Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantforslaget og justis- og beredskapsministerens
vurdering av forslaget i brev av 22. februar 2024. Brevet følger
innstillingen som vedlegg.
Komiteen viser til
at det har vært en kraftig økning de siste årene i saker som omhandler
æreskriminalitet, og at dette representerer en alvorlig trussel
mot den enkeltes grunnleggende rett til å leve et fritt og selvstendig
liv.
Komiteen viser til
representantforslaget, der forslagsstillerne viser til at det har
vært en økning i antall registrerte saker om negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold de siste årene, men at det er usikkert om denne økningen
skyldes en reell økning, eller om dette er et uttrykk for at hjelpetilbudene
har blitt mer kjent, og at flere saker av den grunn er blitt mer
omtalt.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne påpeker at det er hull og svakheter i tjenesteapparatet
og et behov for at kompetansen i hjelpeapparatet må bli bedre i hele
landet. Videre tar forslagsstillerne til orde for at politiet må
ha kapasitet til å kunne ettergå denne formen for alvorlig kriminalitet. Komiteen merker seg videre at forslagsstillerne
påpeker behovet for tilstrekkelige lovhjemler for å kunne straffeforfølge
utøvere av slik vold samt nødvendigheten av å iverksette tiltak
for å ansvarliggjøre miljøer der denne formen for kriminalitet er
mer utbredt.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne konkret foreslår at det nedsettes en æreskriminalitetskommisjon for
å gjennomgå saker der motivet for volden er æresrelatert, med sikte
på å avdekke hvorvidt det har forekommet svikt i det offentlige
hjelpeapparatets håndtering av disse sakene, og å gi anbefalinger
som kan bidra til å forebygge æresrelatert vold.
Komiteen viser igjen
til svarbrevet fra statsråden til komiteen, der det er gitt en omtale
av pågående og planlagt arbeid fra regjeringen på dette området.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser med bekymring på statistikken
som viser en økning i antall saker om negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold.
Disse medlemmer mener
dette understreker behovet for en bred og langsiktig innsats, slik
også regjeringen har initiert og prioritert. Arbeidet mot negativ sosial
kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
er en del av arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse
medlemmer viser til at æresrelatert vold og negativ kontroll
er viet bred omtale med konkrete tiltak i Prop. 36 S (2023–2024)
Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner
(2024–2028). Regjeringen har også besluttet å legge fram en ny handlingsplan
mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for 2025–2028 for
å styrke innsatsen ytterligere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener lovregulering og informasjon om lovverk er viktig for å fremme holdningsendringer
og sikre et nødvendig rettsvern mot negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold. Flertallet mener også det er nødvendig
å påse at æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er tilstrekkelig regulert
i norsk lov, og at Norge i tilstrekkelig grad oppfyller menneskerettslige
forpliktelser på området. Som forslagsstillerne nevner, er det allerede
nedsatt et lovutvalg som skal utrede de samlede juridiske problemstillingene
i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold,
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal
legge fram sin utredning våren 2024. Som opplyst i vedlagte svarbrev
fra statsråden, er utvalget særskilt bedt om å utrede om æresmotiv
bør inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven, behovet
for å styrke rettsvernet for barn og unge som er ufrivillig etterlatt
i utlandet, og behovet for begrepsavklaringer og klargjøring av
lovgivningen når det gjelder negativ sosial kontroll. Flertallet imøteser utredningen og den
videre oppfølgingen av dette arbeidet.
Flertallet viser
for øvrig til at det i budsjettet for 2024 er bevilget 3,2 mill.
kroner til å styrke Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold og 1 mill. kroner til å styrke det nasjonale
bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold. Som opplyst i svarbrevet fra statsråden,
er det også budsjettert 10 mill. kroner årlig til en permanent partnerdrapskommisjon med
sikte på oppstart av arbeidet inneværende år, samt at departementet
parallelt med dette arbeider med et lovutkast som skal gi kommisjonen
tilgang til nødvendig informasjon.
Flertallet vil påpeke
at erfaring har vist at det er høy risiko for at det oppstår systemsvikt
når flere tjenester og sektorer er involvert i en sak, og at det
derfor er et overordnet mål å sørge for læring og forbedring i tjenestene
som kan bidra til å forebygge, avverge og avdekke vold, overgrep
og grov omsorgssvikt mot barn og unge. Et viktig tiltak i dette
arbeidet er etableringen av en undersøkelseskommisjon for saker
som gjelder vold, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge,
som er omtalt i svarbrevet fra statsråden. Flertallet vil
påpeke at hovedformålet med en slik undersøkelseskommisjon vil være
å undersøke/granske flere sektorers arbeid sett i sammenheng.
