Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og
Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen
og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 21. februar 2024,
der det slås fast at det
« ikke [er] tvil om at ressurssituasjonen
har vært krevende for politiet i 2023. I likhet med resten av samfunnet
må de håndtere økende kostnader. Samtidig har de måttet håndtere
økt antall uforutsette oppdrag, blant annet knyttet til den sikkerhetspolitiske
situasjonen».
Komiteen viser til
at brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen deler regjeringens
uttalte mål om at «politiet skal ha gode rammeforutsetninger for
å løse sitt samfunnsoppdrag».
Komiteen har registrert
at politiet i revidert nasjonalbudsjett for 2023 fikk bevilget 550
mill. kroner ut over forslaget til statsbudsjett for 2023, blant
annet for å kompensere for den høye prisveksten, samt at det i nysalderingen
for 2023 ble bevilget ytterligere 734 mill. kroner blant annet for
å dekke merforbruket samme år. Statsbudsjettet for 2024 innebærer
en økning på 500 mill. kroner til politiet, påtalemyndigheten og
PST. I svarbrevet fra statsråden til komiteen er det også omtalt
at regjeringen 14. februar 2024 gikk ut med at
«regjeringen vil foreslå en budsjettøkning
på 635 mill. kroner til politiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2024 for å kunne håndtere ekstraordinære pensjonsutgifter, drift
av IT og opprettholdelse av politibemanningen».
Komiteen merker
seg at regjeringen har igangsatt en områdegjennomgang av økonomistyringen
og budsjettsituasjonen i politiet. Den oppdaterte kunnskapen om
eventuelle behov vil kunne bidra inn i grunnlaget for vurderingene
i forbindelse med framtidige budsjettvedtak.
Komiteens medlemmer
fra Høyre deler forslagsstillernes bekymring for nedbyggingen
av politiet.
Disse medlemmer er
bekymret for budsjetteringen og økonomistyringen i etaten sett i
lys av at regjeringen 14. februar 2024 gikk ut med at de vil foreslå
en budsjettøkning på 635 mill. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2024 for å kunne håndtere ekstraordinære pensjonsutgifter,
drift av IT og opprettholdelse av politibemanningen.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 la inn 400 mill.
kroner ekstra ut over regjeringens forslag for å kunne ansette de
nyutdannede politistudentene. Forutsetningen for dette var at regjeringens
budsjett i utgangspunktet var realistisk.
Selv om disse medlemmer deler
forslagsstillernes bekymring for politiets budsjettsituasjon, kan
behandlingen av revidert budsjett ikke forskutteres. Denne saken
må sees i sammenheng med budsjettbehandlingen når den kommer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til den svært krevende ressurssituasjonen
politiet nå opplever. Disse medlemmer registrerer
at statsråden i sitt svarbrev av 21. februar 2024 uttrykker at politiet
over tid har stått i en krevende ressurssituasjon.
Disse medlemmer viser
videre til at nedbyggingen av norsk politi nå har gått så langt
at Politiets Fellesforbund har anbefalt at det ikke tas inn nye
politistudenter til neste kull på Politihøgskolen, fordi en konsekvens
av nedbyggingen av politiet er at svært få politistudenter ansettes
som politibetjenter etter endt studium. Disse
medlemmer vil understreke at det er svært oppsiktsvekkende
at en fagforening uttaler seg på denne måten og kommer med et slikt
forslag, hvilket illustrerer alvoret i situasjonen. Disse medlemmer mener denne situasjonen
må adresseres, da det er avgjørende for å styrke politiets kapasitet
og beredskap at det er tilstrekkelig med utdannede politifolk til
å dekke bemanningsbehovet. Disse medlemmer vil
herunder vise til den prekære situasjonen i vårt naboland Sverige, hvor
det umiddelbare behovet for økt politikapasitet ikke kan dekkes,
dels som følge av at det de seneste årene ikke har blitt utdannet
tilstrekkelig med politibetjenter til å dekke dagens behov. Disse medlemmer vil på det sterkeste
advare mot en tilsvarende utvikling i Norge. Det fremmes på denne
bakgrunn forslag om at politistudenter som består utdannelsen, skal
garanteres jobb som politibetjent etter endt utdannelse.
Disse medlemmer vil
med tyngde fremholde at nedbyggingen av politiet skjer på et tidspunkt
hvor samfunnsutviklingen og utviklingen i det sikkerhetspolitiske
verdensbildet tilsier at politiet bør styrkes og prioriteres. Disse medlemmer mener det er av avgjørende
betydning at man i dagens situasjon ikke svekker og bygger ned politiets
kapasitet, men tvert imot styrker bemanningen og beredskapen. Slik disse medlemmer ser det, må det umiddelbart
på plass en styrket finansiering av politiet for å stanse den nedbyggingen
av politikapasiteten som nå pågår, og sikre en styrking av politiets
bemanning og beredskap.
Disse medlemmer viser
til at finansministeren i forkant av revidert nasjonalbudsjett for
2023 forskutterte en styrking av helsevesenets budsjetter, og at
det med dette kom et styringssignal til helsevesenet om at de før
vedtagelsen av det reviderte budsjettet kunne gå ut over eksisterende
budsjettrammer. Disse medlemmer mener
det nå må gjøres et tilsvarende grep for å forhindre nedbemanning
og nedbygging av den operative kapasiteten til politiet. Det fremmes
på denne bakgrunn forslag om å be regjeringen i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2024 fremme forslag om å øke politiets budsjettrammer
med inntil 1,15 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
politiet vet best hvordan ressursene bør fordeles, og det foreslås
derfor at 1 mrd. kroner av handlingsrommet disponeres fritt og 150
mill. kroner øremerkes til innsats mot ungdoms- og gjengkriminalitet.
Disse medlemmer har
merket seg regjeringens foreslåtte økning i politiets budsjett på
635 mill. kroner, som ble annonsert den 14. februar 2024. Dette
er også omtalt i statsrådens svarbrev til det foreliggende representantforslaget. Disse medlemmer merker seg at det i svarbrevet
er oppgitt at disse midlene skal dekke ekstraordinære pensjonsutgifter,
drift av IT og opprettholdelse av politibemanningen. Dette innebærer
slik disse medlemmer ser det, at de
nevnte midlene skal dekke utgifter til pensjon og IT samt stanse
den systematiske nedbyggingen av politiets kapasitet og bemanning.
Dette vil da ikke medføre noen økning av politiets bemanning og
beredskapsevne, og kan følgelig ikke betegnes som en styrking av
politiet.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at politistudenter som fullfører utdannelsen på Politihøgskolen,
er garantert jobb som politibetjent etter endt utdannelse.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fremme forslag om å øke politiets
budsjettramme med inntil 1,15 mrd. kroner, hvorav 150 mill. kroner
øremerkes til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet.»