Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brennas vurdering av forslaget i brev av 20. mars 2024. Brevet følger innstillingen som vedlegg.

Komiteen vil understreke at ingen som bor i Norge skal bli utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Komiteen merker seg at det har vært en kraftig økning de siste årene i saker som omhandler æreskriminalitet, og at dette representerer en alvorlig trussel mot den enkeltes grunnleggende rett til å leve et fritt og selvstendig liv. Komiteen deler også statsrådens bekymring for at det er store mørketall, hvilket understreker behovet for et fortsatt arbeid for å bekjempe negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom tidlig innsats og forebygging.

Komiteen viser til at temaene i representantforslaget er omtalt i handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold» (2021–2024), der syv departementer samarbeider om å følge opp 33 tiltak. Komiteen merker seg at regjeringen vil styrke innsatsen ytterligere gjennom en ny handlingsplan for perioden 2025 til 2028, og at arbeidet med denne handlingsplanen er igangsatt.

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår 14 konkrete tiltak mot æreskriminalitet. Forslagene berører ulike statsråders ansvarsområder, og komiteen viser til at arbeids- og inkluderingsministeren, som har det koordinerende ansvaret på feltet, har gitt en omtale av pågående og planlagt arbeid fra regjeringen og en vurdering av de respektive delforslagene.

Komiteen viser for øvrig til komiteens og de respektive partienes merknader ved behandlingen av Dokument 8:81 S (2023–2024).

Komiteen mener at vold, negativ sosial kontroll og æreskultur er trusler mot enkeltindividers rett til å leve frie og selvstendige liv. Komiteen mener at alle mennesker har en grunnleggende rett til å leve frie og selvstendige liv, uavhengig av legning, bakgrunn og religion. Dessverre fratas altfor mange retten til å leve livet slik en selv ønsker, på grunn av negativ sosial kontroll, ofte fra sin nærmeste familie. Komiteen mener at man ikke kan slå seg til ro med at mange, ofte unge, mennesker i dag utsettes for alvorlig æreskriminalitet, uten at dette får konsekvenser for voldsutøverne.

Komiteen deler forslagsstillernes ønske om å ruste opp hjelpeapparatet med mer kunnskap og ressurser, og er enige i at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør bli en del av utdanningen i alle profesjoner som møter denne typen problemstillinger. God kunnskap hos offentlige ansatte i barnehage, helsevesen, politi, skole og barnevern om hvordan man avdekker og reagerer på negativ sosial kontroll og æreskriminalitet, er helt avgjørende for å kunne hjelpe barn som blir utsatt for det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er også opptatt av at barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges grundig opp når de tar kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser for å be om hjelp. Flertallet mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er tilstrekkelig med fire spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte utenriksstasjoner. Flertallet vil derfor støtte forslag 5, 6 og 7 i representantforslaget.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om æreskultur og æresvold blir tilstrekkelig ivaretatt i utdanningen til politi, barnevern, skole og helsesektoren.»

«Stortinget ber regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnehagene, barnevernstjenesten, helsetjenesten og politiet får økt kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide, oppdatere og styrke informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal følges opp og gis hjelp dersom de oppnår kontakt med ambassader, barnevernet eller andre offentlige instanser, for å sikre at barna det gjelder, opplever å bli tatt på alvor.»

Flertallet viser videre til at en universell rett til skilsmisse er et viktig prinsipp i det norske samfunnet, og en forutsetning for at mennesker av alle kjønn skal ha den samme retten til å bryte ut av ekteskap når de ønsker det, uavhengig av andres godkjenning. Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det er på høy tid å følge opp Stortingets enstemmige vedtak om at det ved familiegjenforening av ektefeller skal stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at ektefellene anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse etter modell av ekteskapsloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil derfor også støtte forslag 14, med en noe justert ordlyd, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at det ved familiegjenforening stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje og at man anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sosial kontroll og æresvold/æresdrap ikke er et nytt problem, men har eksistert i alle år. Selv om sosial kontroll og æresvold/æresdrap har vært et vedvarende problem i lang tid, har tematikken blitt mer aktuell etter NRKs Brennpunkt-dokumentar «Ære» og flere artikler i Aftenposten. Disse medlemmer viser til at sosial kontroll og æresrelatert vold er et økende problem. Disse medlemmer viser til at man 24. januar 2024 kunne lese følgende på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hjemmeside:

«Aldri før har Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold håndtert så mange saker som i 2023.»

