Følgeforskning
Komiteen vil understreke
at det fra flere aktører på feltet pekes på behov for mer kunnskap
om hvordan behandlingslengde og innhold påvirker kvaliteten i TSB. Komiteen mener at dette må tas på alvor,
og vil be om at det i omleggingen av TSB i Helse Sør-Øst igangsettes
følgeforskning med mål om å utvide kunnskapsgrunnlaget som grunnlag
for videre utvikling av tjenesten. Det er naturlig å ha en dialog
med eksisterende fagmiljø i og utenfor spesialisthelsetjenesten
og brukerorganisasjonene om hvilke indikatorer det er naturlig å følge
opp.
Komiteens
flertall, alle unntatt medlemmet fra Pasientfokus, fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av
tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti er positive til at det settes
i gang følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB
og integrert ettervern, men vil understreke at regjeringen gjør
ting i feil rekkefølge. Først legges det ned behandlingstilbud og
kortes ned i behandlingslengde, deretter skal det undersøkes hvordan
behandlingslengde og innhold påvirker kvaliteten i TSB. Det ville
etter disse medlemmers mening vært mer
fornuftig å ikke legge ned døgnplasser og korte ned behandlingstid
før man er sikker på at det ikke får negativ effekt for pasientene. Disse medlemmer tar ønsket om følgeforskning
og et bedre kunnskapsgrunnlag som et tegn på at også regjeringspartiene
erkjenner at det per i dag ikke er faglig belegg for å si at kortere
behandlingsopphold er bedre for pasienten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at mennesker med rusmiddelavhengighet i snitt lever rundt 15
år kortere enn resten av befolkningen. Samtidig er Norge blant landene
i Europa med flest overdosedødsfall årlig; i 2022 døde 321 mennesker
av overdose i Norge.
Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for representantforslaget er en utvikling der
det legges ned døgnplasser over hele landet, og der flere offentlige,
ideelle og private behandlingssteder legges ned eller må redusere
tilbudet sitt. Flere er også bekymret for om de kan fortsette å
drifte i fremtiden, blant annet fordi anbudene fra helseforetakene
legger opp til en reduksjon i antall døgnplasser. Disse
medlemmer viser til at organisasjoner på rusfeltet samt de
ikke-sosialistiske partiene advarte mot konsekvensene av å avvikle
godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg innenfor rusomsorgen.
Bekymringen var blant annet at avviklingen ville kunne føre til
dårligere og mindre tilpassede behandlingstilbud, mindre valgfrihet
og lengre ventetider.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartiviser
til at ventetiden for døgnbehandling innenfor rus ble kortet ned
under regjeringen Solberg. Når en person er motivert for å bli rusfri,
er det viktig at det finnes et tilgjengelig og godt tilbud uten
lange ventetider.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser
til at pasientgruppen med rusmiddelavhengighet ofte har psykiske
og/eller somatiske lidelser i tillegg til rusmiddelavhengigheten. Disse medlemmer er bekymret for at færre
pasienter får et tilbud tilpasset akkurat deres behov når det nå
skal kuttes kraftig i antall døgnplasser, og når flere ideelle og
private står i fare for å måtte legge ned sine behandlingstilbud
eller redusere antallet plasser på bakgrunn av dette.
Disse medlemmer viser
til at ved behandlingen av Meld. St. 23 (2022–2023) Opplæringsplan
for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024), stilte flertallet
i helse- og omsorgskomiteen seg bak følgende formulering:
«Stortinget ber regjeringen sikre at
det er mulig å velge medikamentfrie behandlingstilbud i rusomsorgen
og i psykisk helsevern.»
Disse medlemmer er
bekymret for at denne muligheten blir borte for stadig flere av
pasientene når fritt behandlingsvalg er avviklet samtidig som flere
private og ideelle aktører må redusere sin kapasitet eller legge
ned tilbudet i sin helhet. Reduksjonen i kapasitet skjer på bakgrunn
av at flere helseforetak ønsker å utføre mer pasientbehandling i
egen regi, men det kan også være et resultat av svak sykehusøkonomi
og en dreining over fra døgnbehandling til mer poliklinisk behandling.