Med henvisning til at
æresdimensjonen ved partnerdrap og i saker om vold, overgrep og
grov omsorgssvikt mot barn og unge vil være en viktig del av begge
de to nye kommisjonenes arbeid, deler flertallet statsrådens
vurdering av at det ikke er formålstjenlig å nedsette ytterligere
en kommisjon som vil kunne være overlappende til partnerdrapskommisjonen
og undersøkelseskommisjonen sitt arbeid.
Flertallet støtter
derfor ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at vold, negativ
sosial kontroll og æreskultur er en trussel mot enhvers rett til
å leve et fritt og selvstendig liv. Disse medlemmer mener
at alle skal ha en grunnleggende rett til å leve et fritt og selvstendig
liv uavhengig av legning, bakgrunn og religion. Dessverre fratas
altfor mange retten til å leve livet slik de selv ønsker, på grunn
av negativ sosial kontroll, ofte fra deres nærmeste familie. Mange
utsettes for alvorlig kriminalitet uten at dette får konsekvenser
for voldsutøvere og lovbrytere. Negativ sosial kontroll kan ramme
alle deler av befolkningen, men det er ingen tvil om at personer
med innvandrerbakgrunn er mer utsatt og overrepresentert i statistikken.
Særlig unge jenter med minoritetsbakgrunn er utsatte for negativ
sosial kontroll.
Disse medlemmer viser
til at Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert
vold gjør en viktig jobb for å forebygge og hjelpe personer som
er utsatt for negativ sosial kontroll. Disse
medlemmer viser til at antallet saker som meldes inn til Kompetanseteamet,
har økt drastisk. I 2022 var antall saker 891, mens det i 2023 var
1 137 saker. Disse medlemmer merker
seg at antall saker siden 2015 nesten er tredoblet. En økning i
antall saker trenger ikke bety at omfanget har økt, men at hjelpetilbudene
har blitt mer kjent, særlig for hjelpeapparatet i kommunene. Det
kan også bety at det er en reell økning i antall saker.
Disse medlemmer mener
det er særskilte utfordringer knyttet til mangler ved tjenesteapparatet
for håndtering av æresvold og negativ sosial kontroll. Det trengs
mer kompetanse om denne særegne formen for vold og overgrep. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene
ikke ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag, og er bekymret for at dette
fører til at det ikke blir iverksatt forsterkede tiltak raskt nok.
Det trengs tilstrekkelige lovhjemler for å kunne straffeforfølge
dem som utøver slik vold. Det er også nødvendig å iverksette tiltak
for å ansvarliggjøre miljøer der denne formen for kriminalitet er
mer utbredt.
Disse medlemmer mener
derfor at det etter modell fra Partnerdrapsutvalget snarest bør
nedsettes en æreskriminalitetskommisjon. En slik kommisjon bør være
bredt sammensatt og ha som mandat å gjennomgå saker der gjerningspersonen
mistenkes å ha æresrelaterte motiver. Kommisjonen må se nærmere
på dynamikken i slike saker, hvor ofre og gjerningspersoner ofte
har en svært tett relasjon. Kommisjonen må kunne gå inn i saker
som for eksempel barnevernet har vært inne i uten at det har ført
til en straffereaksjon. Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad
og på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparatets
håndtering av disse sakene, og gi anbefalinger som kan bidra til
at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres. Det er en utfordring
at tjenesteapparatet og lovgivende forsamling ikke har tilstrekkelig
kunnskap eller kompetanse om denne problemstillingen, og det må
jobbes grundig og langsiktig for å bedre kunnskapsgrunnlaget.
Disse medlemmer mener
at utvalget i tillegg bør ha mandat til å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget, herunder
blant annet:
-
relevant forskning
i Norge og internasjonalt
-
sammenheng med innvandring, gjengkriminalitet og
religiøs ekstremisme
-
demografiske identitetsfaktorer som gjerningspersonens
statsborgerskap, landbakgrunn, levekår, bosituasjon, tilknytning
til trossamfunn og tilknytning til arbeidslivet
-
risikovurderinger knyttet til private reiser
til enkeltland – også knyttet til barn som blir etterlatt i utlandet
mot sin vilje
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
nedsette en æreskriminalitetskommisjon.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til at regjeringen mener
at etableringen av en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder
vold, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge, er et viktig
tiltak. Disse medlemmer mener imidlertid
at det trengs en særskilt gjennomgang av svikt knyttet til æreskriminalitet
og æresvold. Dette er et omfattende samfunnsproblem som trenger
egne spesifikke tiltak. Disse medlemmer mener
derfor at en særskilt æreskriminalitetskommisjon er viktig for å
kunne iverksette målrettede tiltak. Disse medlemmer merker
seg at representanter fra Arbeiderpartiet har uttalt seg svært positivt
til at det skal etableres en æreskrimintalitetskommisjon tidligere
i forbindelse med at Høyre lanserte disse forslagene. Disse medlemmer viser blant annet til
hva Hadia Tajik sa i Politisk kvarter 25. januar 2024:
«Det er absolutt grunn til å gå gjennom
på hvilke områder vi som det offentlige Norge har sviktet disse jentene
og guttene som blir utsatt for æresrelatert vold eller annen form
for kriminalitet. Det er behov for å styrke hjelpeapparatet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at Istanbul-konvensjonen
artikkel 51 forplikter statene til å sikre risikovurdering og risikohåndtering
for å avverge en kvalifisert risiko for vold på alle trinn av straffeforfølgningen.
