Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at departementet i denne proposisjonen foreslår følgende endringer i svalbardmiljøloven: 1) I § 30 foreslås det å innføre et nytt forbud mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden. 2) I § 30 og § 30 a foreslås det å innføre et forbud mot å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn og innføre et avstandskrav til isbjørn på 300 meter og at kravet økes til 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni. Det foreslås også en tilbaketrekningsplikt om isbjørn påtreffes nærmere enn avstandskravet. 3) I § 96 a foreslås det å utvide adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr. 4) I § 51 foreslås det å åpne for at myndigheten til å gi forskrifter om gebyr for behandling av private planforslag kan delegeres til Longyearbyen lokalstyre. 5) I § 64 foreslås det å presisere innholdet i opprydnings- og tilbakeføringsplikten etter nedlagt eller stanset virksomhet, å innføre krav om en opprydningsplan ved opphør av virksomheten og å gi ny hjemmel for Sysselmesteren på Svalbard til å pålegge nødvendige miljøtiltak ved stans av virksomheter. 6) I tillegg foreslås det endringer i bestemmelsene om tilsyn, håndheving og sanksjoner under ulike paragrafer i loven for at myndigheten skal kunne delegeres.

Komiteen viser til at de overordnede målene i svalbardpolitikken har vært uendret gjennom en årrekke, og at disse ligger fast. Komiteen viser videre til at bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av hovedmålene med norsk svalbardpolitikk, og at Stortinget blant annet i behandlingen av svalbardmeldingen i 2016 fastslår at dette målet fortsatt må være et av de overordnede målene med svalbardpolitikken. I Meld. St. 32 Svalbard (2015–2016) fremgår det:

«Innenfor de rammer traktats – og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser.»

Komiteen viser til at et annet av de overordnede målene med norsk svalbardpolitikk er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, og at Meld. St. 32 Svalbard (2015–2016) påpeker at «[e]n fortsatt utvikling innen eksisterende virksomhet slik som reiseliv, forskning og høyere utdanning» vil bidra til å nå dette målet. Ved behandlingen av denne meldingen i 2016 ble viktigheten av reiselivsnæringen som bidragsyter til samfunnet på Svalbard understreket (Innst. 88 S (2016–2017)):

«Komiteen viser til meldingens grundige omtale av reiselivsnæringen, og deler regjeringens syn på viktigheten av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for næringen. Reiselivsnæringen er som det fremgår av lokalstyrets uttalelse, en vesentlig del av den nåværende og fremtidige verdiskapningen i Longyearbyen.»

Komiteen er kjent med at regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om Svalbard som etter planen skal legges frem for Stortinget i vårsesjonen, og imøteser denne.

2.1 Forbud mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden

Komiteen merker seg at begrunnelsen for forbudet mot bruk av droner i nærheten av fuglefjell i hekketiden (§ 30) er at dette kan medføre store forstyrrelser for et stort antall hekkende fugler og vil kunne påvirke sjøfuglenes hekkesuksess, overlevelse og fremtidig reproduksjon. Flere sjøfuglarter på Svalbard er rødlistet. Komiteen merker seg at det var noen innvendinger mot forbudet i høringsrunden til departementet, men at departementet ikke har tatt disse til følge. Det har ikke kommet noen høringsinnspill til komiteens behandling på dette punktet.

2.2 Forbud mot å unødig forstyrre, lokke til seg eller forfølge isbjørn samt avstandskrav

Komiteen merker seg at gjeldende rett (§ 30 a) forbyr aktive handlinger som å lokke til seg, forfølge eller oppsøke isbjørn når isbjørnen faktisk blir «forstyrret». Forslaget til lovendring vil innebære en vesentlig innstramming av gjeldende rett ved at den aktive handlingen (lokke til seg, forfølge, etc.) blir forbudt uavhengig av om isbjørnen faktisk blir forstyrret eller ikke. Departementet foreslår også et generelt avstandskrav på 300 meter, men på 500 meter i perioden 1. mars til 30. juni. Dette er en lemping i forhold til forslaget fra Miljødirektoratet, som var på 500 meter. Det innføres en plikt til å trekke seg unna om isbjørnen oppdages nærmere enn avstandsgrensen, med et unntak for bebodde områder slik som forskningsstasjoner, hytter og telt.

