Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Representantforslag 52 S (2023–2024) om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der den er tatt i bruk.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 4. januar 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Videre rettet komiteen spørsmål til statsråden i brev datert 8. mars 2024. Statsrådens svarbrev ble oversendt komiteen 22. mars 2024. Begge brev følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at historikken bak Helseplattformen strekker seg tilbake til 2012, hvor Helse Midt-Norge RHF erkjente at de baserte sin virksomhet på et journalsystem og et pasientadministrativt system som de var den eneste som brukte. Dette resulterte i en strategi for IKT-området for helseregionen som var bakgrunnen for at Helse Midt-Norge RHF startet arbeidet med Helseplattformen i 2015. Komiteen viser til at Helse Midt-Norge RHF på bakgrunn av anskaffelsesprosessen og åpen konkurranse underskrev kontrakt med leverandøren for Helseplattformen i 2019.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at status for Helseplattformen nå er at den er innført i ett helseforetak og 19 kommuner, og det er 34 kommuner som har tilknyttet seg Helseplattformen ved å ha innført eller undertegnet tjenesteavtale.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er nødvendig med en helhetlig tilnærming til problemstillingene knyttet til Helseplattformen. Dette inkluderer å adressere manglende informasjonsflyt og kommunikasjon, samt å håndtere reelle bekymringer rundt implementeringsprosessen og bemanningsutfordringer, på en grundig og ansvarlig måte. Det er avgjørende å erkjenne kompleksiteten og omfanget av de utfordringene som gjenstår, og å ta nødvendige skritt for å sikre et vellykket og bærekraftig IT-system i helsetjenesten. Dette flertallet mener de mange advarslene fra fagfolk om å stanse videre implementering av Helseplattformen bør tas på alvor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kommuner og helseforetak har en lovpålagt plikt til å sørge for forsvarlige journal- og informasjonssystemer i sine virksomheter. I spesialisthelsetjenesten må dette skje innenfor rammene av regionale beslutninger om løsningsvalg og nasjonale krav stilt til digitaliseringsarbeidet. Ansvaret for valg av løsning, innføring og forsvarlig helsehjelp ligger til Helse Midt-Norge RHF, helseforetakene i regionen og kommunene. Disse medlemmer mener det er uklokt av Stortinget å påvirke foretakenes beslutninger om valg av og plan for innføring av en IT-løsning, da dette rokker ved den ansvarsmodellen som er lagt til grunn for spesialisthelsetjenesten gjennom blant annet helseforetaksloven. Disse medlemmer viser til at statsråden utøver sin eierstyring overfor helseforetakene gjennom foretaksmøtet. Statsråden ba i foretaksmøtet med Helse Midt-Norge RHF 27. oktober 2023 om at de samlede ressursene hos de ulike aktørene benyttes samordnet og effektivt for å få Helseplattformen til å fungere bedre. I tillegg er det regionale helseforetaket bedt om å følge opp utfordringene knyttet til innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF, i tett samarbeid med sykehuset.

Disse medlemmer mener innføringen av Helseplattformen har bydd på store utfordringer for Helse Midt-Norge RHF. Det er likevel viktig at det regionale helseforetaket, helseforetakene, Helseplattformen AS og kommunene fortsetter arbeidet med feilrettinger og systematisk forbedring av journalsystemet, med særlig vekt på områder med stor risiko for pasientsikkerheten. Det er viktig for at Helseplattformen på sikt skal kunne fungere som en helhetlig journalløsning for helsepersonell og innbyggere, på tvers av kommuner og helseforetak i hele Midt-Norge. Disse medlemmer viser til at Statens helsetilsyn og to eksterne revisjoner har foreslått flere forbedringstiltak.

