Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til spørsmål sendt fra kontroll- og konstitusjonskomiteen den 7. juni 2023 til finansminister Trygve Slagsvold Vedum og daværende landbruks- og matminister Sandra Borch, og til at komiteen den 30. oktober 2023, på bakgrunn av svarene på disse brevene, valgte å åpne sak om Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug. Komiteen mente at saken reiste tre spørsmål, som komiteen ønsket svar på:

• 1. Hva var det juridiske og økonomiske grunnlaget for å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon hvis kjøpsprisen oversteg markedstesten?

• 2. Kjøpte Statskog SF Meraker Brug AS for en høyere pris enn det som var forretningsmessig riktig verdi?

• 3. Har Stortinget fått tilstrekkelige opplysninger i forbindelse med behandlingen av Prop. 6 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF)?

Komiteen viser videre til at det ble gjennomført en høring den 21. mars 2024 om saken.

Komiteen viser til at bevilgningsreglementet § 4 regulerer statsbudsjettets inndeling og fastsetter at budsjettet skal inndeles i kapitler og poster. Utgiftspostene skal inndeles etter art på avdeling for henholdsvis statens egne driftsutgifter, nybygg, anlegg mv., overføringer til andre og utlån, statsgjeld mv.

Komiteen viser videre til at Finansdepartementets rundskriv R-101 fastsetter statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet. Rundskrivet fastsetter at under avdeling 4 for overføringer til andre og utlån, statsgjeld mv. benyttes postene 90–94 til å rapportere utlån gjennom statsbanker samt lån til private, organisasjoner, statsforetak og regionale helseforetak.

Komiteen peker på at i Gul bok 2023, punkt 8.2, ble prinsipper og praksis for budsjettering av lånetransaksjoner nærmere omtalt. Rammeverket for finanspolitikken trekker et klart skille mellom ordinære utgifter (avdeling 1–3) og lånetransaksjoner (avdeling 4). Ordinære utgifter på statsbudsjettet finansieres med skatte- eller oljeinntekter og slår ut i handlingsrommet i finanspolitikken. Ordinære utgifter veies opp mot hverandre i budsjettprosessen. Lånetransaksjoner er formuesomplasseringer og prinsipielt sett å betrakte som utlån fra statskassen. Lånetransaksjonene finansieres ved at staten tar opp lån.

Komiteen viser til at etter bevilgningsreglementet § 13 skal kapitalregnskapet gi en oversikt over eiendeler og gjeld og vise sammenhengen med bevilgningsregnskapet. Ifølge bestemmelser om økonomistyring i staten, punkt 3.5.3, skal bevilgninger på 90-poster aktiveres som formuesøkning i kapitalregnskapet. Tilhørende løpende inntekter og utgifter knyttet til formuen, som renter, utbytte og avskrivinger, føres i utgangspunktet som ordinære utgifter og inntekter og inngår i det oljekorrigerte underskuddet.

Komiteen merker seg at følgende to vilkår normalt må være oppfylt for at noe skal kunne budsjetteres som en lånetransaksjon og føres på 90-post:

• Tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen.

• Avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked.

Komiteen viser videre til at dersom disse forutsetningene ikke er møtt, er hovedregelen at hele beløpet skal føres som en ordinær utgift. Det er likevel etablert praksis at enkelte investeringer kan budsjetteres med en andel som ordinær utgift. Dette gjelder blant annet for investeringsporteføljer der avkastningen forventes å være positiv, men likevel ikke svarer til risikoen ved investeringen. Dersom det kan godtgjøres at en andel av en investering kan budsjetteres som lånetransaksjon, er det praksis for å benytte en sjablongmessig fordeling der 35 pst. budsjetteres som ordinær utgift og 65 pst. budsjetteres som lånetransaksjon.

Komiteen merker seg også at dersom det vurderes at et tiltak helt eller delvis kan budsjetteres som lånetransaksjon, skal ansvarlig departement i budsjettprosessen legge frem et grundig beslutningsgrunnlag som godtgjør at tiltaket er i tråd med forutsetningene for slik budsjettering. Finansdepartementet vil også gjøre en særskilt vurdering av riktig budsjettering opp mot det finanspolitiske rammeverket, jf. Veileder til statlig budsjettarbeid 5.3.2, kommentarer til § 4.

