Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 76 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om en ny arealpolitikk for å stanse nedbygging av norsk natur.

Komiteen viser til at det er 19 forslag i representantforslaget.

Komiteen viser til svarbrev fra statsråd Erling Sande av 16. februar 2024 og viser videre til at regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om naturmangfold i år. Komiteen viser til at denne stortingsmeldingen skal bli Norges nye handlingsplan om natur og den skal vise hvordan Norge skal nå målene i den globale naturavtalen. Komiteen viser videre til at statsråden i sitt brev peker på at kommunene har en sentral rolle i arealforvaltningen i Norge og forvalter 83 pst. av landets areal gjennom plan- og bygningsloven. Kommunene har derfor en viktig oppgave i å tilrettelegge for lokal utvikling.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken og mottatt tolv høringssvar.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til kommunenes sentrale rolle i arealforvaltningen. Disse medlemmer mener det er en viktig oppgave som skal legge til rette for lokal utvikling i hele Norge, ta vare på viktig natur og bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer viser til at kommunene er oppfordret til å sette mål for å redusere nedbygging av areal i regjeringas Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027, og at regjeringa har varslet at den globale naturavtalen som representantforslaget viser til, vil bli fulgt opp i en melding til Stortinget.

Det kommunale selvstyret står sterkt for disse medlemmer. Norge er et land med store geografiske ulikheter, der ulike lokalsamfunn har ulike behov i arealplanleggingen. I forslag til nye statlige planretningslinjer som regjeringen sendte på høring 13. mars 2024, står det:

«Retningslinjene skal fremme et lavutslippssamfunn gjennom utvikling av bærekraftige, kompakte og attraktive byer og tettsteder. Arealbruken skal tilrettelegge for gode mobilitetsløsninger, redusert transportbehov og redusere tapet av naturmangfold, dyrka mark og friluftsområder. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging og næringsutvikling, med vekt på gode regionale løsninger. Kommunene skal ha handlingsrom til å kunne bestemme hvor nye boliger skal bygges ut fra lokale forutsetninger.»

For å sikre at kommunene skal ha handlingsrom til lokal utvikling og til å selv bestemme hvor nye boliger skal bygges ut fra lokale forutsetninger, samtidig som det sikres effektiv arealbruk i byer med høyt utbyggingspress, er planretningslinjene differensiert. Disse medlemmer mener det er med på å sikre at arealpolitikken tar hensyn til de lokale forholdene.

Når det gjelder strandsone og statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona, mener disse medlemmer det er viktig at regjeringa har sagt at forbudet mot utbygging i 100-metersbeltet langs sjø skal håndheves strengt i pressområdene. Disse medlemmer er opptatt av at det skal legges til rette for mer differensiert forvalting av strandsona, slik at det blir større mulighet for næringsutvikling og bosetting i spredtbebygde strøk langs kysten i sone 3. Disse medlemmer viser til at det også her må tas hensyn til frilufts- og miljøinteresser.

Disse medlemmer mener oppdaterte samfunns- og arealplaner er viktig for utviklingen av lokalsamfunn, samtidig som nasjonale forventninger om ivaretakelse og hensyn til klima, naturmangfold, kulturmiljø, jordvern, reindrift o.l. blir fulgt opp. Jordvern er et område der det anbefales at gamle reguleringsplaner som omdisponerer dyrka jord, bør vurderes tilbakeført til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder). Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2023 behandlet en ny nasjonal jordvernstrategi med mål om å maksimalt omdisponere 2 000 dekar dyrka jord per år, jf. Innst. 487 S (2022–2023). Disse medlemmer mener det er viktig at også framtidige generasjoner har god tilgang på dyrka mark for å sikre norsk matproduksjon og selvforsyning.

Disse medlemmer mener, som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen, at potensialet for fortetting og utviding av eksisterende fritidsboligområder må vurderes før det blir lagt til rette for utbygging av nye områder. Dette gjelder særlig i områder med utbyggingspress. Disse medlemmer er opptatt av at hytteutbyggingen er tilpasset de lokale forholdene. Det gjelder også forhold som hensynet til natur og truede arter.

