Stortinget ber regjeringa utvide familiegjenforeiningsordninga til også å gjelde besteforeldre, overårige barn og mindreårige barn i nær familie, til dømes fetter/kusine/nevø/niese som har mist foreldra sine i den nådelause krigen i Gaza.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslaget til representanter fra Sosialistisk Venstreparti vil kunne føre til en farlig praksis. Disse medlemmer mener det ikke bør gis særregler for familieinnvandring for familiemedlemmer fra Gaza. Disse medlemmer viser til at det finnes mange andre familiemedlemmer i ulike land som lever i krig og konflikt. Hvis man åpner opp for større grad av familieinnvandring fra Gaza, vil dette føre til at flere grupper som lever i krig og konflikt, krever de samme rettighetene. Disse medlemmer mener at reglene for familieinnvandring bør være like for alle.

Representantforslag 120 (2023–2024)

Komiteen viser til at forslagsstillerne i representantforslaget fremmer forslag om at Stortinget skal be regjeringen innføre midlertidige ordninger for at palestinere med tilknytning til Norge raskt skal få innvilget innreisetillatelse til Norge, og at disse skal få assistanse fra norske myndigheter til å komme til Norge.

Komiteenviser til statsråd Emilie Mehls svarbrev til komiteen datert 19. april 2024.

Komiteen har mottatt fem skriftlige innspill til behandlingen av saken.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for den ekstreme situasjonen som sivilbefolkningen på Gaza befinner seg i.

Disse medlemmer viser til statsråd Emilie Mehls uttalelse om Representantforslag 120 S (2023–2024) og slutter seg til statsrådens vurderinger. Disse medlemmer vil særlig trekke frem gjeldende regelverk omtalt i statsrådens svarbrev:

«[F]or å legge til rette for en tryggere reise fra Gaza til Norge for norske barn, har Justis- og beredskapsdepartementet gitt en egen instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om innreisetillatelse til familiemedlemmer i forbindelse med assistert utreise fra Gaza, jf. GI-22/2023. Instruksen innebærer at foreldre og mindreårige søsken til norske barn som befinner seg i Gaza kan gis innreise til Norge, selv om de ikke selv er norske borgere eller har oppholdstillatelse i Norge. Denne gruppen tas på kvoten for overføringsflyktninger.

Videre har Justis- og beredskapsdepartementet instruert UDI om at de skal prioritere allerede fremsatte søknader om oppholdstillatelse fra personer som befinner seg i Israel eller Palestina, jf. GI-19/2023 av 14. november 2023.

Det er også midlertidig åpnet for at referansepersoner i Norge kan levere inn søknad om familieinnvandring på vegne av søkere som befinner seg i Gaza, da det for tiden ikke er mulig å levere inn slike søknader i Gaza. Det er imidlertid slik at utlendingslovens alminnelige regler for å få en slik tillatelse gjelder uendret. Personer som får innvilget en søknad om familieinnvandring etter denne midlertidige ordningen informeres om at de ikke kan forvente å få bistand fra norske myndigheter til assistert utreise fra Gaza.

Hvem som kan få oppholdstillatelse i Norge reguleres i utlendingsloven, og loven inneholder både bestemmelser som gir rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene er oppfylt, og skjønnsmessige bestemmelser om at tillatelse kan gis. Når det gjelder familie, vil nære familiemedlemmer som ektefeller, samboere og barn på nærmere bestemte vilkår ha rett til familieinnvandring.

Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan oppholdstillatelse også gis til andre familiemedlemmer enn de som er nevnt i loven og det kan gjøres unntak fra vilkår knyttet til referansepersonens status, jf. utlendingsloven § 49. I forarbeidene er bestemmelsen omtalt som en sikkerhetsventil for å unngå at regelverket i spesielle tilfeller fører til urimelige avgjørelser, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007). Det følger av bestemmelsen at ved vurderingen av om oppholdstillatelse bør innvilges, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til høyringsinnspelet frå NOAS og eksempelet med ei gravid kvinne som ventar barn med ein norsk statsborgar og som etter reglane ikkje kan kome til Noreg før barnet er født, fordi ho ikkje har fylt 24 år. Desse medlemene meiner at i ein situasjon der helsetenestene har brote saman og det er lite tilgang til mat og medisinar, er det urimeleg at ein regel med ei aldersgrense seks år over myndigheitsalder i Noreg skal hindre denne kvinna i å kome til Noreg til barnefaren.

Desse medlemene fremjar difor fylgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa gjere unntak i krava om underhald for familiar som vart etablerte før krigen i Gaza braut ut, og at det vert gjort unntak for 24-årskravet og kravet om fire års arbeid eller utdanning i Noreg.»

Desse medlemene viser til at Noreg har tradisjon for å gjere unntak frå dei generelle reglane for asyl, familiegjenforeining og innreise i ekstreme krigs- og krisetilstandar. Både i samband med krigen i det tidlegare Jugoslavia og for personar frå Ukraina vart det innført særreglar for midlertidig vern. Situasjonen på Gaza er ekstremt farleg, utan høve til intern flukt. Desse medlemene meiner difor at regjeringa bør handle raskt og innvilge innreiseløyve til alle på Gaza som har tilknyting til Noreg gjennom familie, eller som til dømes er med i pågåande prosjekt og har avtaler om samarbeid med utdanningsinstitusjonar og universitet, og bistå desse med å kome til Noreg. På dette grunnlaget fremjar desse medlemene fylgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa innføre midlertidige ordningar slik at palestinarar frå Gaza med tilknyting til Noreg raskt får innvilga innreiseløyve og får assistanse frå norske styresmakter til å kome til Noreg.»

Desse medlemene er kjende med at norsk-palestinarar i Noreg ikkje får innvilga familiegjenforeining med ektefellar som oppheld seg i Gaza, fordi vedkomande ikkje oppfyller inntektskravet. Desse medlemene reagerer på at krav til inntekt skal hindre ein barnefamilie i Noreg i å bli gjenforeint med ein far frå Gaza.

På dette grunnlaget fremjar desse medlemene fylgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa innføre eit midlertidig unntak frå inntektskrav i alle familiegjenforeiningssaker som omfattar palestinarar frå Gaza.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen allerede har gitt en egen instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) om innreisetillatelse til familiemedlemmer i forbindelse med assistert utreise fra Gaza, jf. GI-22/2023. Instruksen innebærer at foreldre og mindreårige søsken til norske barn som befinner seg i Gaza, kan gis innreise til Norge, selv om de ikke selv er norske borgere eller har oppholdstillatelse i Norge. Disse medlemmer mener denne instruksen bidrar til å undergrave asylinstituttet. Disse medlemmer viser til at det finnes mange andre mennesker i ulike land som lever i krig og konflikt. Disse medlemmer er bekymret for at flere grupper som lever i krig og konflikt, vil kreve de samme rettighetene dersom man innfører midlertidige ordninger slik at palestinere med tilknytning til Norge raskt får innvilget innreisetillatelse og får assistanse fra norske myndigheter til å komme til Norge.