Slik disse medlemmer ser det, vil det være både økonomisk, teknisk og praktisk svært krevende å stoppe prosessen med videre utrulling av Helseplattformen nå. Det vil i praksis bety at man starter på null, uten et journalsystem og uten noen plan for hvilken alternativ teknisk løsning en skal benytte seg av. Disse medlemmer er bekymret for at en stans i utrullingen og overgang til et alternativt pasientjournalsystem vil få større konsekvenser for drift og pasientsikkerhet enn det forslagsstillerne ser ut til å ta innover seg. Helse Midt-Norge RHF har selv uttalt at de ikke ser noen annen løsning enn å få det de har begynt på, til å fungere. Det vil innebære høy risiko å konvertere nye helsedata tilbake til de titalls systemer som enten er faset ut eller i ferd med å fases ut. Det vil også få konsekvenser for de kommuner som allerede har tatt i bruk Helseplattformen og som opplever overgangen som vellykket. For å nå målet om en helhetlig journalløsning mener disse medlemmer det er avgjørende at prosessen får fortsette, slik at sykehusene i regionen får tatt løsningen i bruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatte av at vi i Norge trenger betydelig bedre elektroniske pasientjournalsystemer som sikrer pasienter bedre tilgang til egne helsedata og god samhandling mellom helsepersonell i norsk helsetjeneste. Disse medlemmer har over lang tid vært svært bekymret for konsekvensene for pasientbehandlingen, pasientsikkerheten og de ansattes arbeidsforhold knyttet til de store utfordringene ved innfasing av Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF. Innføringen av Helseplattformen har allerede blitt evaluert en rekke ganger, av Boston Consulting Group, KPMG, Helsetilsynet, Statsforvalteren og Riksrevisjonen. Disse medlemmer viser til at flere av disse rapportene viser funn av kritiske feil som må rettes opp for å ivareta kravet til forsvarlige tjenester, og at det er sannsynlighet for at feil begås med alvorlige konsekvenser dersom ikke brukervennligheten forbedres. Disse medlemmer mener Stortinget hverken har kompetanse eller anledning til å vurdere hvorvidt Helseplattformen skal stanses eller erstattes av en annen løsning. Dette er et ansvar som ligger innenfor helseforetakets beslutningsmyndighet å vurdere. Disse medlemmer understreker at som eier av landets sykehus er det helseministerens ansvar å påse og følge opp at implementeringen er forsvarlig og at Helse Midt-Norge RHF ivaretar sitt sørge-for-ansvar. Disse medlemmer vurderer at situasjonen er kritisk, og er bekymret over at St. Olavs hospital HF ikke har fulgt opp Helsetilsynets vurderinger innen fristen. Dette er særlig alvorlig siden det foreligger snarlige planer om å innfase Helseplattformen i sykehusene i Helse Møre og Romsdal HF.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at statsråden 24. januar 2024 – i svar på skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:931 (2023–2024)) fra Sylvi Listhaug – legger vekt på uttalelser fra administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF om at det vil være umulig å gå på lufta med ny journalløsning i Helse Møre og Romsdal HF dersom ikke risikoen er redusert og håndterbar. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at statsråden følger dette nøye opp og påser at innføringen av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF først skjer når avvikene i Helsetilsynets vurderinger er fulgt opp og brukervennligheten i systemet er styrket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det gjennom medieoppslag har kommet frem at sykehusdirektører mener at Helse Midt-Norge RHF skjønnmaler hvordan situasjonen er med Helseplattformen overfor Statens helsetilsyn. Disse medlemmer mener det er urovekkende og bekymringsfullt at sykehusdirektørene opplevde situasjonen så annerledes enn Helse Midt-Norge RHF, og at de så seg tvunget til å gå så tydelig ut med dette. Disse medlemmer er fortsatt bekymret for risikoen ved å implementere Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF, og forventer at statsråden tar ansvar for at igangsetting først skjer når dette er faglig forsvarlig. Disse medlemmer viser videre til svarbrev fra statsråden på spørsmål fra komiteen, der statsråden peker på at Helse Midt-Norge RHF informerer om at dersom Helse Møre og Romsdal HFs endelige vurdering er at innføring til det planlagte tidspunkt innebærer en ikke-håndterbar risiko for pasientsikkerheten, vil ikke Helse Midt-Norge RHF overprøve dette. Disse medlemmer legger dette til grunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til svar fra statsråden til komiteen på spørsmål fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, mener statsråden svarer mangelfullt på flere spørsmål. Flertallet er urolig over at statsråden ikke godt nok kan redegjøre for at Helse Møre og Romsdal HF vil ha tilgang på det ekstra personellet de trenger ved implementering av Helseplattformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statsråden i sitt brev til komiteen skriver at det ikke er påkrevd at helsepersonellet kommer fra sykehus i Trøndelag, men at det er en fordel at personellet har erfaring med bruk av Epic fra før. Disse medlemmer forstår ikke dette, og mener det må være en forutsetning for innføringen at Helse Møre og Romsdal HF sikres tilgang på nok helsepersonell som har erfaring med innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF. Disse medlemmer viser til spørsmålet om statsråden har forsøkt å få tak i en usladdet versjon av kontrakten, og merker seg at statsråden ikke svarer på dette spørsmålet. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål om Helseplattformen, slik den er implementert i dag, ivaretar taushetsplikten og merker seg at statsråden ikke svarer på spørsmålet. I sitt svar til komiteen viser statsråden til at Helse Midt-Norge RHF har orientert departementet om at deres vurdering er at pasientjournal- og informasjonssystemer skal være utformet og organisert slik at krav fastsatt i lover og forskrifter kan oppfylles. Disse medlemmer understreker at spørsmålet ikke handlet om Helseplattformens mulighetsrom for å ivareta taushetsplikten, men om Helseplattformen, slik den er implementert da spørsmålet ble stilt 8. mars 2024, ivaretar taushetsplikten. Disse medlemmer forventer at statsråden har bedre oversikt over situasjonen og kan informere Stortinget om taushetsplikten, fastsatt i lover vedtatt av Stortinget, er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til svar fra statsråden til komiteen på spørsmål fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer mener, basert på den informasjonen statsråden har oversendt, at det ikke vil være forsvarlig å overprøve Helse Midt-Norge RHF sin videre oppfølging av utfordringene med implementeringen av Helseplattformen, og utsatt igangsetting ved Helse Møre og Romsdal HF. Det medfører stor risiko å terminere kontrakten med Helseplattformen eller utsette implementering av Helseplattformen. Disse medlemmer har fått besvart noen spørsmål gjennom svar fra statsråden, men mener samtidig at komiteen ikke sitter med utfyllende informasjon og et helhetlig beslutningsgrunnlag til å skulle overstyre helseministerens ansvar i en så viktig sak. Disse medlemmer understreker at det kun er statsråden som har en helhetlig forståelse, og at det er statsrådens ansvar å vurdere den løpende risikoen og hvilke tiltak som må iverksettes for at Helse Midt-Norge RHF oppfyller sitt sørge-for-ansvar.

