Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard
Linge, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss,
fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Hilde Marie Gaebpie
Danielsen, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget som omhandler
å endre naturmangfoldloven § 35 om nasjonalparker til å inkludere
bynasjonalparker. Komiteen viser til
at Naturmangfoldloven har fem vernekategorier der det overordnede
formålet alltid er å ta vare på ulike former for naturverdier. Vernekategoriene
naturreservat, landskapsvernområde og nasjonalpark har blitt brukt
til å bevare flere bynære naturområder, og noen av disse er betydelige
arealer. Formålet med å opprette nasjonalparker i Norge er først og
fremst å bevare større naturområder med særegne eller representative
økosystemer, og som er uten tyngre naturinngrep.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at kommunene
tar vare på grønne og blå lommer innenfor bebygde arealer i byer
og tettsteder. Disse medlemmer påpeker
at dette bør gjøres gjennom plan- og bygningsloven og eksisterende
bestemmelser, ikke ved å lage enda en vernekategori.
Disse medlemmer viser
til at også eksisterende vernekategorier har blitt brukt til å bevare
flere bynære naturområder. Dette er også årsaken til at Biomangfoldlovutvalget
i sin tid ikke foreslo en egen bestemmelse om bynasjonalparker i
naturmangfoldloven. Disse medlemmer viser
til at Ladehalvøya består av betydelig bebygd areal i form av industri,
næringsliv og boliger. Disse medlemmer viser
til brev av 8.februar 2024 fra klima- og miljøministeren, der statsråden
er i tvil om det er riktig å anse slike områder som «særegne økosystemer
eller landskap». Disse medlemmer viser
til at det finnes 2 300 statlig sikrede friluftslivsområder, og
24 av disse statlig sikrede områdene ligger i Trondheim, hvorav
3 på Ladehalvøya.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne vil trekke fram at det overordnede målet med å opprette
nasjonalparker er å bevare større naturområder med særegne eller
representative økosystemer, og som er uten tyngre naturinngrep.
Naturområder nært byer har ofte svært stor verdi for byens innbyggere.
Tap av natur i disse områdene er dermed et tap av biologisk mangfold
og et tap av viktige friluftsarealer. Bynære områder er ofte svært
aktuelle for utbyggingsprosjekter. Dette gjør at bynær natur ofte
er under et stort press for utbygging. Dette gjør det viktig å få
på plass et eget vern av disse områdene, selv om de er i nærheten
av tyngre naturinngrep i form av byutvikling.
Disse medlemmer viser
til at både Sverige og Finland har bynasjonalparker. Disse medlemmer påpeker at Sverige var
tidlig ute med å etablere bynasjonalparken Kungliga Djurgården i
Stockholm, som ble opprettet i 1995. Denne parken var verdens første
nasjonalpark i sitt slag. Den strekker seg over flere øyer i den østlige
delen av byen og omfatter både naturlige skoger og parkområder,
historiske bygninger, museer og slott (inkludert Kungliga slottet). Disse medlemmer viser til at Finland
fikk sin første bynasjonalpark i Tavastehus i 2001, og har i dag
ti bynasjonalparker totalt.
Disse medlemmer mener
bynasjonalparkene er gode eksempler på hvordan naturvern kan integreres i
urbane områder. Bynasjonalparker er ikke bare viktige for bevaring
av biologisk mangfold og naturlige økosystemer, men de spiller også
en rolle i å forbedre livskvaliteten i byene ved å tilby tilgjengelige
grøntområder for rekreasjon og avslapning.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å endre naturmangfoldloven
§ 35 om nasjonalparker til å inkludere bynasjonalparker, som er
særegne eller representative økosystemer eller landskap selv om
det har skjedd tyngre naturinngrep i form av byutvikling.»