Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje
Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:70
S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend
Wiborg og Dagfinn Henrik Olsen om fullfinansiering av statlig påførte
utgifter til kommunene. Komiteen viser
til at det i representantforslaget fremmes to forslag.
Komiteen viser til
statsråd Emilie Mehls uttalelse til representantforslaget i brev
av 5. februar 2024. Komiteen har invitert
til og mottatt skriftlig høringsinnspill i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at staten er forpliktet etter loven og
internasjonale forpliktelser til å gi asylsøkere et tilbud om innkvartering.
Flertallet viser
til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 5. februar 2024,
hvor det fremkommer at departementet stiller krav til at Utlendingsdirektoratet
(UDI) skal ha dialog med potensielle og eksisterende vertskommuner
for asylmottak, og sørge for at særlige utfordringer i kapasiteten
i vertskommunens tjenestetilbud inngår i vurderinger av lokalisering
av innkvarteringssted. UDI har herunder mulighet for å forhåndsunnta
enkeltkommuner fra anbudskonkurranser i forbindelse med utlysning.
Flertallet viser
til at det kan oppstå store svingninger i asylankomstene, og at
dette krever evne til rask oppskalering av mottakskapasiteten. En
vetorett for kommuner vil kunne begrense UDIs handlingsrom og beredskapsevne
til å skaffe tilstrekkelig mottakskapasitet. I verste fall kan dette
føre til fare for liv og helse fordi staten ikke er i stand til
å gi et innkvarteringstilbud. Flertallet vil
her påpeke at departementet stiller krav til UDI om dialog med potensielle
og eksisterende vertskommuner for asylmottak.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser videre til at departementet har gitt oppdrag til Beregningsutvalget,
et partssammensatt utvalg fra staten og kommunesektoren, om å starte
en kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommuner for statlige
mottak for asylsøkere i 2023. Formålet med kartleggingen er å belyse
kommunenes faktiske utgifter, og gi et så korrekt bilde som mulig
av kommunenes faktiske utgifter på de utgiftsområder som tilskudd
til vertskommuner for asylmottak er ment å dekke. Dette flertallet mener
det er positivt at man med denne kartleggingen vil få en bedre oversikt
over utgiftsdekningen i vertskommuner for asylmottak. Eventuell
oppfølging av dette vil skje gjennom ordinære budsjettprosesser
i Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at kommunene har bosatt omtrent 65 000
flyktninger siden krigen i Ukraina startet, og IMDi har anmodet kommunene
om å bosette ytterligere 37 000 i 2024. Disse
medlemmer viser videre til at kommunene nå har en svært presset
kapasitet, og per 4. april 2024 har hele 194 kommuner vedtatt å
bosette færre enn de har blitt anmodet om.
Disse medlemmer viser
til at kommuner mottar vertskommunetilskudd for asylmottak som er
lokalisert i kommunen. Dette tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige
utgiftene til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse
med drift av og mottak i kommuner. Disse medlemmer forventer
at regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet om kommunene blir kompensert
for de ekstra kostnadene har for å være vertskommune.
Disse medlemmer mener
at det klare utgangspunktet er at etablering av asylmottak skal
være frivillig for en kommune. Disse medlemmer viser
likevel til at det kan oppstå krisesituasjoner der det er behov
for flere mottaksplasser enn det kommunene har vedtatt å etablere,
og mener at det derfor helt unntaksvis og i kritiske beredskapssituasjoner
kan være nødvendig at staten sørger for etablering av asylmottak. Disse medlemmer understreker at dette
er en siste utvei for å øke mottakskapasiteten, og at det også er
viktig av sikkerhetshensyn at asylsøkere blir innkvartert.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at mange kommuner, blant
annet i Nordland, har fått økte utgifter til kommunale tjenester i
forbindelse med den store flyktningstrømmen som følge av Russlands
krig mot Ukraina. Ifølge UDI viser foreløpige tall at 72 381 ukrainske
flyktninger har søkt om beskyttelse i Norge etter krigsutbruddet
i 2022. I 2022 kom det 35 920 flyktninger, mens 36 461 kom i 2023.
I tillegg har regjeringen bedt norske kommuner om å forberede seg
på å bosette 37 000 flyktninger i 2024. Disse medlemmer viser
til at grunnet den store flyktningstrømmen har UDI den siste tiden
inngått svært mange avtaler med tilbydere av mottak. Slike avtaler gjøres
mellom UDI og den enkelte tilbyder, og flere kommuner føler at de
ikke har fått et ord med i laget når det gjelder opprettelsen av
mottak.
Disse medlemmer viser
til KS sitt høringssvar, som underbygger representantforslaget:
«KS ser at etablering av mottak ofte
skjer uten at kommunene involveres. For mange kommuner blir dette
et ekstra press på et allerede presset tjenesteapparat. Mange kommuner
har problemer med å utføre forpliktelsene overfor mottakene. For
mange er det ikke mulig å bygge opp tjenestene. Ofte etableres mottaket langt
de unna sentrum, noe som forsterker problemet.»