Disse medlemmer viser
til at behandling for rusmiddelavhengighet er et relativt nytt fagfelt,
og at dette kun har vært spesialisthelsetjenestens ansvar siden
2004. Disse medlemmer er bekymret for
at den faglige utviklingen på rusfeltet vil bli skadelidende ved at
mange døgnplasser blir borte, og at behandlingstilbud risikerer
å bli lagt ned.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
og Pasientfokus, viser til at flere av organisasjonene på
rusfeltet, Actis, RIO, Rusfeltets hovedorganisasjon og A-larm, i
kronikken «Fagmiljøene på rusfeltet kan bli rasert på Kjerkhols
vakt» i Dagens medisin 1. mars 2024, advarer om at fagmiljøene på
rusfeltet kan bli rasert. De stiller spørsmål ved påstanden om at
færre langtids døgnopphold kombinert med kortere behandlingstid
er i tråd med den faglige utviklingen på feltet – en påstand som
også gjentas i statsrådens svarbrev til komiteen.
Flertallet viser
til at selv om det er helseforetakene som er ansvarlig for at det
finnet et tilstrekkelig antall behandlingsplasser for ulike pasientgrupper,
kuttes det nå døgnplasser over hele landet innenfor rusomsorg. Flertallet er bekymret over hvilke konsekvenser
denne endringen vil få for mennesker med rusmiddelavhengighet og
deres pårørende. Flertallet er ikke
beroliget av svarene statsråden gir i brevet til komiteen. Stortinget
har tidligere pålagt regjeringen å stanse nedbyggingen av døgnplasser
innenfor psykiatrien. Stortinget fremmet følgende forslag ved behandlingen
av Meld. St. 23 (2022–2023), jf. Innst. 108 S (2023–2024) Opptrappingsplan
for psykisk helse (2023–2024):
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»
«Stortinget ber regjeringen øke antallet
døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger.»
Flertallet viser
til at helseforetakene har fått i oppdrag å prioritere mennesker
med rusmiddelavhengighet. Samtidig begrunnes flere kutt i døgnplasser
med økonomi. Også i avveiningen mellom å tilby poliklinisk behandling
eller døgnbehandling kan økonomi være avgjørende. Flertallet viser
til at anbudet til Helse Sør-Øst RHF alene kan føre til en reduksjon
på nærmere 20 pst. innenfor døgnbehandling. Samtidig skal behandlingstiden
kortes ned.
På denne måten vil kanskje ventetidene holdes
lave fordi flere vil komme inn til behandling raskt, men flere vil
også være ferdig med døgnbehandling tidligere. I anbudet som er
utlyst i 2024, skal ingen behandlingsopphold i utgangspunktet vare
lenger enn ni måneder, men helseforetaket påpeker at det likevel
skal gjøres individuelle vurderinger. Flertallet vil
understreke at det er dårlig økonomi og dårlig for den enkelte pasient
dersom behandlingen som tilbys ikke får ønsket effekt fordi oppholdstiden
er for kort, uavhengig av hvor mange pasienter helseforetaket klarer
å behandle.
På denne bakgrunn
fremmer komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti, og Pasientfokus,
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
stanse nedbyggingen av døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert
rusbehandling (TSB).»
«Stortinget ber regjeringen
foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede behandlingstilbudet
i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og legge frem en framskrivning
av behovet for dag- og døgnbehandling frem mot 2040.»
Flertallet viser
til at flere av brukerorganisasjonene og behandlingsstedene som
har kommet med skriftlige innspill til saken, peker på at tid er
viktig for å bygge relasjoner, opparbeide tillit og kunne jobbe
med psykiske lidelser og bakenforliggende årsaker til rusavhengighet. Flertallet er også bekymret for at ettervernet
ikke er godt nok, og at det for mange er vanskelig å starte et rusfritt
liv utenfor døgnbehandling når ikke ettervernet er på plass. Både
arbeidstrening, botrening og å mestre hverdagen utenfor rusbehandling
er avgjørende for at flere kan holde seg rusfrie over tid.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at personer med rusmiddelavhengighet får tilbud om behandlingstilbud av
lang nok varighet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at pasienter med rusmiddelavhengighet har mulighet til å velge medikamentfrie
og/eller recoverybaserte behandlingstilbud.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke
ettervernet i rusomsorgen gjennom samarbeid med private og ideelle aktører,
sosiale entreprenører og kommunene slik at flere får mulighet til
arbeidstrening og annen aktivitet etter rusbehandling og rehabilitering.»
Komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti,
og Pasientfokus, viser til at kvinner i rusmiljø er blant
de mest voldsutsatte gruppene i samfunnet. Flere studier viser at
kjønnsdelt behandling der det legges til rette for kvinnefellesskap
som bygger på en rusfri identitet, gir gode behandlingsresultater.
NOU 2023:5 Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen
av kjønn for helse peker på dette. Helsedirektoratet anbefaler også
kjønnsspesifikk behandling og oppfølging. Flertallet er
bekymret for at kvinner kan la være å oppsøke hjelp og behandling
i frykt for å møte en voldsutøver, eller fordi det er belastende
og retraumatiserende å ikke kunne skjerme seg fra menn under behandling. Flertallet er videre bekymret for at
egne behandlingstilbud for kvinner med rusmiddelavhengighet kan
forsvinne når antallet døgnplasser reduseres kraftig. Den ideelle
stiftelsen Kvinnekollektivet Arken er blant behandlingsstedene som
har et eget tilbud for kvinner, og som er bekymret for at de må
legge ned eller redusere driften som følge av Helse Sør-Øst RHF
sitt reduserte anbud.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at det finnes egne behandlingstilbud for kvinnelige pasienter
med rusmiddelavhengighet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ønsker å understreke viktigheten av
å styrke tilbudet innen rusbehandling. Disse
medlemmer støtter forslagene som fremmes av flertallet, men
vil påpeke at det for Fremskrittspartiet ikke er nok å bare stanse
nedbyggingen – man bør faktisk øke antall døgnplasser slik at alle
får den helsehjelpen de trenger.
Disse medlemmer viser
til artikkelen «St. Olav må kutte: – Dette slo ned som en bombe»
i Adresseavisen mandag 8. april, hvor det fremgår at St. Olavs hospital
må kutte 200 mill. kroner i 2024. Adresseavisen skriver:
«I februar ble ansatte ved Nidelv distriktspsykiatriske
senter (DPS) på Tiller innkalt til allmøte. Der fikk de vite at
døgnavdelingen på Tiller kan bli nedlagt og flyttet til Nidaros
DPS på Østmarka. Det kan ende med at 24 døgnplasser blir redusert
til 19.»
Disse medlemmer viser
til at innføringen av journalsystemet Helseplattformen har gitt
store ekstrakostnader og bidratt til milliardunderskudd to år på
rad. Disse medlemmer er enige med verneombudet
ved St. Olavs hospital som i artikkelen sier at det er et paradoks
at det brukes milliarder på Helseplattformen samtidig som det skal
spares 40 mill. kroner innen psykisk helsevern ved St. Olavs hospital.
Disse medlemmer mener
at avvikling av fritt behandlingsvalg har gitt katastrofale følger
for pasientbehandling innenfor rus og psykiatri. Tilbud legges ned, og
antall døgnplasser reduseres – dette går utelukkende utover pasienter
som har behov for helsehjelp. Disse medlemmer synes
det er synd at regjeringens kamp mot private aktører synes viktigere
enn å faktisk gi den enkelte med rusmiddelavhengighet eller psykiske
problemer den hjelpen de trenger. Disse medlemmer erkjenner
at hvert individ er ulikt og har behov for ulike tilbud. Det sørget
fritt behandlingsvalg for.