Komiteen merker seg at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i høringen 21. mars 2024 utdypet dette på denne måten:

«Videre er det to vilkår som må være oppfylt for at noe kan budsjetteres under streken. Det første er at plasseringen kan gi en forventet avkastning som svarer til risikoen. Det andre er at avkastningen er finansiell og kommer fra inntekter i et marked. I dette ligger at staten må kunne forvente å få like godt betalt for den risikoen man tar, som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Det betyr at vi i praksis leter etter den prisen som markedet er villig til å betale, og som vil gi en forventet avkastning som svarer til risikoen i investeringen.»

I høringen sa finansminister Vedum også blant annet:

«Poenget er – og det sa jeg også i innledningen min – at én ting er en ren kontantstrømvurdering, det kan være en motivering, men det er også en vurdering av hva som er markedsmessige vilkår – hva slags markedsmessig pris har dette. Hvis Høyre kommer i regjering en gang – noe jeg selvfølgelig ikke håper skjer – og sier at dere vil selge det, skal det være en markedsmessig vurdering, at dere da skal kunne få igjen de pengene. Så det er jo ikke bare en ren kontantstrømvurdering av hva som er verdien av et objekt du kjøper. Det er også av hva et marked er villig til å betale for det objektet.»

Komiteen viser til at skillet mellom budsjettering over og under streken er et viktig prinsipp for finanspolitikken. Finansminister Vedum forklarte dette i høringen på følgende måte:

«Det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet finansieres med uttak fra SPU. Handlingsregelen sier at dette underskuddet over tid skal være lik forventet realavkastning over fondet. Vanlige utgifter, som f.eks. utgifter til skole- og helsetjenester, dekkes av skatter eller uttak fra SPU og regnes som en del av handlingsregelen. Lånetransaksjoner er formuesomplasseringer som dekkes ved at staten tar opp lån. Lånetransaksjoner kan ses på som utlån fra statskassen, som skal forventes betalt tilbake med en rimelig avkastning. De er derfor ikke omfattet av handlingsregelen.»

Komiteen viser videre til at skillet mellom ordinære utgifter og lånetransaksjoner også følger av § 7 andre ledd i lov om Statens pensjonsfond, som ble vedtatt i 2019:

«Staten skal ikke lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet så lenge det er midler i Statens pensjonsfond utland.»

Komiteen viser til at det normalt er to vilkår som må være oppfylt for at noe skal kunne budsjetteres som lånetransaksjon og føres på 90-post: Det ene er at tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen, og at avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked. Komiteen viser videre til finansministerens forklaring i høringen, der han uttalte følgende:

«I dette ligger at staten må kunne forvente å få like godt betalt for den risikoen man tar, som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon. Det betyr at vi i praksis leter etter den prisen som markedet er villig til å betale, og som vil gi en forventet avkastning som svarer til risikoen i investeringen.»

Komiteen viser til at Statskog SF kjøpte Meraker Brug AS for 2,65 mrd. kroner.

Komiteen merker seg videre at markedsverdien til Meraker Brug ifølge departementets rådgiver Pareto var på 2,4 mrd. kroner, gitt deres anslag på kontantstrøm og markedsmessig avkastningskrav. Komiteen merker seg også at samme rådgiver mente at en privat investor kunne verdsette Meraker Brug til opp mot 2,8 mrd. kroner, gitt mer aggressive vurderinger enn statens.

Komiteen mener det er viktig at budsjetteringen er korrekt, og viser til finansminister Vedums svar under høringen:

«Jeg synes det er bra at Stortinget og kontroll- og konstitusjonskomiteen er opptatt av rammeverket for budsjettering under streken, og at det praktiseres på en ryddig måte. Dette er et viktig rammeverk både for finanspolitikken og for handlingsregelen.»