Disse medlemmer kan ikke se, ut fra de opplysninger Stortinget har fått i svar på sine spørsmål, at det foreligger et alternativ, hverken på kort eller lang sikt, som gjør det mulig for Stortinget å overprøve Helse Midt-Norge RHF sin beslutning. I svaret fra statsråden til komiteen vises det til at:

«I tillegg vil en måtte forlenge eksisterende systemer sine leverandøravtaler. De har en årlig kostnad nå, men leverandørene signaliserer at disse kostnadene vil gå opp ved en forlengelse eller ikke være mulig å forlenge.»

Basert på den usikkerheten som beskrives knyttet til hvorvidt det er mulig å forlenge eksisterende system i en mellomfase, mener disse medlemmer at en beslutning om å skrote Helseplattformen bærer med seg en risiko Stortinget ikke kan ta. Det er et ansvar som ligger til helseministeren.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at det fremgår i svarene fra statsråden at det ser ut til å være et handlingsrom for å forbedre implementeringen av Helseplattformen, og disse medlemmer forventer at statsråden gjør alt som står i statsrådens makt for å finne dette handlingsrommet. Disse medlemmer er kritiske til regjeringens håndtering av de store utfordringene som implementeringen av Helseplattformen har medført, og har savnet tydeligere politisk ledelse fra statsråden i en kritisk situasjon for ansatte og pasienter i berørte kommuner i Helse Midt-Norge RHF. Disse medlemmer forventer tettere oppfølging fra statsråden og mener en grundig orientering for Stortinget tidligere i den krevende implementeringsprosessen ville vært på sin plass og kunne skapt større politisk ro rundt dagens anskaffelse og implementering. Disse medlemmer mener statsrådens håndtering av problemene ved implementering av Helseplattformen har skapt stor uro i en kritisk situasjon for pasienter, ansatte og ledelsene i Helse Midt-Norge RHF sitt opptaksområde.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener utfordringene knyttet til innføringen av Helseplattformen er svært alvorlig både for pasienter og ansatte. Dette er en sak som er av stor betydning, og hvor Stortinget har og får svært lite informasjon. Disse medlemmer ber derfor statsråden komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak eller med informasjon som redegjør for status og veien videre for det regionale utprøvingsprogrammet Helseplattformen, for det nasjonale målbildet i Meld. St. 9 (2012–2013)Én innbygger – én journal. Disse medlemmer mener Stortinget bør være bedre orientert om situasjonen og hvordan regjeringen fremover vil sikre at risikoen reduseres, pasientsikkerheten ivaretas og Helse Midt-Norge RHF får et journalsystem som bidrar til gode helsetjenester for innbyggerne i sin region.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett for 2024 på egnet måte informere Stortinget om status og veien videre for Helseplattformen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at komiteens medlemmer fra Høyre mener utfordringene knyttet til innføringen av Helseplattformen er svært alvorlig både for pasienter og ansatte. Dette er en sak som er av stor betydning, og hvor Stortinget har og får svært lite informasjon.