Disse medlemmer viser
til egen merknad i Innst. 11 S (2023–2024):
«Disse medlemmer viser videre til Stiftelsen
Fekjær, som i 2021 ble organisert i to døgnenheter og utvidet til 30
døgnplasser på grunn av fritt behandlingsvalg. Fra 1. januar 2024
blir antall døgnplasser redusert til 20 døgnplasser. Disse plassene
er en del av en avtale med Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser
til at det allerede er svært lang ventetid, og kapasiteten til Fekjær
er på 34 døgnplasser, slik at de har kapasitet til flere enn de
20 plassene. Som følge av reduksjonen fra 2024 blir ventelistene
enda lenger, fagmiljøet mindre og det blir krevende å rekruttere
spesialister. Disse medlemmer mener de mange eksemplene på hvordan
avviklingen av fritt behandlingsvalg slår negativt ut, er talende
for hvorfor regjeringen bør reversere avviklingen. Disse medlemmer
er svært bekymret for alle de brukerne som vil bli rammet av denne
beslutningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
300 mill. kroner til tilskudd for rus og psykisk helsevern gjennom
fritt behandlingsvalg.»
Videre viser disse medlemmer til
nedleggelsen av Vitalis Helse i Kragerø, som var tragisk for Kragerø
og for pasientgruppa det gjaldt. Årsaken var at regjeringen fra
1. januar 2023 fjernet ordningen med fritt behandlingsvalg. Komiteens
medlem Bård Hoksrud fra Fremskrittspartiet uttalte da til Varden
at pasienter innen rus og psykiatri mister behandling og blir satt
i en voksende helsekø. Resultatene ser vi i form av stadig lengre
ventelister innenfor alle behandlingsområder.
Disse medlemmer viser
videre til forslag fra Fremskrittspartiet i Dokument 8:19 S (2021–2022),
Representantforslag om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for
vern mot og behandling av alvorlig psykisk syke personer. Disse medlemmer mener endringene i psykisk
helsevernloven i 2017, der man gikk inn for krav om manglende samtykkekompetanse
for tvungent psykisk helsevern, kan ha hatt negative konsekvenser. Disse medlemmer mener tvang kan være
et viktig verktøy i psykisk helsevern, både for å verne psykisk syke
mot å påføre seg selv skade, for å ivareta samfunnsvernet og for
å sikre at mennesker med tunge psykiske lidelser får behandling
og oppfølgning.
Disse medlemmer viser
til at krav om manglende samtykkekompetanse for tvunget psykisk
helsevern var omstridt før det ble innført. Flere høringsinstanser pekte
på at det å innføre en modell der pasienter med en alvorlig psykisk
lidelse lettere kan nekte å ta imot behandling fra psykisk helsevern,
kunne få alvorlige helsemessige konsekvenser for pasientene. Det
ble advart om at forslaget kunne føre til at noen pasienter kom
senere i gang med behandling dersom helsetjenesten ikke lyktes med
annen oppfølging på frivillig basis.
Disse medlemmer viser
til den store nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien de siste
tredve årene. I 1990 fantes det 7 745 døgnplasser i psykiatrien, mens
det i 2021 var 3 649 plasser. Ifølge en rapport fra SIFER, Sikkerhetspsykiatri
i Norge 2019 - en statusrapport, har det fra 2002 til og med 2021
blitt 2 151 færre døgnplasser i voksenpsykiatrien. Disse
medlemmer ser på nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien med
stor bekymring. Mange psykisk syke som trenger oppfølging og behandling,
får ikke behandlingen de trenger. Disse medlemmer mener
det skaper rettssikkerhetsmessige utfordringer når mennesker som
er en fare for seg selv eller andre, ikke får tilstrekkelig oppfølgning.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende å oppskalere behandlingskapasiteten for å møte
den økende etterspørselen av rusbehandlingstjenester.
Disse medlemmer minner
om behandlingen av Dokument 8:130 S (2019–2020), Representantforslag om
kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus-
og psykisk liding (ROP), jf. Innst. 243 S (2020–2021), hvor Fremskrittspartiet
støttet de nåværende regjeringspartiene i en rekke forslag som blant annet
ba regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i
psykisk helsevern, gjennomgå tilgjengelig kapasitet og behov innen
psykisk helsevern med sikte på å øke døgnkapasiteten i tråd med
behovet samt foreta en gjennomgang av utskrivningspraksis innenfor rus-
og psykisk helsevern.
Disse medlemmer stiller
seg undrende til den manglende oppfølgingen av anmodningsvedtakene
fra representantforslaget som Fremskrittspartiet ga sin tilslutning
til, jf. Innst. 243 S (2020–2021).