Komiteen viser til tidligere statsråd Sandra Borchs svar til komiteen i brev 13. juni 2023 om det juridiske og økonomiske grunnlaget for å budsjettere kjøpet av Meraker Brug som en lånetransaksjon:

«Paretos verdivurdering var at aksjene i AS Meraker Brug kunne være verdt opp mot 2,4 mrd. kroner, men at andre budgivere kunne legge mer aggressive vurderinger til grunn og verdsette aksjene til opp mot 2,8 mrd. kroner. Gitt at verdivurderinger er anslag og beheftet med usikkerhet, samt at informasjonen fra selger indikerte at det var flere andre interesserte kjøpere, ble det vurdert at kjøpesummen på 2,65 mrd. kroner kunne vurderes som markedsmessig, og kunne bevilges som lånetransaksjon i tråd med omtale i Gul bok 2023 kap. 8.2.».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det årlige overskuddet siden 1998 er på rundt 4 mill. kroner, noe som ved en kjøpesum på 2,65 mrd. kroner vil gi en avkastning på 0,15 pst. Disse medlemmer viser til at dette er lavere enn det man i lignende saker beskriver som forventet avkastning, som svarer til risikoen ved plasseringen.

Disse medlemmer merker seg at Statskogs og Paretos verdsettelser inkluderer betydelige verdier fra utbygging av vindkraft i området, som eies av Meraker Brug AS. Både NVE og daværende Olje- og energidepartementet har tidligere avslått konsesjonssøknader om å bygge og drive vindkraft i akkurat samme område, Kopperaa, med følgende begrunnelser, jf. NVEs vedtak av 13. april 2015 om avslag på søknad om konsesjon og departementets klagevedtak av 19. september 2017:

«NVE konstaterer at det sør-samiske språkområdet og kulturen er sårbar, og slutter seg til Fylkesmannens vurdering av at det er viktig å opprettholde reindriften som et bærende element i kulturen.»

«Departementet slutter seg i det vesentligste til NVEs vurderinger av de interessene som gjør seg gjeldende. Departementet viser i den forbindelse til den betydelige lokale motstanden mot prosjektet hos interesseorganisasjoner og rettighetshavere, samt samlede skader og ulemper for reindriften, landskap og ulike friluftslivsinteresser.»

Disse medlemmer viser til at årsaken til dette er at planområdet ligger innenfor Feren reinbeitedistrikt. Disse medlemmer peker videre på at Høyesterett i oktober 2021 slo fast at statens vedtak om å tillate disse vindmølleparkene brøt med samenes urfolksrettigheter.

Disse medlemmer viser til at en annen del av verdsettelsen i Paretos verdivurdering er salg av eiendom. Tidligere statsråd Sandra Borch svarte komiteen følgende i brev 13. juni 2023:

«Selskapets kommunikasjon henviser til at det ikke er planlagt med noe arronderingssalg i forbindelse med kjøpet. Utgangspunktet for Statskog SFs eiendomsutvikling vil være utleie av areal og i mindre grad salg.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at det ikke kom frem av svaret om utleie gir like gode inntekter og dermed like høy verdsettelse som et salg, og viser til Borchs svar:

«Statskog SF arbeider kontinuerlig med eiendomsutvikling på sine eiendommer. Det vil også gjelde for AS Meraker Brug. Selskapets kommunikasjon henviser til at det ikke er planlagt med noe arronderingssalg i forbindelse med kjøpet. Utgangspunktet for Statskog SFs eiendomsutvikling vil være utleie av areal og i mindre grad salg. Valg av realisasjonsform vil være gjenstand for løpende forretningsmessige vurderinger.»

Disse medlemmer mener det ikke er synliggjort at utleie av disse eiendommene gir en høyere inntekt enn salg.

Disse medlemmer mener dette ikke trekker i retning av å øke inntektene fra eiendommen. Disse medlemmer konkluderer på denne bakgrunn med at kontantstrømmen og inntektene ved Meraker Brug ikke kan gi grunnlag for en postering som en lånetransaksjon.

Disse medlemmer merker seg videre at det gjennom media er frembrakt opplysninger om at et annet bud var ca. 1 mrd. kroner lavere enn det Statskog SF ga. Disse medlemmer viser til at dette budet ikke var kjent for regjeringen på dette tidspunktet, og heller ikke i etterkant. Disse medlemmer viser til at dette i høy grad samsvarer med det den tidligere landbruksmegleren Ketil Koppang antyder overfor NRK. Han verdsatte eiendommen til 1,3 mrd. kroner for rundt fire år siden.

Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at det derfor er lite sannsynlig at staten kan selge eiendommen videre uten betydelig tap. Disse medlemmer konkluderer dermed på denne bakgrunn med at heller ikke det andre kriteriet som finansminister Trygve Slagsvold Vedum listet opp i høringen, er oppfylt. Det er videre sannsynliggjort av Dagens Næringsliv at de andre budgiverne lå mer enn 1 mrd. kroner under budet Statskog SF endte med å legge inn.

Komiteen mener det må kunne dokumenteres at det finnes et juridisk eller økonomisk grunnlag for å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at det er innsendt en omfattende dokumentasjon fra regjeringen til komiteens behandling av saken som gir tilstrekkelig dokumentasjon på grunnlaget for å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener dette ikke er dokumentert, og at det fremstår tydelig at staten betalte en for høy pris for eiendommen.

Komiteens medlem fra Venstre mener likevel at det er en betydelig formildende omstendighet at Pareto mente en aggressiv markedsvurdering kunne forsvare en slik sum.

I høringen uttalte finansminister Trygve Slagsvold Vedum:

«Samtidig vil jeg understreke at det er usikkerhet om verdivurderingene av slike eiendommer. Vi kan ikke enkelt observere hva Meraker Brug AS er verdt i et marked, slik vi kan for børsnoterte selskaper. Når et sånt selskap skal verdsettes, vil valg av metode og forutsetninger ha betydning for resultatet. Dermed blir usikkerheten større. Når ikke markedet gir en fast fasit på prisen, vil det kunne være ulike syn på hva eiendommen er verdt. En annen del av verdsettelsen følger ikke av forventede inntekter fra eiendommen, men er basert på observerte priser i markedet ved salg av lignende eiendommer.»

Komiteen viser til at finansministeren i høringen var tydelig på at embetsverket ga et tydelig råd om at en lånetransaksjon var riktig postering for kjøpet, da han uttalte:

«Ja, det var helt entydig. Det var ikke noen diskusjon mellom politisk nivå eller embetsverk om det, for det var en faglig vurdering, og det er veldig viktig at man har en forutsigbarhet på det.»

Komiteen viser videre til at også Sandra Borch svarte bekreftende på tilsvarende spørsmål.

Komiteen viser videre til at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i svarbrev av 3. mai 2024 til komiteen viser konkret hva embetsverkets råd var, noe som underbygger hans utsagn i høringen:

«Egenkapital og lån til Statskog må budsjetteres i tråd med det finanspolitiske rammeverket og etablert praksis for god budsjettering. Vilkårene for budsjettering av lånetransaksjoner er grundig omtalt i eksempelvis Gul bok 2023, kapittel 8.2. Der fremkommer det at tiltaket må gi en forventet avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen, og videre at avkastningen må være finansiell og stamme fra inntekter i et marked. For at en plassering skal gi tilstrekkelig finansiell avkastning må staten kunne forvente å få like godt betalt for risikotaking som det en finansiell investor ville ha krevd i samme situasjon.

Basert på verdivurderingene fra statens rådgiver vil en investering i Meraker Brug på 3,2 mrd. kroner ikke forventes å gi en finansiell avkastning som svarer til risikoen. Vilkårene for å budsjetteres som en lånetransaksjon er dermed ikke til stede, og utgangspunktet vil da være at bevilgning til kjøp av selskapet ikke kan budsjetteres under streken.

Det er få eksempler på lignende transaksjoner med staten som kjøper, der store deler av verdsettelsen er basert på usikre verdier som ikke lar seg avlede av kontantstrømanalyser. FIN er ikke kjent med at staten i nyere tid har gått til Stortinget og bedt om bevilgninger under streken til å gjennomføre kjøp som er basert på at «markedsmessigheten» skal fastsettes i en budrunde, delvis løsrevet fra det som kan forankres i analyser av hva selskapet er verdt. Eksempelvis har strategisk og sikkerhetspolitiske begrunnede oppkjøp av grunneiendom på Svalbard utelukkende vært finansiert over streken (f.eks. Austre Adventfjord i 2016). Interesse fra andre aktører har ikke blitt ansett som tilstrekkelig til å kunne finansiere slike kjøp under streken. Private investorer (eller utenlandske aktører) kan ha andre motiver enn de rent kommersielle, på samme måte som staten kan vektlegge andre hensyn. For statens forretningsmessige investeringer er det imidlertid lang tradisjon for å basere disse på grundige finansielle vurderinger av hvorvidt forventet avkastning svarer til risikoen. Eksempelvis var Statskogs kjøp av Orklas skoger basert på grundige verdivurderinger fra statens finansielle rådgiver.