Disse medlemmer finner det derfor underlig at Høyre ikke strekker seg til å støtte forslagene fra Fremskrittspartiet, hverken forslaget om å stoppe videre innføring av Helseplattformen eller til å se på andre løsninger. Det blir etter disse medlemmers syn fånyttes med kritikk, når man fortsatt har så stor tiltro til systemet og byråkratiet som selv etter ramsalt kritikk ikke synes å ha til hensikt å gjøre noe med de umiddelbare problemene som rammer ansatte, sykehusøkonomien og pasientene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at erfaringene med innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital HF og i flere kommuner har avslørt betydelige utfordringer som også har truet pasientsikkerheten. Disse utfordringene inkluderer hendelser hvor patologisvar har forsvunnet og kreftbehandlinger er blitt forsinket, og er forhold som understreker alvorlighetsgraden av systemets svakheter. Disse medlemmer mener at disse problemene også indikerer en redusert effektivitet og et dårlig arbeidsmiljø for de ansatte.

Videre mener disse medlemmer at situasjonen er bekymringsfull, gitt at problemene har vedvart over lang tid og har medført betydelige ekstrakostnader. Disse medlemmer påpeker at både Helse Midt-Norge RHF og den daværende helse- og omsorgsministeren, Bent Høie, hadde mottatt advarsler mot leverandøren Epic basert på erfaringer fra andre land, men at disse advarslene ikke ble tilstrekkelig hensyntatt.

Disse medlemmer fremhever også resultatene fra en undersøkelse blant leger ved St. Olavs hospital HF, som viser at en stor andel av legene er bekymret for pasientsikkerheten på grunn av journalsystemet. Mange leger overveier å forlate sine stillinger på grunn av systemets innvirkning, noe som ytterligere belyser de alvorlige konsekvensene for arbeidsmiljøet. Disse medlemmer mener det er viktig å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere alternative løsninger.

I denne sammenhengen mener disse medlemmer at det er nødvendig å vurdere et mulig mislighold fra leverandørens side, da den fortsatte bruken av Helseplattformen kan føre til ytterligere store utgifter uten tilsvarende forbedringer. Disse medlemmer understreker at det er på tide å erkjenne at problemene ikke bare ligger i innføringen av systemet, men også i selve journalsystemet.

Sammenfattet mener disse medlemmer at pasientsikkerheten må prioriteres høyest, og at det er nødvendig å ta de alvorlige utfordringene med Helseplattformen på dypeste alvor. Disse medlemmer foreslår en stans i videre utrulling, vurdering av midlertidige løsninger, samt å starte på en prosess for å vurdere oppsigelse av kontrakten med Epic. Disse medlemmer er bekymret over de mange advarslene fra fagmiljøene som ikke har blitt tilstrekkelig adressert, og finner det underlig at statsråden ikke har foretatt seg mer i denne prosessen.

Disse medlemmer mener at de økonomiske konsekvensene av innføringen av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF er alvorlige og krever umiddelbar oppmerksomhet. I en nettartikkel, «Frykter kjempetap på Helseplattformen – Det ser dessverre mørkt ut», hos Tidens Krav 31. januar 2024 presenterte ansattrepresentant Torgeir Sand Aas i Helse Møre og Romsdal HF et regnestykke, som indikerer et potensielt tap for Helse Møre og Romsdal HF på opp mot en halv milliard kroner. Disse medlemmer påpeker at dette belyser dybden av de økonomiske utfordringene som er forbundet med implementeringen av dette systemet.

Disse medlemmer påpeker at de økonomiske utfordringene ikke er isolerte hendelser, men snarere en del av et større mønster som har vist seg i flere helseforetak. Fra Sand Aas sin referanse i ovennevnte artikkel til erfaringer fra danske sykehus hvor aktiviteten falt betydelig etter innføring av et lignende system, er en viktig indikator på mulige fremtidige utfordringer.

