Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:97 S (2023–2024) om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 12. mars 2024 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at det er kommet to høringsinnspill til saken.

Komiteen viser til Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen), som ble inngått i desember 2022. Komiteen registrerer at representantforslaget omhandler skogforvaltning og oppnåelse av målsettingene i naturavtalen. Komiteen slutter seg til at skogbruk er en viktig næring, som forvalter et særlig naturansvar.

Komiteen viser til at det 29. mars 2023 ble fremlagt en rapport fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om kunnskapsgrunnlaget om økologisk tilstand i norsk skog. Komiteen registrerer at rapporten viser en positiv utvikling innenfor de fleste miljøparameterne direktoratene bruker for å beskrive tilstanden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at naturavtalen som ble inngått i 2022, legger opp til at partene i avtalen legger frem nasjonale handlingsplaner for naturmangfold i tråd med naturavtalen innen neste partsmøte høsten 2024, og at regjeringen jobber med tiltak her. Flertallet noterer seg informasjonen i statsrådens svarbrev om at tiltakene i handlingsplanen vil bli lagt frem som en melding til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen jobber med en rekke tiltak for skog som skal bidra til å opprettholde og forbedre økosystemet i skogen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at miljøtilstanden i norsk skog er god, og at den er i positiv utvikling. Disse medlemmer påpeker at privatpersoner eier 77 pst. av landets produktive skogsareal. Disse medlemmer mener eiendomsretten er et av samfunnets mest grunnleggende prinsipper, og at det først og fremst må være opp til skogeieren selv hvordan en forvalter egen skog. Disse medlemmer mener skogeierne skal ha rett til å råde over egen eiendom, og benytte seg av ressursene de selv eier. Disse medlemmer opplever at norske skogeiere tar ansvar for naturmangfoldet, og at det i dag allerede er lovverk som ivaretar naturmangfoldet, komplementert av en stor tilslutning til frivillig vern av skog. Disse medlemmer mener arts- og naturmangfold best skjer gjennom frivillig samarbeid med skogeierne.

Disse medlemmer viser til at skognæringen bidrar til sysselsetting og verdiskapning i store deler av landet. Et aktivt skogbruk gjennom bruk, hogst og planting er med på å skape en sterk næring, og sørger for opptak av CO₂. Disse medlemmer vil påpeke at mindre hogst av norsk skog vil føre til økt behov for import av tømmer, som igjen kan føre til økt hogst i land med svakere naturvernhensyn enn i Norge. Disse medlemmer mener derfor strenge reguleringer som vil være til hinder for aktivitet i skogbruket, er negativt fra både et nærings- og naturmangfoldsperspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til det globale Kunming–Montreal-rammeverket for naturmangfold (naturavtalen), som ble vedtatt den 19. desember 2022. Avtalen slår blant annet fast at det innen 2030 skal være «iverksatt effektiv restaurering av minst 30 pst. av arealene med forringede økosystemer», at 30 pst. av naturen skal være «effektivt bevart», og at det innenfor disse områdene skal «sikres at all bærekraftig bruk, der dette er aktuelt […] fullt ut er i samsvar med bevaringsformål».

Dette gjør naturavtalen relevant for norsk kommersielt skogbruk. Skog er samlet sett Norges mest artsrike økosystem. Av alle de 44 000 artene som er registrert i Norge, lever 60 pst. i skog, herunder nær halvparten av de truede artene på den norske rødlista fra 2021. 567 arter i skogen er kritisk eller sterkt truet, og 1 516 arter er sårbare eller nær truet.

Disse medlemmer understreker at å stanse tapet av biomangfold i skogen ikke kan løses bare med vern. Det er avgjørende at også det kommersielle skogbruket bidrar til å nå målene i naturavtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at moderne skogbruk innebærer store arealer med sterk dominans av gran og furu, få andre treslag, lik alder på trærne samt lite gammelskog og død ved. Moderne skogbruk har samtidig store hogstflater og et stort og fortsatt økende nett av skogsveier. Alt dette bidrar til at det er lite biologisk mangfold i dagens moderne produksjonsskog.

Disse medlemmer peker på at både det faktum at kommersiell skogsdrift skaper store områder med lavere artsmangfold enn i natur- og urskog, og det faktum at halvparten av rødlisteartene er skogsarter, gjør det nokså åpenbart at dagens driftsformer ikke bidrar tilstrekkelig til mål om å bevare og restaurere natur- og artsmangfold.

Disse medlemmer viser til at om Norge skal kunne oppfylle forpliktelsene om 30 pst. vern, 30 pst. restaurering og skogbruk «i samsvar med bevaringsformål» som regjeringen har påtatt seg gjennom naturavtalen, må norsk skog drives på måter som ivaretar naturmangfoldet bedre og som aktivt bygger opp igjen naturmangfold. Det må bli mål for skognæringen at den vanlige driften skal skape mer naturmangfold, ikke mindre.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjøre kommersiell skogsdrift i Norge til en aktiv bidragsyter for å oppfylle forpliktelsene i naturavtalen.»

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med skognæringen, gjennomgå Norsk PEFC Skogstandard for å sikre at standardene samlet sikrer bevaring og oppbygging av naturmangfold i skog som drives kommersielt.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at miljøhensyn i skogsdrift er regulert i forskrift om berekraftig skogbruk. Forskriften inneholder overordnede retningslinjer for skogsdriften, samt to henvisninger til Norsk PEFC Skogstandard i §§ 4 og 5:

Forskriften § 4 annet ledd lyder:

«Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Ved hogst i område der slike registreringar enno ikkje er gjennomførte, skal dei føre-var-tiltaka som er nedfelte i Norsk PEFC Skogstandard leggjast til grunn.»

Forskriften § 5 første ledd lyder:

«Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard.»