Av hensyn til det finanspolitiske rammeverket mener FIN at verdivurderingen fra statens rådgiver bør utgjøre et tak for hvor mye som kan budsjetteres under streken. Paretos verdivurdering er at aksjene i selskapet kan være verdt opp mot 2,4 mrd. kroner. Ut over dette mener rådgiveren at andre budgivere kan legge mer aggressive vurderinger til grunn, og verdsette aksjene til opp mot 2,8 mrd. kroner. Desto større verdier som tillegges eiendommen ut over en rimelig verdivurdering, desto større andel av kjøpesummen må forventes å være drevet av andre enn rent finansielle hensyn. Skulle prisen på eiendommen bli høyere enn 2,8 mrd. kroner må det kunne legges til grunn at det ikke er forretningsmessige som motiverer en eventuell annen kjøper. Avviket mellom statens rådgivers verdivurdering på 2,8 mrd. kroner og endelig kjøpesum vil i så fall måtte budsjetteres som en ordinær utgift (over streken). Bevilgningen over streken kan da tenkes på som et tilskudd til Statskog.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener posteringen som lånetransaksjon er svært uheldig gitt de opplysninger som er kommet frem gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling og i media, men viser samtidig til at embetsverket i Finansdepartementet underlig nok ikke hadde sterkere motforestillinger, og at man skal være forsiktig med å politisk overprøve faglige råd om hvilken post en slik transaksjon skal føres på.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Finansdepartementet har gjort en særskilt vurdering av riktig budsjettering opp mot det finanspolitiske rammeverket i tråd med kravene i Veileder til statlig budsjettarbeid pkt. 5.3.2. Dette flertallet viser til at finansministeren uttalte følgende i høringen:

«Finansdepartementet har på vanlig måte vurdert hva som har vært riktig – og vil være riktig – budsjettering. Staten engasjerte en ekstern finansiell rådgiver for å gjøre en verdivurdering av aksjene i Meraker Brug. Denne verdivurderingen var også sentral i Finansdepartementets faglige vurdering. Rådgiveren mente at en privat investor kunne verdsette Meraker Brug til opp mot 2,8 mrd. kroner. I tråd med vanlig praksis i sånne saker fulgte Finansdepartementet rådgiverens arbeid og vurderte at rådgiverens vurderinger av markedspris var rimelige. På faglig grunnlag konkluderte Finansdepartementet med at det ville være i tråd med rammeverket å budsjettere en kjøpesum opp til 2,8 mrd. kroner under streken.»

Flertallet viser til at finansministeren videre uttalte:

«Jeg har i denne saken fulgt det faglige rådet om budsjettering. Dersom det ikke hadde latt seg gjøre å kjøpe Meraker Brug til under 2,8 mrd. kr, måtte jeg ha gjort en politisk vurdering av om Statskog likevel skulle gis mulighet til å kjøpe eiendommen. I så fall måtte Finansdepartementet ha gjort en ny vurdering av hvordan kjøpet burde budsjetteres. Hele kjøpesummen ville da ikke kunne blitt budsjettert under streken.»

Flertallet viser til at finansministeren i brev til komiteen av 3. mai 2024 siterer følgende fra embetsverkets faglige råd om hvordan kapital til Statskog skulle budsjetteres:

«Av hensyn til det finanspolitiske rammeverket mener FIN at verdivurderingen fra statens rådgiver bør utgjøre et tak for hvor mye som kan budsjetteres under streken. Paretos verdivurdering er at aksjene i selskapet kan være verdt opp mot 2,4 mrd. kroner. Ut over dette mener rådgiveren at andre budgivere kan legge mer aggressive vurderinger til grunn, og verdsette aksjene til opp mot 2,8 mrd. kroner. Desto større verdier som tillegges eiendommen ut over en rimelig verdivurdering, desto større andel av kjøpesummen må forventes å være drevet av andre enn rent finansielle hensyn. Skulle prisen på eiendommen bli høyere enn 2,8 mrd. kroner må det kunne legges til grunn at det ikke er forretningsmessige som motiverer en eventuell annen kjøper. Avviket mellom statens rådgivers verdivurdering på 2,8 mrd. kroner og endelig kjøpesum vil i så fall måtte budsjetteres som en ordinær utgift (over streken). Bevilgningen over streken kan da tenkes på som et tilskudd til Statskog.»