Disse medlemmer er bekymret for at Helseplattformen ikke bare fører til finansielle tap, men også til en nedgang i aktiviteten, behov for betydelig oppbemanning og ikke minst dårligere pasientsikkerhet. Dette har direkte innvirkning på foretakenes evne til å levere effektive helse- og omsorgstjenester, og medfører en ytterligere belastning på allerede stramme budsjettressurser.

Videre er disse medlemmer alvorlig bekymret for den betydelige økningen i IT-kostnader som er rapportert av blant annet Helse Møre og Romsdal HF. Det vises til en økning fra 219 til 595 mill. kroner over 4 år, som er ekstremt høyt, og medfører en ekstra økonomisk byrde for et helsevesen som allerede står overfor stramme økonomiske rammer.

Disse medlemmer er også bekymret for de påpekte lønnskostnadene og hvordan dette vil påvirke mulighetene for nødvendige omstillinger i helseforetaket. Dette er spesielt relevant i lys av de rapporterte problemene med Helseplattformen, som har nødvendiggjort en betydelig økning i bemanningen for å håndtere systemets mangler.

Disse medlemmer viser til Aftenpostens artikkel «Over 500 årsverk jobber med skandalerammet milliardprosjekt – nå skal enda flere ansettes» fra 18. juli 2023, hvor det ble poengtert at:

«Det er langt flere som jobber med å tilpasse og drifte det omstridte amerikanske journalsystemet i Midt-Norge, enn det er ansatte i selskapet som utvikler og leverer journalsystemer til resten av landets sykehus. Likevel har det ikke gått bra. […]

Helseplattformen AS skriver i styredokumentene at de er bekymret for at fastleger og flere kommuner ikke vil ta Helseplattformen i bruk, blant annet på grunn av de mange problemene med løsningen. Til tross for at over 500 årsverk er i sving, mener Helseplattformens ledelse at det fremdeles er ’en betydelig ubalanse mellom bemanning og den totale oppgavemengden i Helseplattformen, både på kort og lang sikt’. Dette fører til at mange supporthenvendelser ikke blir behandlet, ifølge styredokumentene.»

Samlet sett mener disse medlemmer at de økonomiske og operative utfordringene som er identifisert i forbindelse med implementeringen av Helseplattformen, krever en grundig gjennomgang og muligens en revisjon av den nåværende tilnærmingen til digitalisering innen helsevesenet. Sikkerheten, effektiviteten og økonomien til helseforetakene, samt kvaliteten på pasientbehandlingen, må være av høyeste prioritet i denne prosessen.

Disse medlemmer er opptatt av at Stortinget skal være godt opplyst om prosessen og kontraktsdokumentene mellom Helse Midt-Norge RHF og Epic. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgskomiteen, etter purring fra Fremskrittspartiets komitémedlemmer, mottok en omfattende mengde sladdete kontraktsdokumenter i saken fra Helse- og omsorgsdepartementet, dagen før siste frist for innmelding av politikk i komiteens arbeid med saken. Disse medlemmer vil også peke på at det i enkelte av dokumentene er omfattende sladding, noe som gjør at det er nærmest umulig for komiteen å få noen ordentlig oversikt i sakskomplekset. Selv om fristen ble utsatt til 5. februar 2024, mener disse medlemmer at så omfattende og tekniske dokumenter krever en bredere og tyngre behandling enn det tidsfristen tillater. Disse medlemmer mener at utviklingen i denne saken har medført at det vil være naturlig å be kontroll- og konstitusjonskomiteen om å se nærmere på saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus finner det også svært kritikkverdig at komiteen får oversendt kontraktsdokumenter hvor store deler av den viktigste informasjonen er sladdet. Disse medlemmer er opptatt av å få svar på hvilke kontraktsmessige konsekvenser det eventuelt vil ha å bryte kontrakten med Epic, samt hvilke kostnadsoverskridelsen det er i dette prosjektet, som fortsatt har løpende kostnader som er enorme.

Videre mener disse medlemmer at informasjon om eventuelle kontraktsbrudd og/eller mislighold fra leverandøren burde blitt belyst for komiteen på egnet måte. Disse medlemmer mener at omfattende kontraktsdokumenter hvor viktige detaljer er sladdet, samt en detaljert kravspesifikasjon, vanskeliggjør god innsikt i saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til forslag nr. 5 i representantforslaget:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og med hjemmel i Grunnloven § 75 f, oversende kontrakten mellom Helse Midt-Norge RHF og leverandør av Helseplattformen, Epic, til Stortinget.»

Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om hvilke myndigheter som har sørget for kvalitetskontroll av kontrakten. Det er mange spørsmål, og selv om komiteen delvis har fått innsyn i kontraktsdokumentene, er det fortsatt ubesvarte spørsmål som disse medlemmer mener krever en grundigere granskning og behandling.

Disse medlemmer anmoder regjeringen om, uten forbehold, å gi Stortinget fullt innsyn i kontraktsdokumentene mellom Helse Midt-Norge RHF og leverandør av Helseplattformen, Epic, for å sikre fullstendig åpenhet og ansvarlighet i denne viktige saken.

Avslutningsvis viser disse medlemmer til rapporten fra Oslo Economics som Aftenposten viser til i sin artikkel «Ny rapport: Krass kritikk mot vedtak om å innføre Helseplattformen» fra 4. februar 2024, hvor det fremkom følgende:

«Konklusjonen i rapporten, som ble offentliggjort søndag kveld, er nådeløs. ‘Den klart største svakheten ved saksfremlegget er det nærmest totale fraværet av dokumentasjon på beregningene av økonomiske konsekvenser’ […]. Konklusjonen: mangelfullt og lite grundig beslutningsgrunnlag.»

Rapporten bekrefter at Helse Midt-Norge RHF sitt beslutningsgrunnlag for å innføre Helseplattformen mot Helse Møre og Romsdal HFs vilje er mangelfull og lite grundig. Det er alvorlig når man på sviktende grunnlag overkjører Helse Møre og Romsdal HF, som har dokumentert at en innføring i tråd med planen vil kunne utgjøre en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten.

Gjennomgangen til Oslo Economics viser at Helse Møre og Romsdal HF, som ønsket å utsette innføringen av Helseplattformen fordi det kan utgjøre en alvorlig trussel mot pasientsikkerheten, har gjort en langt grundigere jobb med saksfremlegget enn Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF sitt beslutningsgrunnlag med mål om å innføre Helseplattformen til tross for de potensielt store konsekvensene blir omtalt som «svært lite grundig, og i liten grad dokumentert». Ett av punktene som fastslås, er svært mangelfull dokumentasjon av de økonomiske konsekvensene som ser ut til å trumfe pasientsikkerheten. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om de økonomiske vurderingene som er gjort av helseforetaket, holder mål.

Disse medlemmer viser til at Helse Midt-Norge RHF gikk inn i Helseplattformen med ambisjoner om å vise vei for resten av landet, men at støtte fra andre regionale helseforetak uteble. Til tross for dette sikret Helse Midt-Norge RHF seg politisk støtte for å gjennomføre prosjektet som en regional pilot. Valget falt på den amerikanske leverandøren Epic, som forpliktet seg til å levere i tråd med en omfattende kravspesifikasjon på omkring 4 000 punkter.

Disse medlemmer påpeker at det foreligger ulike synspunkter på hvor godt Epic leverer, basert på erfaringer fra amerikanske sykehus. Mens systemet har bidratt til økonomisk sikkerhet i betalingsprosesser, har det samtidig blitt beskrevet som en byrde for helsepersonell, som bruker unødvendig mye tid på administrative oppgaver fremfor pasientbehandling.

Disse medlemmer viser til at innføringen av Epic i det norske helsevesenet møtte utfordringer knyttet til mangel på tilpasning til norske forhold og et komplekst brukergrensesnitt. Dette har ført til betydelig arbeidsbelastning for helsepersonell, noe som underminerer prosjektets mål om å frigjøre tid til pasientomsorg.

Disse medlemmer mener Epic manglet grunnleggende kjennskap til det norske helsevesenet ved prosjektets start. Dette, kombinert med betydelige kulturforskjeller mellom USA og Norge, førte til manglende forståelse og tilpasningsevne. Konsekvensene av dette har vært store, med behov for omfattende tilpasninger som har gått på bekostning av både tid og ressurser.

Disse medlemmer viser til at kostnadene knyttet til innfasing av Helseplattformen har vært betydelige, og har overskredet både opprinnelige budsjetter og økonomiske forventninger. Mangelen på konkrete kost-nytte-analyser bidrar til usikkerhet om prosjektets bærekraftighet på lang sikt. Den stadige økningen i kostnader og mangel på realisering av tydelige gevinster reiser spørsmål ved prosjektets økonomiske levedyktighet, hvor langt man skal tillate den store arbeidsbelastningen for de ansatte, og hvor lenge man skal akseptere den manglende pasientsikkerheten.

