Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Anette Trettebergstuen
og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander
Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen,
fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy
André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til
Representantforslag 71 S (2023–2024) fra representanter fra Sosialistisk
Venstreparti om en rausere pleiepengeordning. Forslaget går ut på
å øke inntektsgrensen for personer som mottar pleiepenger før pleiepenger
avkortes og å endre loven slik at alle som mottar pleiepenger i
tilfeller hvor barnet dør får beholde pleiepengene i opptil tre
måneder uavhengig av hvor lenge vedkommende har mottatt pleiepenger.
Komiteen viser til
statsrådens vurdering av forslaget. Statsråden uttaler at det at
representantene hevder at det er en inntektsgrense på 10 000 kroner
ved mottak av pleiepenger før avkorting, og at de ønsker at denne
økes og G-reguleres, må bero på en misforståelse. Statsråden skriver
at pleiepenger beregnes som sykepenger og gis med 100 pst. av beregningsgrunnlaget inntil
seks ganger grunnbeløpet, at dette innebærer at mottaker får erstattet
det vedkommende taper av arbeidsinntekt, og at det ikke er noen
inntektsgrense eller fribeløp knyttet til denne ytelsen slik som
ved uføretrygd. Statsråden skriver videre at når mottaker av pleiepenger
gjenopptar arbeid eller får pensjonsgivende inntekt, skal pleiepengene
avkortes tilsvarende, slik som for sykepenger, og at det er den
inntekten som bortfaller som erstattes av ytelsen. Uten en slik
regulering ville vedkommende fått dobbeltkompensasjon.
Komiteen viser til
at statsråden mener at pleiepenger er en inntektserstatningsordning
for yrkesaktive som har omsorg for et barn som på grunn av sykdom trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie, og at ordningen med fortsatt rett
til pleiepenger i en viss periode etter barnets død dermed ikke
er en stønad knyttet til sorgen over å ha mistet et barn, men at
den er knyttet til behovet for en overgangsperiode før gjenopptak
av arbeid og at differensieringen på stønadslengden speiler nærheten
til arbeidslivet.
Komiteen viser til
at statsråden mener at mottak av pleiepenger gir samme rett til
sykepenger som arbeidsinntekt, og at foreldre som ikke er i stand
til å arbeide i lengre tid etter et dødsfall, har rett på sykepenger.
Statsråden skriver til slutt at hun mener at reglene for pleiepenger
ved barns død er gode og treffende ut fra intensjonen med ordningen,
og at pleiepengeordningen ble kraftig utvidet i perioden 2017–2019,
og at en evaluering som ble lagt frem av Oxford Research i 2022
viser at ordningen fungerer godt.
Komiteen viser for
øvrig til statsrådens uttalelse.
Komiteen viser til
at det har kommet inn ett skriftlig innspill til forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i dag kan
mottakere av pleiepenger kun tjene inntil 10 000 kroner før pleiepengene
blir avkortet. Denne grensen har vært lik i mange år. Mottar man
pleiepenger, kan man ikke stå i jobb, men barns pleiebehov endrer
seg i løpet av uker og år. Disse medlemmer ser
at mange foreldre ønsker å bidra til oppgaver som gjerne honoreres
eller lønnes, men må i dag takke nei fordi inntektsgrensen er så lav. Disse medlemmer mener at en økt inntektsgrense
vil gjøre at foreldre kan ta på seg flere samfunnsnyttige oppgaver
og opprettholde noe kontakt med arbeidsliv, organisasjonsliv og
lignende som kan gjøre det enklere å komme tilbake i jobb senere.
Disse
medlemmer viser til høringsinnspill fra Løvemammaene som understeker
viktigheten av å øke inntektsgrensen til 0,4 G. Disse
medlemmer ønsker å understreke at på tross av statsråden svar,
har ikke Løvemammaene misforstått sin egen situasjon.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke inntektsgrensen
for personer som mottar pleiepenger, før pleiepenger avkortes, til
å tilsvare den til enhver tid gjeldende inntektsgrensen for uføre,
som i dag er 0,4 G. Inntektsgrensen gjelder for hvert kalenderår
og justeres ut fra endringer i folketrygdens grunnbeløp.»
Disse medlemmer viser
til at mottakere av pleiepenger som kun har vært i ordningen i mindre
enn tre år, mister støtten etter bare 30 stønadsdager dersom barnet
dør, i motsetning til opptil tre måneder for de som har mottatt
støtte lenger. Dette oppleves som svært sårt, og de fleste blir
sykemeldt i den samme perioden.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre folketrygdloven
slik at alle som mottar pleiepenger i tilfeller hvor barnet dør, får
beholde pleiepengene i opptil tre måneder uavhengig av hvor lenge
vedkommende har mottatt pleiepenger, i stedet for at enkelte kun
får beholde pleiepenger i opptil 30 stønadsdager som i dag.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i 2019
fikk gjennomslag for å gjøre pleiepengeordningen mer fleksibel. Disse medlemmer er fornøyde med de endringer Fremskrittspartiet
fikk gjennom da. Selv om disse medlemmer er
fornøyde med de endringer som kom i 2019, er det fortsatt noen hull
i regelverket. Disse medlemmer er gjort
oppmerksomme på at Nav tolker regelverket for pleiepenger for en
utviklingshemmet person over 18 år veldig strengt. Det er stilt
krav til at barn over 18 år med utviklingshemming også må være døende.
Samtidig vil disse medlemmer påpeke
at ikke alle kommuner har gode bo- og omsorgstilbud på plass for
de som er utviklingshemmet, pleietrengende og ikke døende.
Disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjøre de nødvendige endringer i reglene for pleiepengeordningen
for utviklingshemmede personer over 18 år, slik at foreldre kan motta
pleiepenger, uten at barnet er døende, hvis ikke kommunene har et
godt omsorgstilbud å tilby.»