Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Bjørnar Skjæran, Anette Trettebergstuen
og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø,
fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra
Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy
André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Representantforslag 108 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene
Marian Hussein, Freddy André Øvstegård og Kirsti Bergstø om å begrense
innleie i helse- og omsorgssektoren.
Komiteen viser til
at saken gjelder spørsmålet om å begrense innleie i helse- og omsorgssektoren.
Forslaget går ut på å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner
for tidsbegrenset innleie av helsepersonell.
Komiteen viser til
at helsepersonell kan leies inn fra bemanningsforetak etter to paragrafer
i arbeidsmiljøloven: § 14-12 (1) eller § 14-12 (2).
Bruk av arbeidsmiljøloven § 14-12 (1) er hjemlet
i forskrift etter arbeidsmiljøloven § 14-12 (6). Her er det åpning
for at departementet i forskrift kan gi regler om tidsbegrenset
innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse-
og omsorgstjenesten. En slik regel er gitt i forskrift om innleie
fra bemanningsforetak.
Der heter det i § 3:
«Innleie fra bemanningsforetak er tillatt
uavhengig av vilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-12 når det gjelder:
-
Innleie av helsepersonell
for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. Slik
innleie er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse
etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a. Før det tas
beslutning om innleie etter bestemmelsen, skal arbeidsgiver drøfte
behovet for innleie med de tillitsvalgte.
[…] Med helsepersonell menes personell som omfattes
av helsepersonelloven § 3.
[…] Innleier skal dokumentere grunnlaget for
innleie etter denne bestemmelsen når tillitsvalgte ber om det.»
Komiteen vil understreke
at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med forskriften, jf. arbeidsmiljøloven
§ 18-6. Komiteen viser til at forskriften
innebærer drøfting mellom partene før bruk av unntakshjemmelen.
Komiteen vil påpeke
at forslaget som her er til behandling, er å fjerne unntaket, slik
det er fastsatt i forskrift, for innleie av helsepersonell, jf.
arbeidsmiljøloven § 14-12 (6).
Komiteen er klar
over at virksomheter innen helse og omsorg, på samme måte som alle
andre virksomheter, kan bruke vikarbyrå for å leie inn arbeidsfolk
til konkrete vikariater, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd,
jf. § 14-9 andre ledd bokstav b. Denne muligheten berøres ikke i
denne komitébehandlingen.
For innleie etter § 14-12 (2) er det ingen særregler for
helsepersonell. I henhold til denne paragrafen kan virksomhet som
er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett
etter arbeidstvistloven, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset
innleie med tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall
av den arbeidstakerkategori innleien gjelder.
Komiteen viser til
at det er bred politisk enighet om faste, direkte ansettelser mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker i helsesektoren. Arbeid i helsesektoren
innebærer kontakt med og bistand til mennesker som har et behov
for hjelp fra dyktige fagfolk. Disse fagfolkene arbeider i team
og må hele tida ha god oversikt over den enkeltes behov for pleie
og medisinsk behandling.
Komiteen vil understreke
helsesektorens behov for rammer som stimulerer til løpende kompetanseheving
og opplæring i virksomhetene. Komiteen vil
særlig påpeke helsesektorenes store behov for døgnkontinuerlig drift
gjennom turnus og arbeid på helge- og helligdager. På denne bakgrunn
er det særlig viktig å ha et velorganisert arbeidsliv i helse- og
omsorgssektoren, da dette er avgjørende for å legge til rette for
et trygt familieliv. Arbeidsoppgavene for de ulike virksomhetene
i helsesektoren er jevnt over mer forutsigbare enn i private virksomheter,
som er avhengig av eksempelvis å vinne anbud.
Det er videre viktig å påpeke at dagens unntak
gjennom forskrift er forankret i forsvarlige helse- og omsorgstjenester,
samt at det er et vilkår at arbeidet er av midlertidig karakter.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens ambisjoner
i Hurdalsplattformen om å styrke arbeidstakeres rettigheter i et
arbeidsliv i endring, samt at hele faste stillinger skal være hovedregelen
i det norske arbeidslivet.
Disse medlemmer vil
vise til at etter at regjeringen Støre strammet inn innleiereglene,
har bruken av innleie i mange sektorer kommet inn i ordnede former i
tråd med arbeidsmiljøloven § 14-12 (2). Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven
§ 14-12 andre ledd kan også anvendes for innleie i helsesektoren.
Disse medlemmer mener
at ansatte i hele og faste stillinger, direkte i et topartsforhold,
skaper forutsigbarhet og trygge rammer både for den enkelte arbeidstaker
og arbeidsgiver. Disse medlemmer mener
at en trygg og forutsigbar arbeidshverdag er nødvendig for å beholde
og rekruttere ansatte i det offentlige helsevesenet. Bedre oppgavedeling
mellom helsefagarbeidere og sykepleiere, og styrket rekruttering
av sykepleiere, er spesielt viktig, og må gis særlig oppmerksomhet.