Komiteen merker seg at innstrammingen i lovverket er begrunnet med at det har blitt langt flere isbjørn enn tidligere og flere turister og et økt press fra klimaendringer som fører til at leveområdene og mattilgangen for isbjørnen minker. Samtidig er det er et mål at isbjørnbestanden skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet på Svalbard, og at den ikke skal tilvendes mennesker (habitueres). Departementet skriver i proposisjonen at istedenfor å operere med en god sikkerhetsmargin til isbjørn, for å være helt sikker på at bjørnen ikke forstyrres, er det mange operatører som presser grensene.

Komiteen merker seg at i departementets høringsrunde var 41 av 43 høringsinstanser kritiske til innstrammingsforslagene i isbjørnbestemmelsen, og at de kritiske instansene i stor grad representerer næringslivet (reiseliv og filmproduksjon).

Det har også kommet flere høringsinnspill til komiteen som er svært kritiske til departementets forslag. Komiteen noterer blant annet innspill fra Visit Svalbard AS i samarbeid med AECO, som representerer både den landbaserte turismen og ekspedisjonscruiseturismen på Svalbard. Disse peker på at reiselivet i Longyearbyen opplever summen av flere pågående prosesser som vil bli utfordrende for næringen, og uttrykker at innstrammingene knyttet til isbjørn vil legge store hindringer i veien for vanlig friluftsliv, forskning, utdanning og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at foreliggende proposisjon foreslår innstramminger i isbjørnbestemmelsen, og at dette har ført til reaksjoner fra næringslivsaktører innen blant annet reiselivet på Svalbard. Disse medlemmer er kjent med at det i tillegg til isbjørnbestemmelsen foreligger flere endringer i annet regelverk, herunder ny feltsikkerhetsforskrift og forbud mot å gå i land i verneområder, som samlet sett vil kunne få negative konsekvenser for turisme, reiselivsnæringen og bolysten på Svalbard.

Disse medlemmer mener det er uheldig om det innføres et regelverk for Svalbard som store deler av næringslivet og tilknyttet virksomhet er misfornøyde med, og understreker at det er viktig å ha et rammeverk som ivaretar interessene til norske aktører på øygruppen. Disse medlemmer viser til at det er et overordnet mål for norsk svalbardpolitikk å opprettholde norske samfunn på øygruppen, og at reiselivet anerkjennes som viktig for sysselsettingen. Disse medlemmer understreker at også miljøhensyn er svært viktig, og at et av de overordnede målene med svalbardpolitikken er bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur. Disse medlemmer mener at de foreslåtte endringene i isbjørnbestemmelsen er krevende både å håndheve og overholde. De foreslåtte endringene bør bearbeides mer i samråd med aktører på Svalbard, slik at det etableres tydelige og praktiske retningslinjer som reelt sett verner isbjørnen.

Disse medlemmer viser til at forrige svalbardmelding ble behandlet av Stortinget i 2016, og at det siden den gang har vært en utvikling på flere områder – herunder miljø, reiseliv og sikkerhetspolitikk – som nødvendiggjør en ny gjennomgang av norsk svalbardpolitikk. Disse medlemmer peker på at regjeringen vil legge frem en ny svalbardmelding i løpet av våren. Disse medlemmer viser til Representantforslag 163 S (2022–2023). Ved behandlingen uttalte komiteen følgende:

«Komiteen viser til statsrådens lovnad om at regjeringen i det videre arbeidet vil sikre god sammenheng mellom de forslag som fremmes om endringer i svalbardmiljøloven med forskrifter, og arbeidet med en ny svalbardmelding. Komiteen mener norsk svalbardpolitikk vil være tjent med at de to prosessene er godt samkjørt.»

Disse medlemmer viser til at isbjørnbestemmelsen og de andre endringene i regelverket vil kunne få konsekvenser for norsk næringsliv og bosetting på Svalbard, og mener det er uheldig at komiteen ikke får vurdert dette i sammenheng med regjeringens helhetlige gjennomgang av norsk svalbardpolitikk.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake Prop. 47 L (2023–2024) og fremme den på nytt i forbindelse med behandlingen av den nye stortingsmeldingen om Svalbard.»

Forrige kapittel
Neste kapittel