Disse medlemmer viser til at i de fleste sakene som kompetanseteamet jobbet med, gjaldt 71 pst. av sakene jenter/kvinner og 25 pst. gjaldt gutter/menn. I 52 pst. av sakene gjaldt det personer under 18 år. Flere av sakene som kompetanseteamet behandlet, gjaldt trusler og vold, bekymring for en person som befant seg i utlandet, ufrivillig opphold i utlandet, frykt for tvangsekteskap og gjennomført tvangsekteskap. Disse medlemmer mener at i ytterste konsekvens kan slike saker utvikle seg til æresdrap. Disse medlemmer vil påpeke at alle har et ansvar for å bidra til at folk, og spesielt barn og andre sårbare grupper, er trygge. Disse medlemmer viser til at under behandlingen av Prop. 66 L (2020–2021), jf. Innst. 41 L (2020–2021), ønsket Stortinget å stramme inn avvergingsplikten spesielt med tanke på kjønnslemlestelse. Dette fordi ofrene for kjønnslemlestelse i de fleste tilfeller er særlig sårbare og forsvarsløse. Disse medlemmer viser til at straffeloven § 196 fjerde ledd lyder:

«Tredje ledd bokstav b gjelder ikke dersom fornærmede er mindreårig og den som unnlater å avverge er barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet.»

Disse medlemmer mener det er flere som burde omfattes av dette leddet, blant annet tanter, onkler, besteforeldre, søsken, men også andre familiemedlemmer. Det er viktig at også disse stilles til ansvar for å passe på at deres familiemedlemmer ikke blir utsatt for kjønnslemlestelse.

Disse medlemmer mener årsaken til problemene skyldes at samfunnet ikke har turt å stille krav til innvandrere om at det er de som må tilpasse seg det norske samfunnet, ikke omvendt. Disse medlemmer mener det er viktig å ta et oppgjør med holdninger som bryter med de frihetsverdiene som det norske samfunn er bygget på. Æreskultur bidrar til å begrense borgernes rettmessige personlige frihet. Selv om de fleste er imot tvangsekteskap, har det vært en stilltiende aksept for at det praktiseres arrangerte ekteskap i innvandrermiljøer, noe som i mange tilfeller bare er en variant av tvangsekteskap. Disse medlemmer mener en del av løsningen er å stille klare krav og forventninger til ikke-vestlige innvandrere som bosetter seg i Norge. Dette kan gjøres ved å innføre en integreringskontrakt mellom norske myndigheter og innvandrere. En slik kontrakt bør inneholde krav om at innvandreren aksepterer norske lover, regler og frihetsverdier, for eksempel knyttet til likestilling, barneoppdragelse, demokrati, rettstatens prinsipper, ytringsfrihet og religionsfrihet. Samtidig må det forpliktes til at barn skal oppdras i henhold til norske lover og regler, og at jenter og gutter skal ha samme muligheter og behandles likt. Konsekvenser ved brudd på integreringskontrakten er at man vil miste retten til permanent opphold, ikke får fornyet oppholdstillatelsen eller mister oppholdstillatelsen.

Disse medlemmer mener det er en utfordring at kunnskapen i tjenestene som jobber med personer som utsettes for sosial kontroll, er dårlig. Disse medlemmer mener æreskultur og æresvold må bli en del av utdanningen i alle profesjoner som møter denne typen problemstillinger. Disse medlemmer viser til at kunnskapen i politiet om sosial kontroll, æreskultur og æresvold, er varierende. Disse medlemmer mener politiet bør bevilges ekstra midler slik at de har nok ressurser til å prioritere denne typen saker. God kunnskap hos alle offentlige ansatte i barnehage, helsevesen, politi, skole og barnevern om hvordan man avdekker og reagerer mot sosial kontroll og religiøs tvang, er avgjørende viktig for å hjelpe de barn og unge som lever under forferdelige forhold.