Flertallet legger til grunn Finansdepartementets faglige vurdering av budsjetteringen av Statskog SFs kjøp av AS Meraker Brug opp mot det finansielle rammeverket.

Flertallet viser til finansministeren i brev til komiteen av 3. mai 2024 blant annet beskriver følgende om embetsverket i Finansdepartementets oppfølging av ekstern finansiell rådgiver:

«I møtene med statens finansielle rådgiver ble forutsetningene rådgiver hadde lagt til grunn for sin verdivurdering diskutert, og mitt embetsverk stilte spørsmål til dette. Dette inkluderte også spørsmål om avkastningskravene som ble lagt til grunn for verdsettelsen, var rimelige og i tråd med hva en markedsinvestor ville kreve. Det er imidlertid ikke praksis for at mitt embetsverk gjør en selvstendig verdivurdering. Basert på både diskusjoner rundt forutsetninger for verdsettelsen, samt øvrige relevante opplysninger i saken, vurderte mitt embetsverk at rådgivers vurderinger av markedsmessig pris var rimelige.

[…]

I møtene med statens finansielle rådgiver ble forutsetningene rådgiver hadde lagt til grunn for sin verdivurdering diskutert, og mitt embetsverk stilte spørsmål til dette. Dette inkluderte også spørsmål om opsjonsverdiene i verdsettelsen var realistiske, herunder verdien av kraftutbygging. Det er imidlertid ikke praksis for at mitt embetsverk gjør en selvstendig verdivurdering. Basert på både diskusjoner rundt forutsetninger for verdsettelsen, samt øvrige relevante opplysninger i saken, vurderte mitt embetsverk at rådgivers vurderinger av markedsmessig pris var rimelige.»

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, legger til grunn Finansdepartementets faglige oppfølging av ekstern finansiell rådgiver og kan ikke se at kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer besitter nødvending fagkompetanse til å overprøve denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker at det er kontroll- og konstitusjonskomiteens hovedoppgave på Stortingets vegne å kontrollere regjeringens og forvaltningens arbeid, jf. Stortingets forretningsorden §§ 14 og 15. Komiteen ville forsømt sin oppgave dersom den ikke hadde ettergått og vurdert regjeringens håndtering av kjøpet av AS Meraker Brug, herunder de faglige vurderingene som ligger til grunn for beslutningen.

Komiteen stilte i brev av 6. juni 2023 daværende statsråd Sandra Borch følgende spørsmål:

«Hvorfor ble ikke informasjonen om at kjøpesummen oversteg Statskogs og Paretos anslag på totalverdi meddelt Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 6 S (2022–2023) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Landbruks- og matdepartementet (kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF)?

Borch skrev i svarbrevet av 13. juni 2023:

«I Prop. 6 S (2022–2023) ble det vist til at departementets rådgiver mente at prisen var innenfor den rammen andre budgivere ville kunne verdsatt aksjen til. Dette var etter mitt syn tilstrekkelig informasjon for at Stortinget kunne gjøre sin vurdering knyttet til om kjøpet var gjennomført på markedsmessige vilkår.»

Borch skrev videre:

«Dokumentasjonen i saken er unntatt offentligheten fordi den i detalj beskriver Statskog SFs forhandlingsstrategi og forretningsmessige vurderinger, samt regjeringens vurderinger av disse. Selv om kjøpet er gjennomført og prisen er kjent vil slik informasjon kunne svekke statens forhandlingsposisjon i senere saker og det vil derfor fortsatt være behov for å unnta deler av dokumentasjonen fra offentligheten.»