Disse medlemmer påpeker at feil og mangler i Helseplattformen har ført til svekket tillit blant både helsepersonell og befolkningen generelt. Til tross for løfter om retting av feil, har mange problemer vedvart, og tilliten til prosjektet har blitt ytterligere svekket som følge av dette.

Disse medlemmer viser til komiteens brev av 8. mars 2024 til statsråden med en rekke spørsmål knyttet til denne saken. Disse medlemmer finner det beklagelig at statsråden synes å unngå å gi fullstendige svar på spørsmål knyttet til kontrakter og andre relevante aspekter ved Helseplattformen. Statsrådens svar peker på et mønster der saken ikke blir tilstrekkelig belyst basert på all relevant informasjon. Disse medlemmer mener at dette undergraver tilliten til både prosessen og de involverte partene. Særlig alvorlig er det når opplysninger som er gitt, viser seg å være uriktige. Disse medlemmer synes det er kritikkverdig at Stortinget ikke gis all relevant informasjon i en sak som berører både ansatte og pasienter på så vidt negativ måte. Det er avgjørende at tilliten gjenopprettes gjennom mer åpenhet og nøyaktighet i kommunikasjonen med Stortinget fra regjeringens side.

Disse medlemmer er bekymret for hastverket som synes å være i implementeringsprosessen av Helseplattformen. Situasjonen blir ytterligere bekymringsfull når det gjelder behovet for ekstra bemanning. Å skaffe til veie et betydelig antall leger og sykepleiere for implementeringen er en formidabel utfordring. Disse medlemmer mener at det er nødvendig med grundige og realistiske vurderinger av denne utfordringen, samt tiltak for å sikre tilstrekkelig bemanning uten å påføre andre deler av helsesektoren en ekstra byrde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og med hjemmel i Grunnloven § 75 f oversende kontrakten, med fullt innsyn, mellom Helse Midt-Norge RHF og leverandør av Helseplattformen, Epic, til Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre utrulling av Helseplattformen.»

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å raskt vurdere midlertidige alternativer til Helseplattformen.»

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å vurdere å heve kontrakten med Epic.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en alternativ løsning til Helseplattformen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at både signering av anbudet om innkjøp av Epic som leverandør til Helseplattformen og åpningen for at kommuner kunne kjøpe seg inn i Helseplattformen AS, skjedde mens Fremskrittspartiet hadde statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet. Selskapsstrukturen og avtalens innhold og form gjør at gjeldende avtale mellom Epic og Helseplattformen AS ikke kan offentliggjøres.

Disse medlemmer vil minne om at innkjøp av Epic og etablering av Helseplattformen skjedde på den forrige, borgerlige regjeringens vakt. Disse medlemmer viser til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (Meld. St. 9 (2023–2024)), der regjeringen presenterer sin strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenestene. Gjennom en stegvis tilnærming, der regjeringen prøver ut løsninger som svarer på reelle behov og som gir nytte, tar regjeringen digitaliseringspolitikken i en ny retning. Det kommer både fagfolk og pasienter til gode.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at innføringen av Helseplattformen på St. Olavs hospital HF har hatt store negative konsekvenser for mange pasienter, og at for mange ansatte har arbeidshverdagen blitt mer krevende. Samtidig melder flere fastleger som har tatt systemet i bruk, at når de først har kommet i gang fungerer det godt, og at det gir god arbeidsflyt inn mot resten av helsetjenestene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har samtidig stor forståelse for at styret i Helse Møre og Romsdal HF ønsker seg muligheten til å utsette innføringen i sitt område frem til de feil og mangler som ble avdekket ved innføringen på St. Olavs hospital HF, er rettet. Det er viktig å sikre at de problemene som har skapt usikkerhet for både pasienter og ansatte, rettes opp, slik at de ikke forplanter seg videre på nye sykehus eller i samarbeidet med nye kommuner som tar systemet i bruk.

