Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 79 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen om endringer i jernbanereformen. Komiteen viser også til statsrådens brev av 19. februar 2024. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen merker seg at forslaget er tredelt og omhandler endring av ansvarsfordelingen i jernbanesektoren. Forslagsstillerne ønsker en utredning av om Jernbanedirektoratets oppgaver kan overflyttes til departementet, opprettelse av et eget utbyggingsselskap på jernbane etter modell av Nye Veier AS og større finansiell handlefrihet for Norske Tog for anskaffelser av materiell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å legge til rette for en fremtidsretta jernbane som gir gode, trygge og miljøvennlige transportalternativ til våre innbyggere og til næringslivet. Konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering er ikke svaret på hvordan dette blir oppnådd.

Flertallet er av den oppfatning at Høyre og Fremskrittspartiets jernbanereform førte til uklare ansvarsforhold og en organisering som ikke fremmet effektiv drift. Jernbanereformen var en ideologisk betinget reform der konkurranse og privatisering i seg selv var antatt å skulle drive jernbanen fremover. Det har vist seg å ikke virke.

Flertallet er opptatt av å stadig utvikle norsk jernbane. Begrunnelsen for representantforslaget er behovet for endringer og justeringer etter jernbanereformen.

Flertallet er enig i at dette behovet fortsatt er til stede, men ikke i den retning representantforslaget antyder, som er å iverksette mer av det som har vist seg å ikke fungere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at mange var enige i at det var en uklar ansvarsfordeling i jernbanesektoren og altfor lite kundefokus før regjeringen Solbergs jernbanereform. Både Jernbaneverket, Flytoget og NSB pekte på løsninger som lå tett opp til reformen som ble vedtatt. Jernbanereformen har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go-Ahead og Vy tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsfor-bedringene er en direkte følge av konkurransen. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende. Jernbanereformen bidro både til et bedre togtilbud for passasjerene og til at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren.

Disse medlemmer er enige i at det er rom for forbedringer i jernbanesektoren, og synes innspillene fra Fremskrittspartiet er interessante. Disse medlemmer er sterkt kritiske til regjeringens løsning, som er å slå alt sammen igjen til en gigantisk statlig organisasjon. Det blir ineffektivt. Disse medlemmer mener at vi trenger flere aktører, og vil åpne flere jernbanestrekninger for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig har gjennomgangen av sektoren vist at det er behov for tydeligere insentiver i avtalene mellom de ulike aktørene.

Disse medlemmer vil komme tilbake til videreutviklingen av jernbanesektoren i forbindelse med vårens behandling av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev og registrerer at regjeringen er negativ til konkurranse om å finne de beste løsningene for utbygging og drift av jernbanen, og at regjeringen ikke anerkjenner behovet for å forenkle beslutningsstrukturen for å gi Samferdselsdeparte-mentet et mer helhetlig ansvar for utviklingen i sektoren.

Disse medlemmer mener at erfaringene fra veisektoren med Nye Veier AS viser at man ved å gjøre bruk av målestokkonkurranse kan få mer jernbane for pengene som investeres, samt raskere gjennomføring. Disse medlemmer mener at erfaringene fra InterCity-utbyggingen over tid viser et behov for nytenkning og et større mangfold av mulige løsninger.

Disse medlemmer mener det er et behov for klargjøring av ansvar og, ikke minst, for å flytte ressurser fra saksbehandling til vedlikehold og investering i sektoren. Det er i tillegg, med dagens struktur, en noe uklar ansvarsfordeling mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane Nor. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at oppgavene gitt til Jernbanedirektoratet bør løses av departementet selv, noe som vil frigjøre ressurser og tydeliggjøre ansvarsfordelingen på en klarere måte enn dagens struktur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med følgende momenter for en enklere struktur og mer konkurranse om å løse jernbanens oppgaver:

• a. En utredning av hvorvidt Jernbanedirektoratets oppgaver kan overføres Samferdselsdepartementet

• b. Det etableres en infrastrukturkonkurrent til Bane Nor, herunder vurderes etablering av en fast struktur for jernbane hos Nye Veier AS.

• c. Norske tog gis større finansiell frihet til selv å kunne anskaffe kundetilpasset materiell tilpasset tog-selskapenes driftskonsept.»