I høringen uttalte hun:

«Vår rådgiver uttalte at prisen var innenfor det andre aktører kunne verdsatt aksjene til. Dermed mener jeg at vi kunne legge til grunn at kjøpet ble gjennomført på markedsmessige vilkår, og at vilkårene for å kunne budsjettere kapitaltilførselen som en omplassering av statens formue var oppfylt. Til syvende og sist var dette en politisk vurdering av om staten ville bruke sitt eierskap i Statskog til å sikre denne store eiendommen på norske hender, både nå og i framtiden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre setter spørsmålstegn ved om det er godt nok at en rådgiver mener det er innenfor forretningsmessige vilkår om man kan budsjettere dette som en lånetransaksjon. Disse medlemmer viser til at det er regjeringen som på selvstendig grunnlag vurderer posteringer på budsjettet. Dette bekreftes av at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i høringen uttalte at:

«Det er Finansdepartementet – sammen med relevante fagdepartement – som på grunnlag av alle opplysninger i saken vurderer hva som er riktig budsjettering.»

Disse medlemmer mener at regjeringen og tidligere statsråd Sandra Borch hadde mulighet innenfor taushetsplikten til å informere Stortinget om hvilke vurderinger de la til grunn, og i større grad informere Stortinget om sine vurderinger rundt kjøpesummen og posteringen av dette. Dette bekreftet Sandra Borch i høringen da hun sa følgende:

«Som jeg har sagt, har jeg forsøkt – etter de råd jeg har fått – å gi Stortinget tilstrekkelig informasjon som man kunne gi av forretningssensitive opplysninger. Og så kan du nevne 2,4 mrd. kr – og 2,8 mrd. kr har også kommet opp i rommet her i dag som tall komiteen har tilgang til. Det er klart at man kan tenke at slike tall burde vært delt, men jeg har forsøkt å gi Stortinget den informasjonen jeg mener var tilstrekkelig og innenfor med tanke på forretningssensitive opplysninger.»

Disse medlemmer mener disse opplysningene burde ha kommet til Stortinget da denne saken ble behandlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at landbruks- og matminister Geir Pollestad uttalte følgende under komiteens høring:

«[S]kogeigedomar og denne typen utmarkseigedomar [er]veldig annleis enn veldig mange andre investeringar. Det har nokre heilt andre tidshorisontar over seg. Det er få reknemodellar som kan forsvara å bruka pengar på å planta tre som ein skal hogga kanskje 80 år seinare. Så utnytting av det inntektspotensialet som ligg i eigedomen, vil verta vurdert på same måten som Statskog si verksemd elles, med eit betydeleg tidsperspektiv.»

Landbruks- og matministeren uttalte videre:

«Ein kan ikkje stilla spørsmål ved Statskog og deira forvaltning av eigedomsmassen som om det var snakk om ‘day trading’. Dette er snakk om generasjonsperspektiv, og det er snakk om ein heilt annan type verksemd enn svært mykje anna av det ein driv på med i norsk næringsliv i dag. Driv du med skog, må du ha god tid.»

Flertallet støtter disse vurderingene og understreker at verdiene av en skog- og utmarkseiendom som AS Meraker Brug må vurderes i et langsiktig perspektiv og ikke ut fra kortsiktige avkastningskrav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tre spørsmål utgjør sakens kjerne:

• 1. Brøt regjeringen forbudet mot å lånefinansiere utgifter på statsbudsjettet da den foreslo å bevilge midler til kjøp av AS Meraker Brug som en lånetransaksjon («under streken»)?

• 2. Brøt daværende landbruks- og matminister opplysningsplikten til Stortinget da hun tilbakeholdt opplysninger som etter disse medlemmers syn reiser tvil om hvorvidt kjøpet kunne budsjetteres på denne måten?

• 3. Er statens midler blitt forsvarlig anvendt?

Brudd på forbudet mot å lånefinansiere utgifter er alvorlig fordi det undergraver handlingsregelen og bryter med lov om Statens pensjonsfond § 7. Dersom utgifter kamufleres som lånetransaksjoner, innebærer det en skjult tapping av oljefondet, fordi staten bygger opp gjeld som over tid må betales med midler fra fondet og ordinære skatteinntekter.

Kriteriene for hva som kan budsjetteres som lånetransaksjoner («under streken»), er nærmere beskrevet i kapittel 8.2 i Gul bok 2023. Slike midler er utlån fra statskassen, som staten skal få tilbake med samme avkastning som private investorer ville krevd for å investere med samme risiko. Slike midler finansieres ved at staten selv tar opp lån. Midlene teller ikke med i de ordinære utgiftene på statsbudsjettet fordi de antas å ha liten effekt på norsk økonomi og betaler seg selv finansielt.