Dette medlem viser til at statsråden i forbindelse med lanseringen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 sa at tiden for de store og tidkrevende prosjektene er forbi. Dette medlem forventer at det vil få betydning for Helseplattformens videre innføring i Helse Midt-Norge RHF. Dette medlem vil samtidig understreke at befolkningens forventninger til gode digitale tjenester heller ikke i helsesektoren har blitt mindre med årene som har gått siden Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal ble vedtatt. Målet om gode journalløsninger som sikrer god kommunikasjon mellom de ulike delene av tjenestene, mener dette medlem at fortsatt må være førende. Men pasientsikkerheten må og skal ivaretas, ingen skal oppleve å være utrygg på om deres resultater eller prøvesvar faktisk kommer frem eller om de mottar innkalling til viktig behandling. Dette medlem mener videre at det er avgjørende med forutsigbarhet rundt eventuelle pauser, utsettelser eller stans i innføringen av Helseplattformen videre i regionen for de kommunene og helseforetakene som allerede bruker Helseplattformen og har basert seg på at resten av regionen skal ta systemet i bruk. Dette medlem forventer at statsråden følger innføringen av Helseplattformen tett, og sikrer bedre rammer rundt innføringen slik at innføringsproblemer og barnesykdommer i systemet blir håndtert raskt, og følges opp med feilretting og forbedring. Dette medlem mener det må på plass et trygt journalsystem som sikrer god informasjonsflyt, og som ivaretar pasientene. Dette medlem viser til at det er usikkerhet rundt om det finnes aktuelle alternativer til Helseplattformen, og mener derfor at statsråden må få klarhet i om det finnes andre alternativer til journalsystem for Helse Midt-Norge RHF, før det gjøres vurderinger rundt en skroting av det nåværende systemet i Helseplattformen.

Dette medlem viser til den gjentatte bekymringen fra Helse Møre og Romsdal HF knyttet til innføringen av Helseplattformen, og at de har fått avslag fra Helse Midt-Norge RHF om utsettelse. I statsrådens svarbrev av 22. mars 2024 påpeker hun at Helse Midt-Norge RHF informerer om at de, dersom Helse Møre og Romsdal HFs endelige vurdering er at en innføring gir en ikke-håndterbar risiko, ikke vil overprøve dette. Dette medlem stiller seg spørrende til hvorfor ikke en utsettelse kunne blitt gitt på et tidligere tidspunkt når bekymringen i helseforetaket er så stor som i dette tilfellet.

Dette medlemmerker seg at Helse Midt-Norge RHF vurderer at problemene knyttet til innføringen av Helseplattformen ikke skyldes direkte feil i Epic, men at de ifølge statsrådens svarbrev har

«oppstått som en følge av uklare spesifikasjoner gjort av helsetjenesten, mangler ved tilpasninger og konfigurering.»

Dette medlem anerkjenner at dagens helsetjenester har behov for komplekse teknologiske og digitale løsninger, og mener det er nødvendig å stille spørsmål ved om Epic møter dagens krav eller om problemene med innføringen er knyttet til den manglende muligheten for å gjøre nødvendige tilpasninger basert på behov og spesifikasjoner i systemet.

Dette medlem mener flere av svarene fra statsråden reiser nye spørsmål, fremfor å gi ro rundt den pågående innføringen i Helse Møre og Romsdal HF. NRK meldte 6. mars 2024 at Helse Møre og Romsdal HF må låne 100 leger og 140 sykepleiere fra sykehus i Trøndelag for å kunne innføre Helseplattformen. Statsråden opplyser i svarbrevet av 22. mars 2024 at disse ikke nødvendigvis må være fra Trøndelag, men at det er en fordel hvis de har erfaring med bruk av Epic. Dette medlem mener det, gitt de store innføringsproblemene på St. Olavs hospital HF, bør være en forutsetning at personell som skal bistå i innføringen, har erfaring med Epic.

Dette medlem vil understreke at det er helt nødvendig at styret i Helse Midt-Norge RHF jevnlig drøfter risikoen og konsekvensene knyttet til innføringen av Helseplattformen. Samtidig er det grunn til bekymring rundt de mange avvikene og hvordan det påvirker både drift og pasientsikkerhet i regionen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helseplattformen ikke innføres på flere sykehus i Helse Midt-Norge RHF før feil og mangler avdekket ved innføringen på St. Olavs hospital HF er rettet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig med midler og ressurser til opplæring og involvering når nye sykehus eller kommuner i Helse Midt-Norge RHF tar i bruk Helseplattformen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt registrerer at det fremmes flere forslag i saken. Disse medlemmer mener at disse forslagene ikke godt nok tar inn over seg de utfordringene som man nå står midt oppi i Helse Midt-Norge RHF.

Disse medlemmer mener at de fem opprinnelig forslagene i Dokument 8:52 S (2023–2024) er mye klarere og går lengre enn de andre forslagene i denne innstillingen. Disse medlemmer vil likevel tilkjennegi at Fremskrittspartiet og Rødt subsidiært vil gi støtte til forslagene 7 og 8.