Komiteens merknader
Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland,
Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend
Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet,
Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård
Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein,
fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad,
og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:87
S (2023–2024) om å gi flere mulighet til å få barn.
Komiteen viser til
at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til
komiteen av 29. februar 2024. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen. Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det
innen fristen kom inn fire høringssvar.
Komiteen viser til
at vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon
av kjønnsceller reguleres av bioteknologiloven.
Komiteen viser til
statsrådens svarbrev til komiteen, der det vises til at regjeringen
ønsker en evaluering av bioteknologiloven. Statsråden viser til
at Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal
«kartlegge status og beskrive utviklingstrekk
på fagområdene loven regulerer»
med frist 1. mai 2025. Bioteknologirådet har
fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene
som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innen
bioteknologilovens fagområder, med samme frist.
Komiteen viser til
at kvinnen eller paret i dag kan få finansiert inntil tre forsøk
på assistert befruktning per barn gjennom den offentlige helsetjenesten.
Det finnes offentlige tilbud om assistert befruktning i alle helseregioner.
Behandling med donoregg tilbys foreløpig kun på St. Olavs hospital.
Komiteen viser til
at Barne- og familiedepartementet arbeider med å følge opp forslaget
til barnelovutvalget i NOU 2020:14 Ny barnelov. I likhet med dagens
barnelov, vil den nye barneloven både gjelde barn som er født i
Norge og barn som er født i andre land, herunder barn født av surrogatmødre
i utlandet.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til
at vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon
av kjønnsceller reguleres av bioteknologiloven. Flertallet er
opptatt av en god reproduktiv helse, og av at kvinner og par som
trenger medisinsk behandling, som in vitro-fertilisering (IVF), for
å kunne få barn, får forsvarlig og god hjelp i den offentlige helsetjenesten.
Flertallet viser
til at helse- og omsorgsministeren har gitt Helsedirektoratet i
oppdrag om blant annet å
«kartlegge status og beskrive utviklingstrekk
på fagområdene loven regulerer»
med frist 15. mai 2025.
Flertallet viser
også til at Bioteknologirådet har fått i oppdrag å drøfte de etiske
og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og
teknologiske utviklingen innen bioteknologilovens fagområder, med
samme frist.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil
sette i gang en evaluering av bioteknologiloven.
Disse medlemmer vil
avvente evalueringene og drøftingene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Stortinget sist vedtok endringer i
bioteknologiloven i 2020 (Prop. 34 L (2019–2020)). Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å legge føre-var-prinsippet
til grunn når bioteknologiloven skal evalueres og endringer eventuelt
skal vurderes. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å se på hele bioteknologiloven under ett dersom det
skal gjøres endringer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet tilkjennegir sin støtte til representantforslagets
forslag 1, 2 og 4. Vedrørende forslag 3 viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets partiprogram, hvor partiets medlemmer stilles
fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke
entydig dekkes av partiprogrammet.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig
at alle barn har stabile og trygge rammer rundt sin oppvekst. Dette medlem mener samfunnet har et ansvar
for å sikre gode rammer rundt alle familier. Dette
medlem mener samtidig det er viktig at føre-var-prinsippet
legges til grunn i en teknologisk og medisinsk utvikling som går
stadig raskere, og at biologien ikke bør være irrelevant når bioteknologifeltet
utformes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at føre-var-prinsippet
særlig bør vektlegges i spørsmål som regulerer medisinsk forskning
som kan ha uheldige og irreversible konsekvenser for våre etterkommere.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
at såkalt altruistisk surrogati kan være problematisk, fordi frivillighetens
grenser kan tøyes av både økonomiske, men også emosjonelle og sosiale
årsaker. Disse medlemmer viser til at
både svangerskap og fødsel innebærer fysisk risiko for barnets og
kvinnens helse.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at biologiske
og psykologiske faktorer gjør at det knyttes både emosjonelle og
fysiologiske bånd mellom den gravide og fødende kvinnen og barnet. Disse medlemmer viser til at mange benytter
surrogati i utlandet, og mener dette tilsier at myndighetene må
handle for å hindre en utvikling der surrogati brukes i stadig større
grad og blir normalisert. Disse medlemmer mener
samtidig det er viktig å sikre alle barn en trygg og stabil oppvekst,
og at alle familier møtes med respekt.
På det grunnlag fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
tiltak som kan bidra til å innskrenke muligheten nordmenn har for
å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det
nasjonale forbudet mot surrogati.»
Disse medlemmer mener
det er viktig at samfunnet legger til rette for at alle kan få de
barnene de ønsker seg, når de ønsker seg dem. Det innebærer blant annet
gode økonomiske rammer rundt alle som blir foreldre, og en mer fleksibel
hverdag for familiene. Det er også viktig at gravide og nybakte
foreldre får en god oppfølging fra helsetjenesten i en etableringsfase
som kan oppleves sårbar.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at metoder for
assistert befruktning som berører menneskelivets begynnelse, må
vurderes med aktsomhet. Disse medlemmer viser
til FNs barnekonvensjon artikkel 7, der det slås fast at barn har
rett til
«å kjenne sine foreldre og få omsorg
fra dem»,
og mener barns rett til å kjenne sitt opphav
er det mest tungtveiende argumentet. Disse
medlemmer mener det ikke bør være tillatt med samtidig egg-
og sæddonasjon, såkalt dobbeldonasjon.