Statene skal iverksette tiltak som er nødvendige for å sikre at
alle relevante myndigheter gjennomfører en risikovurdering av faren
for dødelig utgang, av hvor alvorlig situasjonen er, og risikoen
for gjentakende vold, med sikte på å håndtere voldsrisikoen og om
nødvendig sørge for samordnet trygghet og støtte. Risikovurdering
har som hovedmål å gi et godt grunnlag for å utvikle relevante risikohåndteringsstrategier
for å redusere risiko for skadelig aggressiv eller skadelig seksuell atferd
hos barn og unge, og vold og seksuallovbrudd hos voksne.
Disse medlemmer viser
til at bruk av risikovurderingsverktøy i politiet har stor verdi
når det gjelder å forebygge og hindre gjentatt alvorlig vold i nære
relasjoner. Bruken setter politiet bedre i stand til å iverksette riktige
beskyttelsestiltak og øker tryggheten for den voldsutsatte. I alle
saker som omfatter partner- og æresrelatert vold, uavhengig av straffebud,
skal det til enhver tid benyttes gjeldende strukturerte risikovurderingsverktøy.
Siden 2015 har politiet benyttet verktøyet SARA:SV (Spousal Assault
Risk Assessment Guide: Short Version). I saker som gjelder æresrelatert
vold, benyttes risikovurderingsverktøyet PATRIARK.
Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen 9. juni 2022 avga rapporten Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner
(Dokument 3:8 (2021–2022)). I rapporten retter Riksrevisjonen alvorlig
kritikk mot myndighetenes innsats mot partnervold og påpeker at
det derfor er en risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen
de trenger.
Disse medlemmer viser
til at Politidirektoratet har stilt krav om at alle politidistriktene
skal bruke risikovurderingsverktøyene. Utviklingen i bruken av SARA
er ifølge Riksrevisjonens rapport positiv i åtte av tolv politidistrikt,
men bruken varierer fortsatt. Flere politidistrikt opplever utfordringer
knyttet til manglende kompetanse og kapasitet, noe som medfører
at det ikke blir gjennomført SARA-vurderinger i alle saker.
Disse medlemmer viser
til at rapporteringene fra distriktene for 2019 og 2020 viser at
PATRIARK i liten grad brukes. Distriktene rapporterer også her om
manglende kompetanse og kapasitet innen æresrelatert vold, noe som
gjør arbeidet med å gjennomføre risikovurderinger krevende.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot
vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028)
punkt 4.6 skriver følgende:
«I flere politidistrikter er risikovurderingsverktøyene
godt implementert, mens det i andre distrikt fortsatt er utfordringer.
Regjeringen vil evaluere bruken av risikovurderingsverktøy i politiet,
blant annet for å se hva som hindrer effektiv bruk av verktøyene
i enkelte politidistrikt.»
Disse medlemmer er
glade for at regjeringen vil evaluere bruken av risikovurderingsverktøy,
og mener at denne evalueringen så raskt som mulig må følges opp med
konkrete tiltak som sørger for at Norge oppfyller sine forpliktelser
etter Istanbul-konvensjonen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
følge opp evalueringen av bruken av risikoverktøy i politiet med
tiltak som sikrer at samtlige politidistrikt tar i bruk PATRIARK.»
Disse medlemmer viser
til viktigheten av å arbeide systematisk med vold, negativ sosial
kontroll og æreskultur. Dette er kriminalitet som begrenser menneskers
frihet og i verste fall ender med drap. Disse medlemmer deler
intensjonen i forslagsstillernes forslag. Disse
medlemmer viser til at den permanente Partnerdrapskommisjonen
vil være en viktig kunnskapsleverandør i arbeidet mot æresdrap.
I tillegg vil disse medlemmer understreke
viktigheten av det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som inngår i arbeidet
med regjeringens varslede nye handlingsplan mot negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold for 2025–2028. Disse
medlemmer viser også til arbeidet med å kartlegge om dagens
regelverk gir et tilstrekkelig rettsvern for utsatte, eller om det
er behov for endringer som lovutvalget om negativ sosial kontroll mv.
foretar en juridisk vurdering av. Disse medlemmer viser
også til at Sverige under sitt formannskap i Nordisk ministerråd
i 2024 har igangsatt to store forskingsprosjekter med en nordisk
profil om kjønnsbasert og æresrelatert vold. Delfunn skal presenteres under
møtet i Ministerrådet for likestilling den 13. november 2024.