Disse medlemmer viser til at i norsk kultur ses barnet på som et selvstendig individ med egne rettigheter. Disse medlemmer viser til FAFOs rapport «Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll» fra 2019. I rapporten oppgir nesten fire av ti somaliske ungdommer som er født i Norge eller som har kommet til Norge før skolealder, at de har gått på skole i utlandet, som oftest på såkalte koranskoler. Disse medlemmer viser til at slike skoler brukes som et verktøy for å disiplinere barn. Disse medlemmer mener det er et grovt overgrep mot barn å sende dem til koranskoler i utlandet, der unge utsettes for vold og fysisk avstraffelse. Dessverre ser man at foreldre sender barna til religiøse koranskoler i foreldrenes hjemland i frykt for at barna skal bli «for norske». Disse medlemmer mener det er et grovt overgrep mot deres rettigheter som norske borgere. Disse medlemmer mener lange opphold i foreldrenes opprinnelsesland vil kunne motvirke integrering, og at det derfor bør møtes med sanksjoner. Det er også godt dokumentert at flere barn med muslimsk bakgrunn sendes til utlandet for kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Dette har store negative konsekvenser for barnas helse, frihet og videre liv.

Disse medlemmer viser til at NRK har avdekket at norsk barnevern har bidratt med 20 000 kroner til en irakisk familie for at de kunne sende en 14-åring for å gå på skole i Irak. Konsekvensene av turen var at 14-åringen ble tvangsgiftet og ble gravid i en alder av 15 år. Disse medlemmer mener at barnevernet har et spesielt ansvar for å sikre barns trygghet mot sosial kontroll og tvangsekteskap. I lys av NRKs funn mener disse medlemmer at det må kartlegges ytterligere om det er flere tilfeller hvor barnevernet har bidratt økonomisk eller på andre måter når foreldre har ønsket å sende sitt eget barn ut av landet.

Disse medlemmer viser til at i flere andre land, primært muslimske, er det ingen reell rett til skilsmisse. Disse medlemmer viser til at Stortinget, for 20 år siden, enstemmig vedtok å kreve at det ved familiegjenforening av ektefeller skulle stilles krav om reell rett til skilsmisse for å få innvilget søknaden. Disse medlemmer viser til at dagens regjering gjennom Barne- og familiedepartementet ikke ser noen grunn til å endre på praksisen knyttet til familiegjenforening og kvinners rett til skilsmisse. Disse medlemmer mener at uten en reell rett til skilsmisse skal ikke familiegjenforening av ektefeller kunne finne sted.

Disse medlemmer viser for øvrig til begrunnelsen i representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i straffeloven som sidestiller arrangerte ekteskap med tvangsekteskap.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i straffeloven § 196 fjerde ledd slik at bestemmelsen ikke bare omfatter barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet, men også omfatter tanter, onkler, besteforeldre, søsken og andre familiemedlemmer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det innføres en integreringskontrakt for ikke-vestlige innvandrere. En slik kontrakt skal inneholde tydelige krav om at man aksepterer norske lover, regler og verdier for eksempel knyttet til likestilling, barneoppdragelse, demokrati, rettsstatens prinsipper, ytringsfrihet og religionsfrihet, at flyktningen deltar i språkopplæring og kommer seg ut i arbeid. Ved brudd på integreringskontrakten skal dette få reaksjoner, som for eksempel tap av oppholdstillatelse, økonomiske sanksjoner mv.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for og eventuelt fremme forslag som sikrer at politiet har nødvendige midler og lovhjemler til å prioritere og håndtere saker om negativ sosial kontroll og æreskriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at foreldre som sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold eller lignende, skal kunne straffeforfølges og fratas omsorgsretten for egne barn.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at i tilfeller der foreldre med midlertidig oppholdstillatelse sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold eller lignende, skal oppholdstillatelsen til foreldrene kunne trekkes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at i tilfeller der foreldre med permanent oppholdstillatelse sender barn til utlandet mot deres vilje der de risikerer negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og lignende, skal opptjeningstiden for å oppnå statsborgerskap kunne nullstilles.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at foreldre som sender barn på lengre utenlandsopphold som hemmer integreringen, skal kunne fratas barnetrygden, og at ytelser skal tilbakebetales fra den dagen barna forlot Norge.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at personer som medvirker til grov negativ sosial kontroll, som f.eks. tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og som har midlertidig oppholdstillatelse, som fast hovedregel skal miste oppholdstillatelsen.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge tilfeller der barnevernet har bidratt når foreldre har ønsket å sende barn ut av landet. Stortinget ber også regjeringen om å sette en umiddelbar stopp for praksisen med at barnevernet kan bidra til at barn sendes til utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles følgende krav ved familiegjenforening av ektefelle: Hver av brudefolkene skal hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og at de anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»