Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Mani Hussaini, leiaren Ingvild Kjerkol, Stein Erik
Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, frå
Høgre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
frå Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og
Hans Inge Myrvold, frå Framstegspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, frå
Raudt, Sofie Marhaug, frå Venstre, Ola Elvestuen, frå Miljøpartiet Dei
Grøne, Une Bastholm, og frå Kristeleg Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
legg til grunn at dei vedtekne rovviltforlika i Stortinget legg
rammene for gjeldande rovviltpolitikk, blant anna det at norsk rovviltforvaltning
skal skje innan rammene av konvensjonen om vern av ville europeiske
planter og dyr og deira naturlege leveområde (Bernkonvensjonen),
føresegnene i naturmangfoldlova og den todelte målsettinga. Lov
om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) inneheld
ei rekke føresegner som gjeld for rovviltforvaltninga.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Kristeleg Folkeparti,
understrekar viktigheita av å sikre tydelig geografisk differensiering mellom
rovvilt og beitedyr. Fleirtalet legg
til grunn at forvaltning av rovdyr skal byggje på vitenskapeleg
og erfaringsbasert kunnskap, lokal forvaltning, respekt for eigedomsrett
og enkeltmenneska og lokalsamfunna sin livskvalitet.
Fleirtalet syner
til at Stortinget har fastsett bestandsmåla for dei fire store rovdyra
gjennom to rovviltforlik og behandling av Meld. St. 21 (2015–2016)
Ulv i norsk natur.
Fleirtalet syner
til at Stortinget i 2020 behandla Prop. 90 L (2019–2020), Innst.
305 L (2019–2020) Endringar i naturmangfoldloven, der blant anna
den regionale forvaltningsmodellen for rovvilt var eit tema for evaluering.
Proposisjonen inneheldt framlegg til både ny inndeling av rovviltregionane
og tilhøyrande regionale bestandsmål for dei ulike rovdyrartene,
men stortingsfleirtalet vedtok å oppretthalde tidlegare inndeling av
rovviltregionene.
Fleirtalet syner
til at nemndene si rolle og mandat er nedfelt i rovviltforskrifta
§ 5 første ledd:
«I hver forvaltningsregion skal en rovviltnemnd
ha hovedansvaret for forvaltningen av gaupe, jerv, bjørn og ulv.
Rovviltnemnden skal gjennomføre vedtatt nasjonal rovviltpolitikk
innenfor sin region, og skal ha nær kontakt med berørte kommuner
og organisasjoner.»
Vidare skal rovviltnemndene utarbeide ein regional
forvaltningsplan for rovvilt der forvaltningsområda vert fastsett
slik at ein i praksis definerer den geografiske differensieringa
mellom beitedyr og rovvilt. Dei regionale forvaltningsplanane skal
sendast til uttale hjå både Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet
før dei vert vedtekne av rovviltnemnda for å sikre samsvar mellom planane
og nasjonal vedteken politikk innanfor direktorata sine ansvarsområde.
Fleirtalet syner
til at staten har ei rolle i utforminga av sonene gjennom Miljødirektoratet
og Landbruksdirektoratet si rolle i utarbeiding av dei regionale bestandsplanane,
der også dei nasjonale rovdyrfaglege og nasjonale landbruksfaglege
omsyna vert vurdert.
Fleirtalet syner
til at Stortinget sitt bestandsmål for ulv har vorte nådd i alle
åra etter at målet vart fastsett av Stortinget i 2016. Fleirtalet registrerer at regjeringa
i si forvaltning av ulv har lagt seg innanfor intervallmålet på
4–6 ynglingar. Fleirtalet merkar seg
at ei skjerpa forvaltning har stått seg rettsleg, jf. høgsterett sin
dom av 16. mai 2023, HR-2023-936-A. Fleirtalet syner
vidare til at Miljødirektoratet har vurdert bestandsmålet og tilrår
å ikkje redusere dette. Fleirtalet registrerer
at statsråden i sitt svarbrev skriv at regjeringa har ein eventuell
reduksjon til vurdering.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enige i
at vi skal ha en levedyktig bestand av store rovdyr i Norge, men
at det også må være gode forhold for beitenæring i hele landet.