Gjennomgang, revidering og ev. oppheving av gamle reguleringsplaner er hensiktsmessig for kommunen selv, for å ha god styring med arealbruk og utbygging. Planarbeid og planlegging er en kommunal oppgave, og av hensyn til det kommunale selvstyret mener disse medlemmer det ikke er hensiktsmessig å sette en tidsfrist for «planvask» slik representantforslaget tar til orde for. Disse medlemmer forventer at kommunene vurderer behov for revisjon av kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplaner i arbeidet med kommunal planstrategi, som skal vedtas innen ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Disse medlemmer har tiltro til at kommunene selv tar gode og viktige vurderinger om hvilke planoppgaver som skal prioriteres i kommunestyreperioden.

Disse medlemmer viser ellers til svarbrevet fra statsråd Sande som gjelder Representantforslag 76 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene spiller en sentral rolle i arealforvaltningen i Norge, og viser videre til at kommunene gjennom plan- og bygningsloven har et viktig verktøy for å ta vare på natur og naturmangfold. Disse medlemmer mener at det er kommunene som kjenner de lokale forholdene best og er best egnet til å ta beslutninger som sikrer at naturen blir forvaltet på en god måte. Disse medlemmer viser til at flere av forslagene i representantforslaget vil få en stor inngripen i det lokale selvstyret og viser til at det foreslås å senke terskelen for innsigelser fra statsforvalteren, begrensninger i adgangen kommunene har til å regulere areal til for eksempel fritidsboliger og ytterligere begrensninger for utvikling av strandsonen.

Disse medlemmer viser til at kommuneplanens arealdel utgjør en sentral del av kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise sammenhengen mellom samfunnsutvikling og framtidig arealbruk, herunder ivaretakelse av viktige naturområder. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg la fram Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Ett av tiltakspunktene i denne stortingsmeldingen var å iverksette et pilotprosjekt for utprøving av kommunedelplaner som verktøy for å ta vare på naturmangfold. Disse medlemmer viser til at den daværende regjeringen gjennomførte pilotprosjektet om kommunedelplaner for naturmangfold i perioden 2016–2018. Disse medlemmer viser videre til at noen av tilbakemeldingene fra kommunene var at en slik plan gjorde det lettere for kommunen å prioritere innsatsen sin og at planen gjør arbeid med naturmangfold mindre personavhengig og mindre sårbart for skifte i administrasjonen. Disse medlemmer mener at dette er et godt verktøy for å få oversikt over naturmangfoldet i kommunen og prioritere arealbruk og tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flere av forslagene fra Miljøpartiet De Grønne vil føre til mer nasjonaloverstyring av arealpolitikken på bekostning av det lokale selvstyret og grunnleggende ja-holdning. Disse medlemmer mener at arealpolitikken må styres og utformes lokalt, og at man derfor må ha tiltro til lokalpolitikerne, istedenfor at staten skal overstyre ved å stramme inn på regelverket og vedta nye tiltak som svekker det lokale selvstyret. For at lokalpolitikerne skal kunne få muligheten til å utvikle sine lokalsamfunn, er det viktig at arealpolitikken styres lokalt. Disse medlemmer mener at det å gi statsforvalteren et større mulighetsrom til å gå inn i saker og fremme innsigelser, vil bidra til å undergrave det lokale selvstyret, spesielt i arealsaker, men også gjennom regionalt planarbeid i regi av fylkeskommunene. Disse medlemmer er opptatt av å senke skatte- og avgiftsnivået, og vil derfor ikke støtte en naturavgift som forslaget tar til orde for. Disse medlemmer mener at forbrukernes tilknytning til strømnettet fremdeles bør være basert på objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Disse medlemmer er skeptiske til at terskelen for å få dispensasjon til nedbygging av strandsone, matjord og annen verdifull natur heves vesentlig. Disse medlemmer mener det burde være opp til kommunen og lokalpolitikerne om de ønsker å innvilge dispensasjonssøknad, siden det er de som kjenner til forholdene best.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til FNs naturpanel sin rapport fra 2019 som slo fast at ødeleggelse av natur og tap av dyr og plantearter går raskere enn noen gang, og at naturtapet i hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet som arealbruksendring, rovdrift, overhøsting, klimaendringer, forurensning og spredning av invaderende arter. Disse medlemmer viser til at NRK gjennom 40 000 satellittbilder har dokumentert hvor mye natur som har blitt bygd ned i Norge mellom 2017 og 2022. I saken «Norge i rødt, hvitt og grått» publisert 5. januar 2024 skriver NRK om hvordan det åpnes nye byggefelt i rødlistede naturtyper, inngrepsfri natur, myr, strandsoner, vassdrag og villreinområder i stort omfang. Et areal tilsvarende tre ganger Mjøsas overflate har blitt bygd ut mellom 2017 og 2022. Dette har store konsekvenser for naturmangfoldet. I august 2023, publiserte Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporten «Planlagt utbyggingsareal i Norge. Ingen har sett den samlede summen», som viser at den raske nedbyggingen av natur kommer til å fortsette hvis ikke areal- og naturpolitikken endres. NINA estimerer at planlagt utbygd areal i Norge for bolig, fritidsbolig og næringsformål er på over 2 100 km². Analysen viser at 987 km² landareal er satt av til byggeområder for fritidsbolig, 453 km² til bolig og 726 km² til næringsareal. Én av ti arter i norsk natur er truet av utryddelse, jf. rødlista fra 2021. 86 pst. av artene på rødlista er i tilbakegang. Disse medlemmer viser til at Norge sluttet seg til FNs naturavtale i Montreal 19. desember 2022, og mener det haster med å oppfylle forpliktelsene av denne.

Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede handlingsplanen for Norges oppfølging av den globale naturavtalen legge til grunn at Norge skal verne minst 30 pst. av norsk natur innen 2030 og restaurere minst 30 pst. av forringet norsk natur innen 2030, og at målene skal innfris gjennom et representativt utvalg av norsk natur.»

Disse medlemmer viser til at FNs naturpanel gjennom sin omfattende rapportering av forskningsresultater fastslo at arealbruksendring og oppstykking av leveområder er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Naturpanelets funn viser at det er helt nødvendig å stanse den omfattende bit-for-bit-nedbyggingen og arealbruksendringen, og at samfunnet derfor må gjøre grunnleggende endringer for hvordan vi bruker og forvalter areal på.

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om hvordan Norge kan innføre et prinsipp om arealnøytralitet i forvaltningen i kommunene innen utgangen av 2027.»

«Stortinget ber regjeringen utrede naturavgift som virkemiddel for å stanse nedbygging av natur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan klima- og naturhensyn kan styrkes i plan- og bygningsloven i tråd med prinsippene i Naturavtalen og Klimaavtalen, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.»

Disse medlemmer mener at en del av utredningen også må være å se på om det er mulighet for å innføre en uavhengig kontrollinstans, en tredjepart, som kan kontrollere konsekvensutredningene som gjøres slik systemet fungerer i dag.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mye naturareal i Norge, men artsmangfoldet og dyrelivet er en skygge av det som en gang fantes. Tilstanden i økosystemene er samlet sett betydelig dårligere enn referansetilstanden, altså det som defineres som intakt natur. Trenden her er negativ for hav, kyst og fjell. Den er svakt positiv for skog, men for skog er den økologiske tilstanden svært mye lavere enn grenseverdien som er fastsatt for såkalt god tilstand (Miljødirektoratet 2020). Bare 11 pst. av landet er nå inngrepsfri natur. Bare rundt 1,5 pst. av den produktive skogen er urskogsnær skog, altså skog uten synlige spor av menneskelig påvirkning, med gamle trær, mye og variert død ved, og som er fler-aldret og flersjiktet. Mange av de viktigste våtmarkene i landet er bygget ned. Oslofjorden, Skagerrak, Hardangerfjorden og Trondheimsfjorden er sterkt påvirket av forurensing, overfiske og andre trusler mot det marine livet. Innsiget av villaks til norske lakseelver er halvert siden 1980-tallet.

