Kunnskapsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til endringer i lov 3. juni 2005 nr. 57 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) §§ 9 og 10.

Forslaget om endringer i utdanningsstøtteloven § 9 har bakgrunn i at regjeringen i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge varslet endringer i utdanningsstøtteordningene, slik at korte og fleksible utdanningstilbud kan gi rett til lån. I utredningen av låneordningen er det lagt til grunn at lånet skal kunne belastes med renter fra utbetalingen. Dette forutsetter at utdanningsstøtteloven § 9 endres slik at det kan beregnes renter av utdanningslån fra utbetalingstidspunktet. Fordi en renteberegning fra utbetalingstidspunktet vil ha budsjettkonsekvenser, vil det være Stortinget som vedtar når det skal beregnes renter av lån til utdanning gjennom behandlingen av statsbudsjettet.

Forslaget til endringer i utdanningsstøtteloven § 10 innebærer at det kan fastsettes ordninger for ettergivelse av utdanningsgjeld også for andre formål enn de som er spesielt nevnt i § 10. I proposisjonen er det vist til at ettergivelse av utdanningsgjeld i noen tilfeller brukes som et virkemiddel for å nå politiske mål. I tillegg foreslås begrepet «tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms» tatt inn i utdanningsstøtteloven § 10. Departementet viser til at dette er et innarbeidet begrep som omfatter alle kommuner i Finnmark, samt følgende syv kommuner i Nord-Troms: Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord.

Forslagene til endring i utdanningsstøtteloven har i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser nå. Konsekvensene av eventuell innføring av nye ordninger for lån eller for sletting av gjeld vil gå fram av regjeringens forslag til statsbudsjett.