Disse medlemmer viser
til at ulv er et stort debattområde innen rovviltforvaltningen,
og registrerer at dagens mål om 4–6 ynglinger og egen ulvesone har skapt
store konflikter. Det bør gi grunnlag for en ny vurdering og endring. Disse medlemmer viser til at regjeringen
utreder en reduksjon i bestandsmålet som ses i sammenheng med avgrensning
av ulvesonen, og at dette legges frem for Stortinget dersom det
legges opp til en endring. Disse medlemmer viser
til brev fra statsråden til komiteen som uttrykker at det er en
utfordring å forvalte jervebestanden i samsvar med gjeldende bestandsmål,
og registrerer at bestandsstatus for jerv er langt høyere enn vedtatt
bestandsmål (rovdata.no). Dette forårsaker svært stor skade for
beitenæringen, og det er særlig utfordrende for den samiske tamreinnæringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringens
utgangspunkt er å utrede en reduksjon i bestandsmålet for jerv og
legge dette frem for Stortinget dersom konklusjonen blir at bestandsmålet
bør endres. Disse medlemmer merker seg
også at det kan bli aktuelt å vurdere bestandsmålene for gaupe.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser ellers til Fremskrittspartiets
representantforslag 31 S (2021–2022), der disse
medlemmer blant annet foreslo at regjeringen skulle rullere
og revurdere rovviltforliket av 2011med fokus på at bestandsmålene
skal holdes.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ønsker en landbrukspolitikk
som fremmer økt sjølforsyning, kortreist mat og mindre import av
kraftfôr. Norsk kjøtt- og melkeproduksjon skal i størst mulig grad
bygge på egne ressurser, spesielt grovfôr, gjennom grasproduksjon
og beite. Dette er viktig for både en god distriktspolitikk og god
miljøpolitikk.
Disse medlemmer peker
imidlertid på at vi også har klare forpliktelser til å sikre levedyktige
bestander av de store rovdyrene. Men det er viktig at dette skjer uten
at det risikeres høyere tapstall av sau og tamrein. Disse medlemmer ønsker ikke at nyetableringer
av ulv og bjørn skal skje i områder der det er tamrein eller husdyr.
Store rovdyr og beitedyr kan ikke være på samme sted til samme tid.
Derfor er soneforvaltningen viktig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
regjeringens tolkning av bestandsmålene som et maksimumsmål er en
feiltolkning, og at dette ikke har dekning fra Stortingets tidligere
rovdyrforlik. Tolkningen av bestandsmålet som et maksimumsnivå gjør
at man får unødvendige uttak av rovdyr som ikke er i konflikt med
beitedyr, samtidig som bestandene holdes nede på nivåer som innebærer
at de er truet eller kritisk truet.
Disse medlemmer mener
det er problematisk at vi har bestandsmål som over tid sørger for
at rovdyrene holder seg på rødlista, og mener det er store muligheter
til å øke antall rovdyr i områder som ikke er i konflikt med beitedyr.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at forvaltningen tolker bestandsmålene for rovdyr som minimumsmål, ikke
maksimumsmål.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om bestandsmål
som sikrer en levedyktig bestand av rovdyrene, samt sikrer økt bruk
av utmarksbeite.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at rovdyr hører
hjemme i norsk natur, og at vi har et ansvar for å ta vare på disse. Disse medlemmer påpeker at naturmangfoldloven
ligger fast og beskytter det biologiske mangfoldet, inkludert rovdyr,
i norsk natur. Disse medlemmer mener
bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv i dag er for lave, noe som
reflekteres i deres status på den norske rødlista, der ulv er klassifisert
som kritisk truet og de andre tre artene er sterkt truet. Disse medlemmer mener det er nødvendig
med en moderat økning i bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe i
tråd med naturfaglige anbefalinger for å sikre disse artene bedre
innenfor rovdyrpolitikkens todelte målsetting om å ivareta både
beitenæring og rovdyr.