Disse medlemmer kan ikke se at kravene til å budsjettere kjøpet som en lånetransaksjon er oppfylt. Staten må da forvente å få like god finansiell avkastning på kjøpet som en privat investor ville krevd. En rekke forhold tyder på at staten har betalt langt mer enn private investorer ville verdsatt selskapet til, og at staten dermed vil tape penger eller få en lavere avkastning enn kravene til lånetransaksjoner krever:

• Staten ser ut å ha betalt om lag én milliard kroner mer enn de private budgiverne var villig til å by.

• Avkastningskravet staten har lagt til grunn, fremstår svært lavt og ble nedjustert i løpet av kjøpsprosessen.

• Det er lagt inn store verdier i verdsettelsen som det virker urealistisk at staten kan realisere. Dette inkluderer kraftutbygging i samiske reinbeiteområder, storstilt hyttesalg ut over gjeldende kommuneplan og et stort, uspesifisert påslag på verdien.

• Kjøpesummen på 2,65 mrd. kroner er høyere enn det Statskog og statens finansielle rådgiver Pareto mente selskapet var verdt. Kjøpesummen forsvares med at andre kjøpere kunne tenkes å legge mer aggressive vurderinger til grunn enn staten. Dette fremstår lite troverdig i lys av de urealistiske verdiene som er lagt inn i statens verdsettelse.

• AS Meraker Brug har i perioden 1998–2022 gitt et årlig overskudd på i snitt 4,1 mill. kroner. Dette reflekterer trolig hva det er mulig å tjene på å drive skogbruk på eiendommen over tid. Dette er ikke i nærheten av å kunne forsvare kjøpesummen om man skal føre den som en lånetransaksjon.

Disse medlemmer kan ikke se at den daværende landbruks- og matministeren ga Stortinget de opplysningene som var nødvendige for Stortingets behandling av saken. Som en overordnet norm skal Stortinget få tilstrekkelig informasjon til å kunne foreta en forsvarlig vurdering av innholdet i og virkningene av de forslagene som regjeringen fremlegger for Stortinget.

Statsråden ville ikke oversende verdivurderingen eller opplyse om avkastningskravet da saken var til behandling i Stortinget, til tross for gjentatte forespørsler fra medlemmer av næringskomiteen. Den tilbakeholdte informasjonen kaster etter disse medlemmers syn lys over lovligheten av å lånefinansiere kjøpet og ville vært vesentlig for Stortingets behandling av saken. Uten tilgang på verdivurderingen eller avkastningskravene var det ikke mulig for næringskomiteen å gjøre en selvstendig vurdering av lovligheten av å lånefinansiere kjøpet.

Stortinget har rutiner for å håndtere sensitiv og gradert informasjon. At statsråden mente opplysningene var forretningssensitive, gir ikke grunnlag for å holde tilbake informasjon som er nødvendig for Stortingets behandling.

Disse medlemmer mener kjøpet reiser spørsmål om hvorvidt statens midler er blitt forsvarlig anvendt. I tillegg til forholdene som er påpekt tidligere, ble kjøpet også gjort etter en lukket budrunde, der staten ikke hadde innsyn i de andre budene. Auksjonsformen fremstår som skreddersydd for at staten skulle by mye mer enn det nest høyeste budet.

Disse medlemmer viser til at landbruks- og matministeren, som var ansvarlig for saken, i ettertid har trådt ut av regjeringen, men viser til Stortingets behandling av regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverk i Innst. 215 S (2023–2024), der man klargjør at Stortinget kan og bør rette kritikk mot en avgått statsråd hvis Stortinget finner grunnlag for kritikk og statsrådens avgang ikke var begrunnet i forholdet kritikken angår. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget finner det kritikkverdig at tidligere statsråd Sandra Borch ikke informerte Stortinget på tilstrekkelig vis da saken om kjøpet av Meraker Brug ble behandlet i Stortinget, og mener Stortinget på den bakgrunn kan ha fattet et vedtak i strid med bevilgningsreglementet og lov om Statens pensjonsfond.»