Disse medlemmer mener
personalpolitikk i det offentlige med en stedlig ledelse som gir
ansvar og myndighet til sine fagfolk slik at det blir en inspirerende arbeidsdag
hvor en over tid kan stå i en krevende jobb, er viktig. Arbeidsvilkår,
ledelse, utviklingsmuligheter og grunnbemanning er eksempel på forhold
som må bedres for å styrke rekrutteringen. Disse
medlemmer mener det er avgjørende for å sikre et sterkt og
godt offentlig helsevesen at vi fortsetter og forsterker utviklingen
fra innleie til hele, faste ansettelser. Disse
medlemmer viser til at sykehusene alle hadde en reduksjon
i innleie fra 2022 til 2023, med størst reduksjon i Helse Nord på
over 10 pst.
Disse medlemmer mener
at en innstramming i unntaket for innleie i helsesektoren må skje
etter at positive tiltak for økt rekruttering til kommuner og helseforetak
er satt i verk. I budsjettvedtaket for statsbudsjettet 2024 ble
det satt av midler til et rekrutteringstilskudd til Helse Nord med
mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen og å begrense
bruken av innleie.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende for å sikre et sterkt og godt offentlig helsevesen
at vi fortsetter og forsterker utviklingen fra innleie til flere
faste ansettelser, og mener regjeringen bør stramme ytterligere inn
på innleie i helsetjenesten, men uten at det går utover regjeringens
mål om å få ned ventetider og kravet til å opprettholde faglig forsvarlighet.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
fjerning av unntaket for helsesektoren i regelverket for innleie,
med sikte på å redusere bruken av innleie i helsesektoren, uten
å svekke kommunenes og helseforetakenes evne og mulighet til å redusere
ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener regjeringens innstramminger i adgangen til
å leie inn arbeidskraft er inngripende og unødvendig. De nye reglene
svekker tilgangen på arbeidskraft i et marked med store behov for
folk og fleksibilitet. Særlig er helsesektoren helt avhengig av
noe innleie for å få vaktordningene til å gå opp, spesielt i helgene. Disse medlemmer støtter fullt ut at heltidsandelen
i helsesektoren må opp, men å stramme inn på adgangen til innleie
i denne sektoren vil få konsekvenser som utfordrer helsetjenestenes
formål. Helselovgivningen har et grunnkrav om at pasientbehandling
og øvrig drift av helsetjenesten skal være forsvarlig. Det er helt
avgjørende at helse- og omsorgstjenesten har tilgang på tilstrekkelig
personell med faglige kvalifikasjoner som er nødvendig for å utføre
arbeidet. Disse medlemmer viser til
at det totale omfanget av innleie i helsesektoren fremdeles er lavt, men
at innleie er den bemanningsløsningen helseforetakene benytter når
bemanningsbehovet ikke kan dekkes på annen måte. Innleie benyttes
i dag der det er behov for personell på kort varsel for å sikre
forsvarlig drift, slik helselovgivningen krever.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at forslaget vil sette både spesialisthelsetjenesten
og kommunene som leverandør av velferdstjenester i en vanskelig
situasjon. Taperne på denne innstramningen vil være pasienter, folk
som mottar omsorgstjenester, samt alle som i dag har jobben sin
gjennom et bemanningsforetak og gjennom dette bidrar til at det
leveres helse- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det offentlige helsevesenet
har gjort seg avhengige av bemanningsbyråer, som påfører staten
og kommunene enorme kostnader. Norsk Sykepleierforbund står bak
en kartlegging av hvor mye penger kommunene og sykehusene bruker på
sykepleiervikarer. De skriver på sine nettsider at helseforetakene
bruker nesten 1 mrd. kroner og kommunene så mye som 2,6 mrd. kroner
på vikarer. Justert for inflasjon er økningen siden 2012 på 239
pst. Med andre ord mer enn en tredobling av utgiftene på ti år.
Samtidig fikk regjeringen flertall i Stortinget for sitt forslag
om strengere regler for innleie, men med unntak for helsetjenestene.
Disse medlemmer viser
til at forslaget om å ikke inkludere helsepersonell i forbudet mot
innleie gikk imot ønskene til de ansattes fagforeninger, som Fagforbundet,
LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio og YS. Alle var sterkt kritiske
til at bruk av vikarbyråer skulle være tillatt i helsevesenet. Målet
med de nye reglene var nettopp å øke bruken av faste ansettelser
og redusere bemanningsbransjens innflytelse.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner
for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer
bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt var sterkt imot at helse- og omsorgssektoren
skulle få unntak fra innleieinnstrammingene.
Dette medlem viser
til Fafo-rapporten «Høyde for fravær», der de peker på at når helse-
og omsorgssektoren minimumsbemanner, fører dette til overtidsbruk, høy
grad av innleie og stor belastning på de ansatte. Fafo-rapporten
peker på at mange har gode erfaringer med å flytte vikarmidler til
fastlønn for å kunne oppbemanne i perioder der man vet og kan beregne
at det vil være behov.
Dette medlem viser
til at Representantforslag 101 S (2023–2024) fra representanter
fra Rødt om å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere behandles
i helse- og omsorgskomiteen, der det foreslås at regjeringen sikrer at
avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere
midler fra vikarbudsjett til fastlønn for å sikre robust bemanning
basert på analyser av forventet fravær og faktisk behov.