Disse medlemmer mener
det er fullt mulig å redusere konfliktnivået rundt beitedyr og rovdyr
samtidig som rovdyrbestandene økes. Dagens soneforvaltning opprettholdes
der man har beiteprioriterte og rovdyrprioriterte soner, men disse medlemmer mener noen soner bør
utvides for bedre å ivareta rovdyrenes naturlige bevegelser og leveområdepreferanser. Disse medlemmer mener rovdyr bør forvaltes
over større og mer sammenhengende områder slik at artene i større grad
kan oppfylle sin rolle som nøkkelarter i norske økosystemer, i tråd
med FNs naturavtale. Rovdyrsonene må være både store nok og økologisk
funksjonelle, slik at bestandsmålene kan oppnås. I regionale forvaltningsplaner
om store rovdyr må det i større grad fokuseres på forebyggende og
konfliktdempende tiltak som er rettet mot å fremme bedre sameksistens
mellom store rovdyr og mennesker.
Disse medlemmer understreker
at Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, som er en forpliktende
internasjonal avtale. Norge har etter Bernkonvensjonen en forpliktelse
til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk
natur. I tillegg har Norge signert det globale Kunming-Montreal-rammeverket
for naturmangfold (Naturavtalen), som skal sørge for at en får mer
natur og tar bedre vare på biologisk mangfold. Naturavtalen forsterker
ansvaret for å sikre overlevelsen til alle naturlig tilhørende arter
i Norge og deres økologiske funksjon.
Disse medlemmer understreker
at ulv er et av Norges mest utryddingstruede pattedyr, og at moderat økning
i bestandsmålet og en utvidelse av ulvesonen vil bedre muligheten
for at ulv blir en mer livskraftig art i norsk natur.
Disse medlemmer fremhever
at et nytt bestandsmål på 8–12 ungekull av ulv i Norge, inkludert grenserevir,
hvorav minst seks er helnorske ynglinger, vil være et tiltak i tråd
med intensjonen i Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og den todelte
målsettingen. Disse medlemmer påpeker
at genetiske analyser viser at den sørskandinaviske ulvestammen
i Norge og Sverige er sterkt preget av innavl. Et økt bestandsmål vil
derfor ikke gjøre ulven livskraftig i norsk natur, men vil være
et viktig bidrag til en mer levedyktig sørskandinavisk bestand.
Disse medlemmer viser
til at før 2020 ble familiegrupper med ulv med mer enn 50 pst. av
reviret innenfor ulvesonen forvaltet som familiegrupper innenfor
ulvesonen, slik at ikke enkeltdyr risikerte å bli skutt i forbindelse
med lisensjakt utenfor ulvesonen. Disse medlemmer påpeker
at stortingsflertallet fjernet muligheten for å opprette midlertidige
buffersoner for ulv for å sikre disse familiegruppene, med den konsekvens
at ulvesonen i praksis har blitt betydelig redusert fordi ulv i
familiegrupper med revir som strekker seg ut over den vedtatte ulvesonen,
blir skutt når de beveger seg ut over den formelle grensen for ulvesonen. Disse medlemmer foreslår å gå tilbake
til tidligere praksis der ulverevir med mer enn 50 pst. innenfor
ulvesonen ble forvaltet som familiegrupper innenfor ulvesonen, og
familiegrupper med mindre enn 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen
ble regnet som utenfor ulvesonen.
Disse medlemmer påpeker
at all erfaring viser at ulv innenfor ulvesonen gjør liten skade
på beitedyr, og at skadeomfanget utenfor ulvesonen i hovedsak har sammenheng
med streifulv som vandrer fra Sverige, og grenserevir.
Disse medlemmer understreker
at jerv er en norsk ansvarsart, det vil si en art som Norge har
et særlig ansvar for å beskytte, fordi mer enn 25 pst. av den europeiske
bestanden finnes her i landet. Skal jervebestanden bli livskraftig
i Norge, må bestanden økes, og det må tillates at flere ungekull
overlever. Disse medlemmer foreslår
å øke bestandsmålet for jerv til minimum 64 ynglinger hvert år.
Disse medlemmer påpeker
at det benyttes hiuttak som virkemiddel for å holde bestanden nede
fordi jerv er vanskelig å jakte på. Av dyreetiske grunner er disse medlemmer kritisk til slike uttak
av jerv og mener at slike hiuttak av jerv bør reduseres.
Disse medlemmer påpeker
at det er påvist skrantesyke på enkelte villrein på Hardangervidda
i tillegg til forekomster av fotråte som særlig angriper kalver.