Disse medlemmer viser
til den brede politiske enigheten om behovet for økt satsing på
behandlingstilbudet, men som ikke synes å være like viktig for disse partiene
i 2024.
I lys av det ovennevnte vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om endringer i lovverket angående samtykkekompetanse innenfor
rusbehandling.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
snarest utvide antall døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert
rusbehandling.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at tilbudet til ruspasienter ikke bør bestemmes av uforutsigbare
anbudsprosesser styrt av helseforetakene. Over flere år har krav
i anbudene redusert antall plasser og skapt press på tilbudet hos
ideelle aktører. Samtidig har statsråden vært svært tydelig på forventningen
om at sykehusene skal prioritere psykisk helse og rus. Disse medlemmer mener dette viser at
dagens styring av sykehusene ikke er god, og at det er nødvendig
med en helhetlig reform av helseforetakene, som sikrer bedre politisk
styring.
Disse medlemmer mener
det også er uheldig at den pågående anbudskonkurransen ikke er forbeholdt ideelle
aktører, og at kravene i konkurransegrunnlaget, som i praksis betyr
hundre prosent belegg og etterskuddsbetaling, særlig rammer viktige
fagmiljøer og små og mer sårbare ideelle aktører.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Pasientfokus viser til at statsråden i sykehustalen 16. januar
2024 trakk fram psykisk helse og rus som viktige satsingsområder
for regjeringen. Dette er ikke første gang en helse- og omsorgsminister
har satt psykisk helse og rusbehandling høyt på dagsordenen. Til
tross for dette har antallet døgnplasser innenfor disse områdene
blitt redusert de siste 15 årene. Disse medlemmer mener
det er behov for å stanse nedbyggingen av døgnplasser innenfor tverrfaglig
spesialisert rusbehandling (TSB), og viser til at Stortinget i Opptrappingsplan
for psykisk helse (2023–2033) fattet et liknede forslag uten at
det så langt har ført til stans av nedbyggingen av plasser innenfor
psykisk helsevern. Disse medlemmer påpeker
at med helseforetaksmodellen blir verken befolkningen eller de ansatte
hørt, og foretaksstyrene treffer vedtak på tvers av politiske prioriteringer
når kuttforslag behandles i styrerommene. Dette er noe av grunnen
til at det, til tross for lovnader fra statsråden om at mennesker
med rusmiddelproblemer skal ha et godt behandlingstilbud, tilgjengelig
hjelp av høy kvalitet og mulighet til å medvirke i egen behandling,
legges ned døgnplasser over hele landet.
Disse medlemmer viser
til høringsinnspillet til komiteen fra FO Vestland:
«Regjeringa kan blant anna følge opp
med er å erstatte Innsatsstyrt finansiering (ISF) med rammefinansiering
som Sjukehusutvalet foreslo i mars 2023. ISF heng ikkje med i dagens
teknologiske utvikling som endrar både bemanningsbehov og behandlingsprinsipp,
og som bidrar til å forsterke dei økonomiske utfordringane som sjukehusa
opplever.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts representantforslag om gjennomgang
og avvikling av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten,
Dokument 8:180 S (2021–2022), jf. Innst. 416 S (2021–2022), og forslag
i samme sak om å erstatte innsatsstyrt finansiering med full rammestyrt
finansiering innen poliklinisk psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling. Innsatsstyrt finansiering (ISF) ble
innført i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
under regjeringen Solberg i 2017, til tross for advarsler fra fagfolkene.
Resultatet har vært at ansatte har måttet bruke mye av tiden sin
på administrative oppgaver og koding av pasientene, og at tilbudet
til pasienten er blitt dårligere. Dette medlem påpeker
at styringsform og finansieringsmodell har direkte innvirkning på
tilbudet til pasientene.
Dette medlem minner
om at det går et viktig skille mellom de ideelle private aktørene
og de kommersielle private aktørene i helsetjenestene. For de kommersielle
aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet for å gå inn i
velferden. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle aktører, som
driver non-profitt. I januar 2024 lyste Helse Sør-Øst ut anbudskonkurranse innenfor
tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Konkurransen ble ikke
reservert for ideelle, som først forespeilet, men ble også åpnet
for kommersielle aktører. De kommersielle har ofte store økonomiske
muskler og skal her få konkurrere mot ideelle rusinstitusjoner som
har vært et mangfoldig supplement til offentlige tilbud.
