Oversikt over fiskeriavtalane
Noreg inngår vanlegvis fire typar internasjonale
fiskeriavtalar: tosidige avtalar, trepartsavtalar, kyststatsavtalar
og avtalar i regionale fiskeriforvaltingsorganisasjonar (RFMO-ar).
Noreg inngår tosidige avtalar med Russland,
EU, Storbritannia, Færøyane, Island og Grønland. Avtalane med Russland
og trepartsavtalen med EU og Storbritannia er dei mest omfattande
og gjeld felles forvalting av bestandane vi deler i høvesvis Barentshavet
og Nordsjøen. I tillegg blir det avtalt gjensidig løyve til å fiske
i fiskerisona til den andre parten og byte av kvotar. EU er forhandlingspart
på vegner av Sverige og Danmark i avtalane om regulering av fisket
i Skagerrak og Kattegat og om svensk fiske i Noregs økonomiske sone.
Avtalane med Færøyane, Grønland og Island gjeld først og fremst
kvotebyte. Kvotebytet har tradisjonelt vore ei vidareføring av tidlegare
fiskemønster hos partane, men nivået avheng òg av variasjonar i
storleiken på dei ulike bestandane. Avtalane omfattar dessutan kontrollsamarbeid
og i ulik grad forskingssamarbeid.
Dei største bestandane i Norskehavet er makrell, norsk
vårgytande sild og kolmule. Dette er bestandar som vandrar mellom
sonene til fleire statar. Dei blir difor forvalta gjennom fleirsidige
avtalar, såkalla kyststatsavtalar, mellom statane som har bestanden
i sonene sine. Noreg er òg part i ein trepartsavtale om forvaltinga
av lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen, og er som fjernfiskenasjon
deltakar i prosessen om fordeling og regulering av uer i Irmingerhavet
mellom Færøyane, Grønland og Island.
FN-avtalen om fiske på det opne havet pålegg
kyststatane og statar som fiskar i internasjonalt farvatn, å ta del
i regionalt samarbeid om forvaltinga av vandrande fiskebestandar.
RFMO-ane søkjer å kombinere ei langsiktig bevaring og best mogleg
utnytting av fiskeressursane i konvensjonsområda sine. Det skjer
gjennom regulering av fisket, miljøtiltak og kontrollsamarbeid. RFMO-ane
har mellom anna vore viktige arenaer i kampen mot ulovleg, urapportert
og uregulert fiske (UUU-fiske). Dei ulike organisasjonane for fiskeriforvalting som
Noreg deltek i, er nærmare presenterte i kapittel 3 i meldinga.
I kapittel 2 i meldinga gjev departementet ei
kort innføring i tema som er viktige i det internasjonale fiskerisamarbeidet:
Det havrettslege rammeverket, den vitskaplege rådgjevinga og dei
internasjonale havmiljøprosessane legg viktige premissar for dei
årlege fiskeriavtalane. Regjeringa omtaler dessutan det internasjonale
samarbeidet mot UUU-fiske og fiskerikriminalitet.