Sykdomstilstanden er smertefull, og dyr med fotråte er vanligvis
svært halte. Disse medlemmer påpeker at
jerv livnærer seg blant annet av å ta syke og skadde villrein og
hindrer smitteoverføring av sykdom mellom dyr, en rolle ingen rovdyr
på Hardangervidda i dag fyller. Disse medlemmer viser
til at mangelen på naturlige predatorer som jerv på Hardangervidda
gjør at det i dag er et økosystem i ubalanse. Disse
medlemmer påpeker at det å åpne opp Hardangervidda som leve-
og yngleområde for jerv vil bidra til å gjenopprette balanse i det
biologiske mangfoldet på Hardangervidda og bidra til å holde villreinstammen
frisk og sunn. Dette kan gjennomføres uten aktiv utsetting av jerv,
ved å tillate at jerv som vandrer inn naturlig kan etablere seg. Disse medlemmer påpeker at jerv på Hardangervidda
vil gjøre det enklere for fjellrev å etablere seg, siden fjellrev
delvis livnærer seg av kadavre som er etterlatt av jerv i høyfjellet.
Disse medlemmer understreker
at gaupe er det eneste kattedyret som lever vilt i Skandinavia,
og at den er sterkt truet i Norge. Disse medlemmer viser
til rovviltforliket fra 2011 som fastsatte et bestandsmål for gaupe
på 65 ungekull. Disse medlemmer påpeker at
jakt er den viktigste negative påvirkningsfaktoren på bestandsutviklingen
av gaupe i Norge. I likhet med de andre store rovdyrene utføres
det regulert kvotejakt på gaupebestandene i Norden. I tillegg påvirker
ulovlig jakt bestanden negativt. Disse medlemmer mener
bestandsmålet for gaupe i Norge bør økes til 75 ungekull hvert år.
Disse medlemmer påpeker
at bjørnebinner i Norge har leveområder som ligger opptil områdene med
binner i Sverige, Finland og Russland. De lever derfor hovedsakelig
i de fem avgrensede områdene Pasvik, Anárjohka, Indre Troms, østlige
Nord-Trøndelag og østlige Hedmark. Hannbjørner bruker større områder
enn binnene og kan streife over store områder. Disse medlemmer viser
til det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ungekull for bjørn,
som ble vedtatt i rovviltforliket i 2011. Disse
medlemmer påpeker at bestandsmålet aldri har blitt nådd. Sonene
som er satt av til bjørn, er flere steder små og fragmenterte og
ikke godt nok tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.
Det er derfor vanskelig å unngå at bjørn vandrer inn i beitesoner
med påfølgende tap av beitedyr.
Disse medlemmer merker
seg at forslagene som fremmes, får støtte fra høringsinstansene
WWF, NOAH og Naturvernforbundet. Disse medlemmer viser
videre til at de høringsinstansene som ikke støtter forslaget, representerer
næringsinteresser som i stor grad setter egne behov foran naturfaglige
anbefalinger og sunne økosystem.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sette bestandsmålet for ulv i Norge til minst 8–12 årlige ulvekull,
inklusive grenserevir, hvorav minst seks helnorske ynglinger.»
«Stortinget ber regjeringen sette
bestandsmålet for den norske ansvarsarten jerv i Norge til minst
64 ungekull av jerv.»
«Stortinget ber regjeringen sette
bestandsmålet for gaupe i Norge til minst 75 ungekull av gaupe.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
reetablere prinsippet om en midlertidig utvidelse av ulvesonen for
å skjerme familiegrupper med minst 50 pst. av reviret innenfor ulvesonen
fra å skytes under lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen.»
«Stortinget ber regjeringen utvide
sonen for jerv, slik at jerv kan etablere seg som en naturlig del
av økosystemet innenfor Hardangervidda nasjonalpark.»
«Stortinget ber regjeringen, der
det er nødvendig, vedta soner for leveområder for bjørn som er bedre
tilpasset bjørnens naturlige leveområder og vandringsmønstre.»
Komiteens
medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede en utvidelse av ulvesonen, og komme tilbake til Stortinget
med forslag som gjør at Norge tar et større ansvar for en levedyktig skandinavisk
ulvebestand.»