Disse medlemmer viser
til at æresrelatert vold handler om overgrep mot et individ som
har «vanæret», eller som det fryktes kan vanære, familien. Volden
kan ha som mål å forhindre det noen mener er ærestap, eller å gjenopprette
tapt ære. Eksempler på æresrelatert vold kan være streng sosial
kontroll, trusler, fysisk vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. Disse medlemmer understreker hvor galt
dette æresbegrepet er, og at å endre nettopp den såkalte æreskulturen
er et viktig mål.
Disse medlemmer viser
til at den negative sosiale kontrollen skjer i et system der mange
foreldre og søsken presses til å utøve kontroll over familiemedlemmer
og innta roller som de ikke ønsker. Disse strukturene rammer derfor
hele samfunn, og å endre strukturene vil gjøre alle de involverte
friere. Familiene er en svært viktig del av disse strukturene, og
derfor er det nødvendig med en familiepolitikk som reflekterer nettopp
det.
Disse medlemmer understreker
at det er en stor utfordring for likestillingen – i Norge og globalt
– at kvinner og jenter utsettes for vold i nære relasjoner. Norge
har gjennom tilslutning til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
og gjennom deltakelse i FN, Europarådet, Nordisk ministerråd og
andre internasjonale organer forpliktet seg til å forebygge og bekjempe
vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold
og seksuelle overgrep mot barn. Kjønnsbasert vold kan ta mange former,
som negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
De som rammes av tvang, vold og overgrep, lever med langvarige belastninger.
Dette begrenser også mulighetene deres til å delta i samfunnet gjennom
arbeid, utdanning og frivillig engasjement. Deltakelse er viktig
også for å bygge tilhørighet og tillit i samfunnet. Kampen mot negativ sosial
kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er derfor også en
viktig innsats for inkludering og deltakelse.
Disse medlemmer heier
på de kreftene som utfordrer disse patriarkalske strukturene og
setter problemet ytterligere på dagsordenen. Kampen har foregått lenge,
ledet an av stemmer i ulike minoritetsmiljøer og i kvinnebevegelsen.
Krisesentersekretariatets, Røde Kors’, Selvhjelp for innvandrere
og flyktningers (SEIF) og andres arbeid med disse utfordringene
må berømmes og bygges videre på. Det kreves ytterlige politiske tiltak
for å bekjempe de undertrykkende strukturene i alle miljøer. Man
må støtte opp om organisasjonene som arbeider med dette, og enkeltpersonene
som utfordrer sine miljøer, fordi å endre undertrykkende strukturer
også krever mer politisk handling.
Disse medlemmer vil
understreke at ekstrem kontroll finnes i forskjellige trossamfunn.
Derfor er dette en universell frigjøringskamp for kvinner i alle
kulturer og for barns universelle rettigheter. Mange unge gutter
og menn rammes også hardt av negativ sosial kontroll gjennom arrangerte
ekteskap og sterke forventninger om å etablere heterofile familier,
karrierepress og å innta roller innen en mannskultur de ikke ønsker
å ta del i. Oppgjøret med de undertrykkende strukturene innebærer
derfor også å frigjøre unge menn fra negativ sosial kontroll.
Disse medlemmer mener
ikke hovedproblemet er mangel på prosesser der man søker kunnskap,
og det arbeides på en rekke fronter. Utøvelse av sosial kontroll
finnes i alle samfunnslag og i ulike former. Derfor må man arbeide
bredt i hele samfunnet samtidig som man må arbeide spisset mot de
miljøene der man har kunnskap om at sosial kontroll er et problem.
Disse medlemmer viser
til at det er satt i gang mye viktig arbeid på dette feltet, samtidig
som det ikke er tilstrekkelig. Derfor er det viktig at det bevilges
mer midler til å bekjempe dette samfunnsproblemet. Samtidig er det
avgjørende å også styrke integreringsarbeidet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
bekjempe sosial kontroll og æreskultur ved å utvide ordningen med
minoritetsrådgivere, styrke den flerkulturelle kompetansen i det
offentlige, styrke innsatsen mot omskjæring og tvangsekteskap samt
styrke kvinneorganisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner
i jobb og samfunn.»
«Stortinget ber regjeringen fjerne
kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte som skal gi erstatning
til de som mangler barnehageplass etter at barnet har fylt ett år.»
«Stortinget ber regjeringen satse
på levekårsutsatte områder som trenger bedre bomiljø og levekår.
Groruddalssatsingen og øvrige områdesatsinger er gode eksempler
som må videreføres og utvides til andre byer, bydeler og tettsteder
hvor det er behov.»