Disse medlemmer mener
dette er problematisk for kommunene, siden beboere på mottak har
krav på kommunale tjenester som barnehage, skole og helsetjenester
på lik linje med alle andre innbyggere. Dette fører til et ekstra
press på de kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner allerede har vanskeligheter med å tilby gode
og trygge tjenester til innbyggerne, og dersom tjenestene skal omfatte
flere personer, vil dette belaste tjenestene ytterligere, og gå
utover innbyggerne som allerede bor i kommunen. Ved å opprette asylmottak
på kort varsel vil dette føre til en betydelig utfordring for mange
kommuner. Disse medlemmer viser til
at ROBEK-kommuner også har fått store mottak og har måttet utvide
tjenestetilbudet sitt. Selv om kommunene har måttet utvide tjenestetilbudet
sitt, har ikke kommunene fått nok tilskudd for å være vertskommune
til å få dekket de økte kostnadene. Disse
medlemmer mener at vertskommunenes egne vurdering av konsekvenser
for lokalmiljø burde vektlegges sterkere i praksis i anbudsprosess
og i UDIs tildeling av kontrakter.
Disse medlemmer viser
til KS sitt høringssvar:
«KS deltar i Beregningsutvalget for flyktninger
som nå i 2024 skal kartlegge om vertskommunenes utgifter dekkes
av tilskuddet. Tidligere undersøkelser har vist store avvik mellom
utgiftene og inntektene. Dette har variert veldig mellom kommuner,
helt avhengig av enkeltpersoner som har utløst høye utgifter. Undersøkelsen
for 2016 viste at kun 2 kommuner hadde full kompensasjon. En mottok
under 30% dekning av utgiftene pga ressurskrevende beboere.»
Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at vertskommunenes utgifter dekkes fullt
ut av tilskuddet fra staten, slik at de kan levere et godt tjenestetilbud til
sine innbyggere. En fullfinansiering vil kunne hjelpe kommunene
som opplever en presset situasjon på de kommunale tjenestene, og
som opplever at utgiftene stadig øker.
Disse medlemmer vil
påpeke at kommunene gjør en utrolig viktig jobb med å ta imot ukrainske
flyktninger, og at det fortsatt er viktig å stille opp for ukrainske
flyktninger som trenger hjelp. Men det er likevel problematisk at
Norge den siste perioden har tatt imot 50 pst. flere flyktninger
enn det Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
har fremmet en rekke forslag som vil føre til at Norge vil komme
ned på samme nivå som nabolandene når det gjelder mottak av antall
flyktninger, blant annet om ikke å ha bedre ytelser for flyktninger
i Norge enn i Danmark og Sverige. Når kommuner har tatt ansvar,
er det rimelig at de får dekket de økte utgiftene som kommer for
å kunne levere gode tjenester til sine innbyggere.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at den enkelte kommune gjennom politisk behandling får vetorett
i spørsmål om etablering av asylmottak innenfor kommunens grenser.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om en kompensasjonsordning som dekker alle ekstra kostnader
som kommunene får ved å være vertskommune for asylmottak, slik at
kommunene ikke blir økonomisk skadelidende.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes
synspunkt om at det bør være en bedre kompensasjonsordning som dekker
de ekstra kostnadene kommunene får ved å være vertskommuner for
asylmottak, særlig nå som Norge tar imot et ekstraordinært antall
flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Disse
medlemmer støtter ikke en politisk vetorett om etablering
av asylmottak innenfor en kommunes grenser, men viser til anbefalingen
fra KS om at det er behov for at potensielle vertskommuners egen
vurdering av konsekvenser for lokalmiljø og tjenestetilbud vektlegges
sterkere i praksis i anbudsprosesser og i tildeling av kontrakter
fra UDI, og at regjeringen bør vurdere hvordan dette skal sikres
bedre i praksis.
Disse medlemmer vet
at mange kommuner nå merker at både økonomi og tjenestetilbud er
under sterkt press som følge av de høye ankomsttallene. Disse medlemmer registrerer likevel at
viljen til å bidra til mottak og bosetting av flykningene fremdeles
er høy. Disse medlemmer viser til at
de fleste asyl- og akuttmottak som har blitt opprettet etter februar
2022, driftes av kommersielle velferdsprofitører som prioriterer
å øke egen profitt snarere enn tilbud til beboere på mottak. Det
er få kommunale eller ideelle private mottak, og dette er et direkte
resultat av måten anbudsprosessen og tildeling av kontrakter fra
UDI er innrettet. Disse medlemmer viser
til at det er Sosialistisk Venstreparti og Rødts klare politikk
at den felles velferden skal drives av det offentlige eller av ideelle
private aktører som ikke har egen profitt som hovedmotiv. Dette
gjelder i aller høyeste grad også drift av asyl- og akuttmottak,
der det bor mennesker i en sårbar situasjon. Dessverre melder flere
ideelle private aktører med lang erfaring innenfor drift av asylmottak,
og med gode resultater, at de rett og slett må kaste inn håndkleet,
fordi de ikke kan konkurrere på pris mot de kommersielle private
aktørene uten at dette går på bekostning av kvaliteten på tilbudet til
beboerne. Disse medlemmer mener at anbudsprosessen
og tildeling av kontrakter fra UDI for drift av asylmottak må legges
bedre til rette for at ideelle private aktører eller kommunale aktører
skal kunne drive asylmottak, gjennom at kvalitet på tilbud vektlegges
høyere enn pris.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre
anbudsprosessen og tildeling av kontrakter for drift av asylmottak
slik at det legges bedre til rette for private ideelle aktører og kommunale
driftsoperatører fremfor private kommersielle aktører.»