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Framstegspartiet
og Kristeleg Folkeparti, viser til framlegget om å reetablere
jerv på Hardangervidda. Fleirtalet meiner
dette bryt med Stortingets tidlegare rovviltforlik og mål om tydeleg
soneforvaltning og tydeleg geografisk differensiering mellom rovvilt
og beitedyr. Hardangervidda er av stor landbruksmessig verdi og
inneheld store beiteressursar som må nyttast for å nå Stortinget
sitt mål om opptrapping av norsk matproduksjon. Fleirtalet viser
òg til at villreinstammen på Hardangervidda er klassifisert i raud
sone etter kvalitetsnorma for villrein. Stammen på Hardangervidda
si klassifisering baserer seg på låge kalvevekter, dårleg arealutnytting
og dårlege trekkpassasjar (NINA-rapport 2126). Fleirtalet viser
til at bestanden av jerv har lege over bestandsmåla i dei seinare
åra. Fleirtalet kan ikkje sjå at det
føreligg fagleg grunnlag for at reetablering av jerv eller generelt
auka rovvilttrykk på Hardangervidda vil bidra til betra kondisjon
og redusert sjukdomspress (skrantesjuke) eller auka arealbruk.
Vidare viser fleirtalet til
at regjeringa har varsla ei vurdering av reduksjon av bestandsmåla
for jerv i dei nordlegaste fylka. Fleirtalet legg
til grunn at dette ikkje medfører flytting av bestandsmål, men avgrensar seg
til ein reell reduksjon.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter en
utredning av en utvidelse av ulvesonen, men mener at en slik utvidelse må
skje i områder uten beitedyr og tamreindrift.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en utvidelse av ulvesonen i områder uten beitedyr og tamreindrift,
og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at ulvesonen kun
utgjør fem pst. av Norge, og at ulvene som lever i faste revirer
inne i sonen, i stor grad holder seg innenfor sine egne revirer
og i liten grad beveger seg inn i beiteområder, selv om det selvsagt
finnes unntak. Tap av beitedyr til rovdyr i ulvesonen er derfor
lave. Disse medlemmer vil påpeke at
de faste, etablerte revirene i ulvesonen også vil kunne hindre at
streifdyr fra den svenske ulvebestanden passerer gjennom sonen og
inn i beiteområder. Å ta ut ulvefamilier som har etablert seg i
sonen, vil ikke nødvendigvis gi lavere beitedyrtap på Østlandet,
men kan derimot gi motsatt effekt. Hornmoen-flokken i Elverum er
et eksempel på at det ble tatt ut en hel flokk, selv om flokken
ikke hadde drept en eneste sau.
Disse medlemmer anerkjenner
at de lave tapene av beitedyr til rovdyr inne i ulvesonen skyldes
at landbruksnæringen i området har gjort et omfattende arbeid med
tilpasninger som inngjerding, og at muligheten til å drive utmarksbeite
er sterkt redusert i disse områdene. Disse
medlemmer mener imidlertid at utfordringene knyttet til rovdyr
i dette området uansett vil være store, gitt tettheten av ulv på
den svenske siden av grensen. Det er derfor klok politikk å ha en
ulvesone i dette området med en større bestand som gir et mer reelt
bidrag til en livskraftig sørskandinavisk ulvestamme.
Disse medlemmer konstaterer
at dagens rovdyrpolitikk innebærer at ulvebestanden holdes på et
så lavt nivå at den klassifiseres som kritisk truet på norsk rødliste
for arter. Det er sterk nedgang i den norske ulvebestanden, og antallet
ulv i Norge er under 100 for første gang på syv år. Genetiske analyser
har vist at ulven i Norge og Sverige er preget av innavl. Den lave
genetiske variasjonen kan blant annet gi lavere reproduksjon og
lavere overlevelse av valper eller en kombinasjon av begge deler.
Rovdata opplyser at gjennomsnittlig innavlsnivå for ynglende par
er i underkant av helsøskenparring i en større bestand. Disse medlemmer vil peke på at alle de
fire store rovdyrene i utgangspunktet er fredet, og at naturmangfoldloven
slår fast at arter som hører hjemme i Norge, skal forekomme i levedyktige
bestander. Disse medlemmer konstaterer
at dette ikke følges opp i dag.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem endringer i rovdyrpolitikken som sikrer at rovdyrene som hører hjemme
i Norge, i større grad forvaltes etter faglige prinsipper som sikrer
at artene forekommer i levedyktige bestander.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
den planlagte lisensjakten på ulv i ulvesonen i sesongen 2024/2025.»