Disse medlemmer viser til at Norsk PEFC Skogstandard er en frivillig sertifiseringsordning med utgangspunkt i skogindustrien, med kriterier som er utarbeidet av 15 skog-, natur- og friluftsorganisasjoner. PEFCs kriterier er utarbeidet som kompromisser i konsensus mellom ulike interesser, inkludert skognæringen selv, blant annet NORSKOG og Norges Skogeierforbund.

Disse medlemmer har merket seg at Sabima og WWF Verdens naturfond, som er blant de 15 organisasjonene som har deltatt i arbeidsgruppen som reviderte PEFC-kriteriene i 2022, i et brev til Klima- og miljødepartementet har gitt uttrykk for at de ikke stiller seg bak PEFC-sertifiseringen som helhet. Organisasjonene mener at PEFCs krav ikke er tilstrekkelige til å sikre bærekraftig skogbruk.

Disse medlemmer viser til at PEFC er en privatrettslig avtale. Det medfører at brudd på avtalen ikke kan straffeforfølges. Brudd registreres kun som avvik, og har erfaringsmessig gitt minimale konsekvenser for sertifikatholderne i forbindelse med salg av tømmer.

Disse medlemmer mener at de mest sentrale kravene i PEFC-standarden må forskriftsfestes, og at forskrift om berekraftig skogbruk på selvstendig grunnlag må stille alle nødvendige hovedkrav til miljøhensyn som forventes av bærekraftig norsk skogbruk. Det må også være mulig å sanksjonere brudd på forskriften. Ett av tiltakene som bør forskriftsfestes, er et forbud mot hogst i hekketiden, subsidiært et forbud mot hogst og andre skogbrukstiltak i hekketiden i skog med høy tetthet av hekkende fugl.

Disse medlemmer mener at det bør innføres en generell meldeplikt for hogst, subsidiært at det tydeliggjøres i skogbruklova § 11 at alle kommuner står fritt til å innføre meldeplikt på hogst og andre skogbruktstiltak på de arealer og for de formål kommunen selv ønsker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere forskrift om berekraftig skogbruk med mål om at forskriften på selvstendig grunnlag stiller alle nødvendige hovedkrav til miljøhensyn som forventes av skogbruket, og at forskriften eksplisitt legger til rette for straffeforfølgelse av grove brudd.»

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste et forbud mot hogst i hekketiden.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ta inn en generell meldeplikt for hogst i skogbrukslova § 11.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring i skogbrukslova § 11 som gjør det uttrykkelig at alle kommuner står fritt til å innføre meldeplikt på hogst og andre skogbruktstiltak på de arealer og for de formål kommunen selv ønsker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i dag finnes en rekke statlige subsidier som bidrar til å svekke naturverdiene i skogen. De viktigste eksemplene er tilskuddene til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket, samt enkelte av tiltakene under Landbrukets utviklingsfond (LUF). Tilskudd til hogst i bratt terreng, tilskudd til skogsbilveier, tilskudd til tettere planting og tilskudd til gjødsling kan alle bidra til å svekke naturverdiene i skogen. I tillegg er klimaeffekten av gjødsling omdiskutert, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dersom skogbruket skal gi et positivt bidrag til å oppfylle målene i naturavtalen, i stedet for å motvirke dem, må slike støtteordninger innrettes og styres mer etter mål om bevaring og oppbygging av naturmangfold.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilskuddsordningene under verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket og Landbrukets utviklingsfond (LUF), med mål om å fase ut subsidier til skogbruk som bidrar til svekket naturtilstand i produksjonsskog, herunder tilskudd til drift i vanskelig terreng, tilskudd til skogsbilveier, tilskudd til tettere planting og tilskudd til gjødsling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det offentlige eier store skogarealer gjennom Statskog SF, Forsvarsbygg og Opplysningsvesenets fond. I tillegg er en del skog eid direkte av norske kommuner.

Disse medlemmer viser til at Statskog SF, som er heleid av staten gjennom Landbruks- og matdepartementet, er landets største skogeier med om lag seks pst. av det samlede produktive skogarealet i Norge. Disse medlemmer mener det offentlige har et særskilt ansvar for å få drive skogarealene i tråd med naturavtalen, og for å innføre driftsmetoder som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand.

Disse medlemmer viser til at Stortinget under behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) vedtok at ti pst. av skogen i Norge skal vernes, jf. Innst. 294 S (2015–2016). Målet ble satt under forutsetning av at dette skulle gjelde all skog og at det skulle skje gjennom vern av offentlig eid skog, og frivillig vern av privateid skog. Hvis dagens vernetempo fortsetter, vil det ta flere tiår før skogvernmålet er nådd. Likevel bruker staten betydelige deler av skogvernbudsjettet på vern i statens egne skoger, først og fremst gjennom Statskog SF.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at staten, gjennom Landbruks- og matdepartementet, tar utbytte fra Statskog SF. Kombinasjonen av utbetalingen av skogvernmidler på den ene siden og utbytte på den andre siden innebærer i praksis at midler som settes av til frivillig skogvern på Klima- og miljødepartementets budsjett, brukes på inntektssiden på Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at vederlagsfritt vern av statens egne skoger vil frigjøre midler i skogvernbudsjettet, slik at private grunneiere slipper å vente lenge på avklaring av skogvern. Samtidig bør staten begrense utbyttet i de årene Statskog SF ellers ville hatt rett på skogvernerstatning, for å unngå at skogvern blir en økonomisk belastning for selskapet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at skogarealer eid av Statskog SF som er aktuelle for vern, skal vernes vederlagsfritt.»

«Stortinget ber regjeringen redusere utbyttet fra Statskog SF i år der selskapet verner nytt skogareal.»