Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til forslagsstillernes
beskrivelse av bakgrunnen for forslaget. Slik komiteen forstår forslaget,
bygger det langt på vei på Straffeprosessutvalgets vurdering og
begrunnelse i NOU 2016:24, særlig punkt 8.5 med videre henvisninger. Komiteen viser til at Straffeprosessutvalget
fremmet forslag om å endre Grunnloven § 96 første ledd slik at ingen
kan dømmes uten etter «uavhengig anklage».
Komiteen viser i
den forlengelse til at NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov ble sendt
på høring den 5. desember 2016. Komiteen viser
til at flere av høringssvarene omtalte det aktuelle forslaget til
grunnlovsendring.
Slik komiteen forstår
forslaget, vil forslaget for det første innebære en grunnlovfesting
av anklageprinsippet, dvs. at domstolene ikke trer i virksomhet
før en påtaleberettiget har tatt initiativ til straffeforfølgning ved
å ta ut tiltale for domstolene. Komiteen viser
til at dette prinsippet i dag er lovfestet i lov om rettergangsmåten
i straffesaker, gjennom § 63.
Slik komiteen forstår
forslaget, vil forslaget for det andre innebære en grunnlovfesting
av at den myndighet som har kompetanse til å ta ut tiltale, påtalemyndigheten,
er uavhengig fra andre deler av den utøvende makt. Komiteen viser
i den forbindelse til at forslagsstillerne fremhever at
«[e]ndringen vil være en viktig garanti
mot at politiske myndigheter gjennom flertallsvedtak i Stortinget forsøker
å gripe inn i påtalemyndighetens vurderinger og beslutninger knyttet
til straffeforfølgning i enkeltsaker.»
Komiteen viser til
at påtalemyndighetens uavhengighet ble lovfestet 1. november 2019.
I Prop. 142 L (2018–2019) Endringer i straffeprosessloven (påtalemyndighetens
uavhengighet m.m.) ble grunnlovfesting av dette prinsippet omtalt
på side 6:
«Straffeprosessutvalget foreslo også
å forankre påtalemyndighetens uavhengighet i Grunnloven ved å endre
Grunnloven § 96 til at «Ingen kan dømmes uten etter lov og uavhengig
anklage, eller straffes uten dom», se NOU 2016: 24 punkt 8.5 side
201–202. Flere høringsinstanser har uttalt at de ønsker en slik
grunnlovfesting, se blant annet høringsuttalelsen til Advokatforeningen
og Riksadvokaten. Departementet ser at gode grunner kan tale for
at påtalemyndighetens uavhengighet grunnlovfestes. Etter departementets
oppfatning tilsier imidlertid forslagets prinsipielle karakter og den
tradisjonelle prosessen for å foreslå grunnlovsendringer at departementet
ikke fremmer forslag om dette.»
Komiteen viser til
at det ikke fremgår av forslagsstillernes bakgrunn for forslaget
hvilken betydning grunnlovsforslaget vil ha for private straffesaker.
Forslagsstillerne fremhever likevel at
«[e]n grunnlovfesting av anklageprinsippet
vil derfor underbygge prinsippet om kompetanseforholdet mellom den
dømmende og den utøvende myndighet som landets forfatning hviler
på.»
Komiteen viser videre
til at forslagsstillerne i sin beskrivelse av anklageprinsippet
virker å forutsette at det er den utøvende myndighet som må ta initiativ
til straffeforfølgningen. Komiteen viser
i den forlengelse til at det i NOU 2016:24 punkt 8.5, som forslaget
bygger på og som forslagsstillerne viser til, fremkommer at kravet
om uavhengighet vil kunne gi slike konsekvenser:
«Lovgiver vil videre ikke kunne legge
påtalemyndighet til organer som ikke er sikret tilstrekkelig uavhengighet.
Når offentlige organer uten tilstrekkelig distanse fra politiske
myndigheter ikke kan oppfylle uavhengighetskravet, vil bestemmelsen
også sperre for en ordning med private straffesaker slik vi har
i dag, se for øvrig utvalgets vurderinger av denne ordningen i punkt
24.5.»
Slik komiteen forstår
forslaget, vil det stenge for at private kan ta ut tiltale og reise
straffesaker. Komiteen viser i den forlengelse
til at denne ordningen ble fjernet i 2022 som en del av behandlingen
av Prop. 146 L (2020–2021) Endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring
mv.). Komiteen viser til at justiskomiteen begrunnet
endringen slik i Innst.609 L (2020–2021):
«Komiteen viser til at det foreslås å
avskaffe ordningen med private straffesaker. Komiteen registrerer
at etter departementets syn bør ansvaret for strafforfølgning utelukkende
forvaltes av staten: å anklage noen med påstand om straff – et av
samfunnets mest inngripende tiltak – bør være forbeholdt en uavhengig
instans som styres etter objektive kriterier. Fornærmedes rettmessige
interesse i å få fremsatt sitt syn på påtalespørsmålet er tilstrekkelig
ivaretatt ved adgangen til å klage over påtalevedtak etter straffeprosessloven
§ 59 a. Behovet for adgangen til å gå til privat straffesak er heller
ikke stort. I det begrensede antall private straffesaker som hvert
år fremmes for norske domstoler, blir de fleste sakene avsluttet
eller avvist før hovedforhandling.»