Disse medlemmer viser til en undersøkelse gjort av Sivilombudsmannen i 2021 som undersøkte hvordan tre utvalgte kommuner håndterte søknader om dispensasjon til bygging i strandsonen, der det står:

«Av alle vedtakene som ble undersøkt av Sivilombudsmannen, var 85 % innvilgede søknader. Det vil si at det ble gitt til sammen om lag 750 dispensasjoner til utbygging i de tre kommunene. Flertallet av vedtakene var mangelfulle, begrunnet med ulovlige hensyn, eller begrunnet med hensyn som har liten vekt.»

Disse medlemmer mener dette er et eksempel som viser at det er helt nødvendig at samfunnsnytten av å bevare natur og grønne arealer blir verdsatt høyere framover, og at terskelen for å etterkomme søknader om omdisponering må heves betraktelig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at terskelen for å få dispensasjon til nedbygging av strandsone, matjord og annen verdifull natur heves vesentlig.»

«Stortinget ber regjeringen ta vesentlig mer hensyn til natur, matjord og friluftsliv når innsigelser fra statsforvalteren vurderes av Kommunal- og distriktsdepartementet.»

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig utarbeide og legge fram forslag om et forbud mot nedbygging av villmarkspregede områder, myr og våtmarksområder, gammelskog og andre spesielt verdifulle naturtyper.»

Disse medlemmer viser til Representantforslag 231 S (2021–2022), jf. Innst. 397 S (2021–2022), der Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre sto sammen om innstramminger for et mer bærekraftig hytteliv.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene bedre verktøy og mer ressurser til å kartlegge og følge opp ulovligheter i strandsonen. Stortinget skal orienteres om dette arbeidet senest i forslag til statsbudsjett for 2025.»

Disse medlemmer viser til at det vil være behov for utbyggingsarealer framover, men disse medlemmer mener at terskelen for å legge ut nye jomfruelige arealer for utbygging bør heves, og god langsiktig samfunnsplanlegging styrkes. I dag konkurrerer kommuner med hverandre om å legge til rette for industri og utbygging, og mange steder blir det satt av store arealer for utbygging, selv om det kan være kort avstand til allerede regulerte områder i nabokommunen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram tiltak som sikrer bedre samordning av kommunenes åpning av næringsareal i natur eller på annen måte sikrer at det ikke åpnes unødig mye næringsareal og ødelegges unødig mye natur fordi kommuner konkurrerer ukoordinert om å tilby nytt næringsareal.»

«Stortinget ber regjeringen i alle eksisterende og nye nasjonale veiplaner legge fram samlede og lett tilgjengelige oversikter over direkte og indirekte påvirket naturareal, type natur og status for vedkommende naturtype.»

Disse medlemmer viser til at det meste av arealene i Norge er kulturlandskap preget av mange tusen års bruk for menneskers overlevelse. Dyre- og planteliv har utviklet seg sammen med mennesket gjennom flere tusen år, og mange arter er avhengige av disse brukstradisjonene. Sanglerke trives for eksempel kun i åpne beitelandskap og ikke i skogkledte landskap. Et annet eksempel på slikt landskap og natur er kystlynghei. Med industrialiseringen av landbruket har arealbruken endret seg og med den livet i landskapet, og mange arter er truet av at den gamle driftsformen er borte. Ny kunnskap om dette samspillet mellom mennesker og natur gjør det nødvendig å ta mer hensyn til naturen i naturbaserte næringer, derfor fremmer disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å sikre at naturbaserte næringer som havbruk, skogbruk og jordbruk drives i tråd med naturavtalens mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig, og orientere Stortinget om arbeidet senest i den varslede stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om stans av nye hyttefelt, Dokument 8:121 S (2023–2024), som kommer til behandling i Stortinget, og forslag der om å innføre forbud mot regulering av nye store areal til fritidsbebyggelse.