Dette medlem viser
til Kvinnekollektivet Arken sitt høringsinnspill til komiteen:
-
Anbudsrunden
i Helse Sør-Øst bør reserveres for ideelle aktører. De ideelle har
ressurser og kapasitet til å dekke behovet innen TSB. De har gjennom
de siste ti årene bygget opp kompetanse på området.
-
Kvalitet bør vektlegges tyngre enn økonomi.
I det nåværende anbudet vektlegges økonomi tyngst. Dette kan gå utover
kvaliteten i rusbehandlingen og gjøre at man fokuserer på å presse
prisene heller enn å øke kvaliteten i rusbehandlingen.»
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan skriver i
sitt høringsinnspill til komiteen:
«Anbudsrunden i Helse Sør-Øst bør reserveres
for ideelle aktører. De ideelle har ressurser og kapasitet til å dekke
behovet innen TSB. De har gjennom de siste ti årene bygget opp kompetanse
på området.»
Dette medlem støtter
innspillet fra Arken og Actis og viser videre til Rødts representantforslag
om å reservere anbud for ideelle aktører, Dokument 8:136 S (2023–2024).
Anbudsprosessen i Helse Sør-Øst har skapt bekymring for at ideelle
klinikker, herunder Arken, som er landets eneste behandlingssted
kun for kvinner, kan bli nødt til å legge ned tilbudet. Når kommersielle
aktører med store økonomiske muskler får konkurrere mot ideelle
aktører, viser det behovet for å holde profittmotivet ute av helsetjenestene
våre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen understreker at de regionale helseforetakene
ikke planlegger for en underkapasitet innen døgnbehandling. Det
pågår etter statsrådens oppfatning ikke noen nedbygging av døgnplasser
innen TSB som gir grunn til å fatte vedtak som foreslått i representantforslaget.
Statsråden påpeker at det er stilt krav om at de regionale helseforetakene
skal sørge for høyere døgnaktivitet innen psykisk helsevern i 2024
enn i 2023, men at det ikke er bedt om tilsvarende økning av døgnkapasiteten
innen rusbehandling. Disse medlemmer mener
at verken døgnplasser innen psykisk helsevern eller rusbehandling
bør reduseres. I Finnmark foreslår Helse Nord RHF å legge ned 6
av 14 døgnplasser innen TSB. Dette innebærer en reduksjon på 43 pst.
av døgnplassene i Finnmark. Disse medlemmer mener
dette er forslag som må stanses og reverseres. Antall døgnplasser
må opprettholdes, og tilbudet må videreutvikles og utvides.
Disse medlemmer vil
understreke at det er viktig at pasienter med rusmiddelavhengighet
får tilbud om behandling av lang nok varighet for at behandlingen
skal ha hensikt. I tillegg er det viktig at antall kortidsinnleggelser
økes for å forhindre tilbakefall.
Komiteens medlem
fra Pasientfokus mener de to avrusningsplassene som Finnmark
hadde inntil mai 2023 bør gjenopprettes, for de fungerte godt. Avrusning
skal skje i enheter med kompetanse på rus og avhengighetslidelser,
og da må flere avrusningsplasser bygges opp i de enhetene som har
nødvendig kompetanse innenfor dette fagfeltet. Personer som trenger
avrusning, må få plass ved riktig behandlingssted.
Dette medlem er
enig med forslagsstillerne i at medikamentfrie behandlingstilbud
ikke må legges ned, men at de må videreføres og videreutvikles. Dette medlem mener arbeidet med å sikre
god implementering av medikamentfrie behandlingstilbud må fortsette.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus er enige med forslagsstillerne
i at ettervernet bør styrkes gjennom samarbeid med private og ideelle
aktører, sosiale entreprenører og kommunene, slik at flere får mulighet
til arbeidstrening og annen aktivitet etter rusbehandling og rehabilitering.
I tillegg bør ideelle behandlingstilbud for rusavhengige sikres
stabile og langsiktige rammevilkår.