Komiteen viser for
øvrig til departementets vurdering i Prop. 146 L (2020–2021) Endringer
i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) punkt 17.5.
Komiteen viser til
at andre setning i grunnlovsforslaget vil innebære at det gjennom
lov kan gjøres unntak fra kravet om uavhengig anklage for rettergangsstraff
som ilegges av domstolene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt
å vurdere denne grunnlovfestingen, fordi de mener det styrker menneskerettsvernet
og rettsstaten i Norge. NIM viser til at det er en nær sammenheng
mellom hvordan påtalemyndigheten jobber og beskyttelsen av sentrale
menneskerettigheter. Etterforskning av straffesaker skal ikke bli
påvirket av politiske hensyn i enkeltsaker. Dette prinsippet om
påtalemyndighetens uavhengighet har, i motsetning til prinsippet
om uavhengige domstoler, ingen direkte forankring i internasjonale
menneskerettighetskonvensjoner.
Flertallet er enige
i at endringen vil være en viktig garanti mot at politiske myndigheter
gjennom flertallsvedtak i Stortinget forsøker å gripe inn i påtalemyndighetens
vurderinger og beslutninger knyttet til straffeforfølgning i enkeltsaker. Flertallet viser også til at forslaget
forutsetter at anklageprinsippet står fast, og at det sperrer for
adgangen til at private kan ta ut tiltale og reise straffesaker.
Flertallet mener
at rettsstaten og vern av menneskerettighetene er en forutsetning
for et mangfoldig og jevnbyrdig samfunn med trygghet og frihet for
den enkelte. Det er i gode tider vi må ruste oss for dårlige tider.
En grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet vil være en
sikkerhetsventil mot autoritære krefter i folkevalgte organer, for
beskyttelse av demokratiet og av sårbare og særlig utsatte grupper.
Flertallet vil anbefale
at forslaget bifalles, slik at § 96 første ledd skal lyde:
«Ingen kan dømmes uten etter lov
og uavhengig anklage eller straffes uten etter dom. Det kan i lov
gjøres unntak fra kravet om uavhengig anklage for rettergangsstraff
som ilegges av domstolene.
–
Ingen kan dømmast utan etter lov og uavhengig
påtale eller straffast utan etter dom. Det kan i lov gjerast unntak
frå kravet om uavhengig påtale for rettargangsstraff som domstolane
gjev.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at de nærmere og presise grenser som vil
følge av grunnlovsbestemmelsen, ikke er klarlagt i forslaget. Disse medlemmer viser videre til at det
ikke har vært gjennomført noen høring som en del av komiteens behandling
av forslaget.
Disse medlemmer mener
at prinsippet om at påtalemyndigheten skal være uavhengig, er en
viktig garanti mot politisk myndighetsmisbruk i strafferettspleien. Disse medlemmer viser til at denne veletablerte rettsregelen
er lovfestet i dag, og at gode grunner taler for at denne regelen
nedfelles i Grunnloven.
Disse medlemmer viser
imidlertid til at det foreslåtte grunnlovsforslaget sperrer for
adgangen til at private kan ta ut tiltale og reise straffesaker.
Selv om ordningen med privat påtale nylig er avskaffet i Norge –
noe disse medlemmer støttet – kan det etter omstendighetene være
gode grunner til å åpne for at et nytt storting skal kunne gjeninnføre
denne adgangen igjen med alminnelig flertall – som en rettssikkerhetsgaranti
for individet overfor påtalemyndigheten. Disse
medlemmer vil se med velvillighet på et nytt og justert grunnlovsforslag
som knesetter prinsippet om en uavhengig offentlig påtalemyndighet,
men som ikke samtidig blokkerer for adgangen til å gjeninnføre ordningen
med privat påtale.
Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn anbefale at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Straffeprosessutvalget i NOU
2016:24 punkt 8.5 pekte på at det knytter seg sterke tradisjoner
til den gjeldende formuleringen i Grunnloven § 96 første ledd som det
er verdt å bevare, og til at Utvalget til å utrede prosedyren for
grunnlovsendringer i Dokument 18 (2023–2024) har pekt på at fremgangsmåten
for behandling av grunnlovsforslag ikke sikrer et godt nok utrednings-
og beslutningsgrunnlag for behandlingen av forslagene. Dette medlem viser til at Straffeprosessutvalgets
forslag til ny straffeprosesslov fortsatt er til behandling i Justis-
og beredskapsdepartementet, og at det vil være naturlig å avvente
departementets behandling av utvalgets arbeid for å se grunnlovsforslag
og lovforslag i sammenheng.
Dette medlem vil
på denne bakgrunn anbefale at forslaget ikke bifalles.